Gå til innhold

Symptomer


Anbefalte innlegg

Madelenemie
Skrevet

Rollefiguren Elling i Ingvar Ambjørnsens bøker "har" muligens det, ikke Ambjørnsen selv, tror jeg.

Hei!

 

Ok, men jeg er ganske sikker på at Gro Dahle sa at hennes forfattervenn Ambjørnsen nok har asperger:-)

 

Skal se om jeg finner hvor hun sa det:-)

  • Svar 56
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • stjernestøv

    22

  • Madelenemie

    8

  • Nicklusheletida

    6

  • Trine

    4

stjernestøv
Skrevet

Hei!

 

Er det ikke veldig mye prating på sånne Dagsentere?

 

Jeg vet ikke så jeg lurer. Men det hadde jeg blitt sliten av, jeg liker være mer for meg selv, jeg kan skrive, jobbe, få unna ting, men snakking og stemmer, andre mennesker, sånn rett forran meg, det er slitsomt.

 

Jeg må jo orke en del sosialt, som feks til helgen og neste helg må jeg orke fester,

men da er det kjekt at jeg orker det fordi jeg får ro og fred her hjemme i dagene mellom.

 

Jeg gjør likevel mange ting,

 

Kanskje er du så tiltaksløs fordi du rett og slett går på medisiner som gjør deg lat.

 

Det er nok lett for andre og meg som ikke går på sånne medisiner å mene ting og gi råd, men jeg vet ikke om det har noen hensikt.

 

Jeg syns egentlig man kan være så lat som man vil, bare man har det ok, men det virker ikke som du har det ok.

 

En forfatter Ambjørnsen, tror han har asperger, er nokså lat og isolert, men fornøyd, samme med Gro Dahle, syns ok, så lenge de er glade selv med det, det er jo en annen sak når man ikke er fornøyd.

 

Tenk om du kunne orket skrive litt, tegne..:-) Da kunne du bare rigget deg til i en god stol, med fotskammel, pledd, pute og med god drikke, kanskje en sånn kopp med snurresugerør rundt:-) og skrevet en bok som heter "stjernestøv", du kunne skrevet alle de snille ordene dine, som gjør så mange glad i deg, en sånn rar bok,

også¨kunne du latet deg med god samvittiget, det ville jeg likt:-)

 

Da skulle jeg spurt om din adresse og sendt deg kjeks og sjokolade med kjærlighet i.

Jo i går var det ganske mange som snakket på dagsenteret, så traff jeg en jeg traff når jeg var innlagt. Ble redd han når jeg var innlagt, han sa så mye rart...var nok psykotisk da. Syns ikke jeg har sagt mye rart og usammenhengene i "psykoser". 

 

Nei jeg er ikke en glad lat person, og det er mulig medisiner spiller inn. Men det trodde ikke psykiateren og NHD mente det var sykdommen...iallefall det at jeg er monoton. Hadde vært kjekt å tegne og skrive, uten medisiner elsker jeg å skrive. Satt oppe om nettene og skrev, har alltid ville skrive bok...bli forfatter. Min drøm. Men tror nok ikke jeg klarer det nå. Tenk å sitte å bare skrive og skrive, savner det  :wub:

stjernestøv
Skrevet

Det er et TV-program, og det meste på TV er bare tull og humbug.

Da kan jeg tåle at det jeg bedriver er tull og humbug, liker Lilli Bendriss. Men hun er svært glamorøs, tror hun lever som i Dynastiet og reiser og får oppleve mye. 

Madelenemie
Skrevet

Jo i går var det ganske mange som snakket på dagsenteret, så traff jeg en jeg traff når jeg var innlagt. Ble redd han når jeg var innlagt, han sa så mye rart...var nok psykotisk da. Syns ikke jeg har sagt mye rart og usammenhengene i "psykoser". 

 

Nei jeg er ikke en glad lat person, og det er mulig medisiner spiller inn. Men det trodde ikke psykiateren og NHD mente det var sykdommen...iallefall det at jeg er monoton. Hadde vært kjekt å tegne og skrive, uten medisiner elsker jeg å skrive. Satt oppe om nettene og skrev, har alltid ville skrive bok...bli forfatter. Min drøm. Men tror nok ikke jeg klarer det nå. Tenk å sitte å bare skrive og skrive, savner det  :wub:

:-)

 

Ja det skjønner jeg:-)

 

Men i hjertet mitt har du skrevet deg inn, det er faktisk litt det en forfatter gjør.

 

Formidler noe ekte, noe enkelt, noe ærlig, noe nakent, noe helt, noe vondt, og slett ikke alltid fins det en løsning.

 

En god bok ender ikke som en Hollywoodfilm, en god bok, rører ved noe i en,

 

slik du har rørt ved meg og fortsetter å røre ved meg, fordi du er det gode enkle og snille menneske som svarer alle med vennlighet alltid.

 

Det er tross alt kanskje det viktigste ved livet, det at vi evner gi hverandre godhet og mot i det vi strever med,

og det klarer du bedre enn noen Stjernestøv å gi,

 

Derfor vil jeg alltid tenke på deg som et menneske som gir andre mye,

ikke minst har du lært meg mye, hva angår raushet, respekt og tålmodighet!

Bare ced at du er sånn som du er akkurat nå:-)

Skrevet

Ok, men jeg er ganske sikker på at Gro Dahle sa at hennes forfattervenn Ambjørnsen nok har asperger:-)

Det blir ikke automatisk sant selv om Gro Dahle påstår det.

Jeg tror hun tar feil hvis hun virkelig mener at Ambjørnsen har AS.

fiskepuddings
Skrevet

Det blir ikke automatisk sant selv om Gro Dahle påstår det.

Jeg tror hun tar feil hvis hun virkelig mener at Ambjørnsen har AS.

 

Han har KOLS.

Skrevet

Han har KOLS.

Jeg vet det, men det har da virkelig ingenting med autisme å gjøre.
stjernestøv
Skrevet

 

Ikke helt "åndenes makt" men de klarsynte han inviterte til hjemmet sitt var ikke akuratt overbevisende, mulig de tar opp wifi signaler med hjernen også, for historien fra google/åndene klarte den klarsynte å gjengi ganske bra :)

 

http://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE61006410/sesong-1/episode-4

Anonymous poster hash: a6563...d9b

 

De der var ikke særlig seriøse og ødelegger for de seriøse :(

stjernestøv
Skrevet

:-)

 

Ja det skjønner jeg:-)

 

Men i hjertet mitt har du skrevet deg inn, det er faktisk litt det en forfatter gjør.

 

Formidler noe ekte, noe enkelt, noe ærlig, noe nakent, noe helt, noe vondt, og slett ikke alltid fins det en løsning.

 

En god bok ender ikke som en Hollywoodfilm, en god bok, rører ved noe i en,

 

slik du har rørt ved meg og fortsetter å røre ved meg, fordi du er det gode enkle og snille menneske som svarer alle med vennlighet alltid.

 

Det er tross alt kanskje det viktigste ved livet, det at vi evner gi hverandre godhet og mot i det vi strever med,

og det klarer du bedre enn noen Stjernestøv å gi,

 

Derfor vil jeg alltid tenke på deg som et menneske som gir andre mye,

ikke minst har du lært meg mye, hva angår raushet, respekt og tålmodighet!

Bare ced at du er sånn som du er akkurat nå:-)

Tusen takk for så mange fine ord, det varmer meg i hjertet  :wub: Kanskje jeg gjør noe godt iallefall da, jeg ønsker å være et godt medmenneske...kanskje jeg klarer det via nettet da for jeg er jo ikke så sosial ellers. 

 

Ja det viktigste i livet er å være gode mot hverandre, det er det som teller. 

 

Foressten du burde skrevet bok, du er klok og klarer å skrive mye. Eller holdt du ikke på med en bok? En barnebok?

Madelenemie
Skrevet

Tusen takk for så mange fine ord, det varmer meg i hjertet  :wub: Kanskje jeg gjør noe godt iallefall da, jeg ønsker å være et godt medmenneske...kanskje jeg klarer det via nettet da for jeg er jo ikke så sosial ellers. 

 

Ja det viktigste i livet er å være gode mot hverandre, det er det som teller. 

 

Foressten du burde skrevet bok, du er klok og klarer å skrive mye. Eller holdt du ikke på med en bok? En barnebok?

Ja stemmer det:-)

 

Min psykiater ville jeg skulle skrive noe seriøst for voksne,

 

men det greier jeg ikke, så jeg skriver noe underfundig for barn istedet, det passer meg bedre ;)

 

Og siden jeg kan tegne litt inni mellom så blir det lettere,

 

Da kan jeg liksom tegne vekk organiseringsvanskene:-) barn ser det overordnede, voksne henger seg opp i det som muligens er feil og kan kritiseres, så med voksne er det mer komplisert, jeg er for enkel på et vis for å skrive for et voksent publikum,

 

jeg har alltid likt barn og selv om jeg er voksen, er jeg voksen på noen måter, barnet titter ut av meg stadig vekk, og her om dagen da jeg tegnet en stubbe  med en hemmelig hule, tittet jeg selv ut bak litt gress ved stubben, jeg smilte liksom til meg selv, og tenkte at jeg lurer meg selv, selv om jeg er tegneren, så er jeg også den som ser, det blir litt som å skrive, man skriver, men ordene ruller som musikk ut, sånn er det også når man tegner, man tegner uten å tenke at man tegner.

Jeg greier ikke forklare det, men det er akkurat som å høre vakker musikk, eller bli trukket inn i vakre farger i et bilde, da fortsetter historien på en måte av seg selv, uten at man gjør annet enn å smile.

Skrevet

Gikk en tur med sønnen min nå men det var ikke lenge, er så rar i kroppen. Har også handlet litt i dag men da ble jeg kjørt, så jeg har nå gjort noe. 

 

En liten tur er bedre enn ingen tur :) Syns du skal bli med når sønnen din spør. Kanskje dere kan lage en avtale. At han tar deg med på en liten tur hver dag.

Skrevet

For meg er det sånn at energien alså den man må ha for å få gjort ting varierer, den er sånn jevnt over langt lavere enn for "normal"befolkningen ,men så kan jeg få en dag eller to med så mye energi at jeg får gjort ting nesten opp til normalen.For så å miste all energi og bare klare det absolutt nødvendigste.

Det lar seg ikke styre av økt aktivitet,trente 5 dager i uka i et par måneder, ble ikke bedre ,gikk tur hver dag i flere uker hjalp ikke det heller.

Så det er bare sånn denne sykdommen er ,tror jeg ,en evig kamp for å fungere sånn noenlunde. Men det er viktig å prøve å gjøre noe for å gi seg selv opplevelser og gleder (vis en kan føle virkelig glede da)for ellers blir livet som du sier bare monotont.

Selv hadde jeg hjelp fra psyk.hjemmetjenesten en gang,de kom en gang i uka med mål om å hjelpe meg å komme i gang med gjøremål og å gå tur.Det gikk en stund før jeg syntes det ble for mye å orke også.

Men du kan jo prøve ,det er jo du som bestemmer hva tiden de er der skal brukes til,mener det vat DPSet som ordnet det.

stjernestøv
Skrevet

Ja stemmer det:-)

 

Min psykiater ville jeg skulle skrive noe seriøst for voksne,

 

men det greier jeg ikke, så jeg skriver noe underfundig for barn istedet, det passer meg bedre ;)

 

Og siden jeg kan tegne litt inni mellom så blir det lettere,

 

Da kan jeg liksom tegne vekk organiseringsvanskene:-) barn ser det overordnede, voksne henger seg opp i det som muligens er feil og kan kritiseres, så med voksne er det mer komplisert, jeg er for enkel på et vis for å skrive for et voksent publikum,

 

jeg har alltid likt barn og selv om jeg er voksen, er jeg voksen på noen måter, barnet titter ut av meg stadig vekk, og her om dagen da jeg tegnet en stubbe  med en hemmelig hule, tittet jeg selv ut bak litt gress ved stubben, jeg smilte liksom til meg selv, og tenkte at jeg lurer meg selv, selv om jeg er tegneren, så er jeg også den som ser, det blir litt som å skrive, man skriver, men ordene ruller som musikk ut, sånn er det også når man tegner, man tegner uten å tenke at man tegner.

Jeg greier ikke forklare det, men det er akkurat som å høre vakker musikk, eller bli trukket inn i vakre farger i et bilde, da fortsetter historien på en måte av seg selv, uten at man gjør annet enn å smile.

Den boken vil jeg kjøpe og gi til nevøen min :)

 

Ja det er noe eget ved det å sitte i sin egen verden og holde på med sitt, det er god medisin. 

stjernestøv
Skrevet

En liten tur er bedre enn ingen tur :) Syns du skal bli med når sønnen din spør. Kanskje dere kan lage en avtale. At han tar deg med på en liten tur hver dag.

Ja det går jo, han spør ganske ofte. Men ikke noe særlig å gå når det høljer ned ute. 

stjernestøv
Skrevet

For meg er det sånn at energien alså den man må ha for å få gjort ting varierer, den er sånn jevnt over langt lavere enn for "normal"befolkningen ,men så kan jeg få en dag eller to med så mye energi at jeg får gjort ting nesten opp til normalen.For så å miste all energi og bare klare det absolutt nødvendigste.

Det lar seg ikke styre av økt aktivitet,trente 5 dager i uka i et par måneder, ble ikke bedre ,gikk tur hver dag i flere uker hjalp ikke det heller.

Så det er bare sånn denne sykdommen er ,tror jeg ,en evig kamp for å fungere sånn noenlunde. Men det er viktig å prøve å gjøre noe for å gi seg selv opplevelser og gleder (vis en kan føle virkelig glede da)for ellers blir livet som du sier bare monotont.

Selv hadde jeg hjelp fra psyk.hjemmetjenesten en gang,de kom en gang i uka med mål om å hjelpe meg å komme i gang med gjøremål og å gå tur.Det gikk en stund før jeg syntes det ble for mye å orke også.

Men du kan jo prøve ,det er jo du som bestemmer hva tiden de er der skal brukes til,mener det vat DPSet som ordnet det.

Ja det er vel noe med den sykdommen som gjør at vi blir sånn, det er slitsomt å fungere normalt. Klarer det ikke, så det begrenser seg hva man kan gjøre iløpet av en dag. Føler meg ganske monoton, men håper det kommer seg. Kan jo ikke være sånn resten av livet. 

 

Har hatt flere sykepleiere her tidligere, det er flere år siden. Det ble til slutt et ork og jeg grudde meg til de kom, en stund var det to forskjellige. Kom to ganger i uken og skulle få meg ut, det var når ungene var små. Var jo viktig at jeg fungerte da, nå er det liksom ikke så viktig lenger. Ungene klarer seg selv. 

Skrevet

Ja det går jo, han spør ganske ofte. Men ikke noe særlig å gå når det høljer ned ute. 

 

Joda, bare å kle på seg det. 15 min i høljregn har ikke drept noen enda og da er det enda bedre å komme inn etterpå. Man kan ikke bo i Norge og være redd for nedbør ;)

Madelenemie
Skrevet

Jeg har heller aldri sett at Ambjørnsen påstår at han har autisme. Derimot har han beskrevet at han har en angstlidelse. http://ambjornsen.kjentfolk.no/2011/07/06/angsten-som-oppdrager/

Hei!

 

Jeg skrev at det var Gro Dahle som nevnte det på et foredrag, ikke at han har diagnosen offisielt, men nok har det./kanskje, noe sånt, hun kjente mange forfattere med sannsynlig asperger.

Gro Dahle har asperger og hun slet lenge med feil diagnoser før hun fikk denne, tror angstlidelse, en eller annen type..husker ikke, hun hadde noen diagnoser og medisinering først, som gjorde henne dårlig, før hun bare fikk asperger og ingen medisiner.

Skrevet

Hei!

 

Jeg skrev at det var Gro Dahle som nevnte det på et foredrag, ikke at han har diagnosen offisielt, men nok har det./kanskje, noe sånt, hun kjente mange forfattere med sannsynlig asperger.

Gro Dahle har asperger og hun slet lenge med feil diagnoser før hun fikk denne, tror angstlidelse, en eller annen type..husker ikke, hun hadde noen diagnoser og medisinering først, som gjorde henne dårlig, før hun bare fikk asperger og ingen medisiner.

 

Hvis Gro Dahle sier slike ting i foredrag, så synes jeg det er svært kritikkverdig. Andres helse og eventuelle diagnoser er da vitterlig ikke noe andre har noe med å spekulere i offentlig. Jeg synes man bør forholde seg til det Ambjørnsen selv har sagt om saken.

stjernestøv
Skrevet

Joda, bare å kle på seg det. 15 min i høljregn har ikke drept noen enda og da er det enda bedre å komme inn etterpå. Man kan ikke bo i Norge og være redd for nedbør ;)

Nei det er sant, det er jo så mye nedbør her. Burde flyttet til sol og varme :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...