Indre uro

[XbellaX]

Jeg mestrer ingenting. Ikke engang jobbe for å bli bedre mestrer jeg. Jeg gjør aldri noe bra nok.

 

 

Ikke forvent forandringer til det bedre når du jevnlig forer deg selv med slike setninger. 

[Gjest]

Ikke forvent forandringer til det bedre når du jevnlig forer deg selv med slike setninger.

Jeg har ingen forventninger lenger. Jeg innser at jeg alltid kommer til å slite med et veldig ustabilt følelsesliv. Jeg kommer til å ha gode perioder og perioder jeg ikke orker mer. Og blandingsperioder. Det er bare slik jeg er blitt etter mange år med psykisk lidelse. Psykologen skrev engang til nav at det kunne bli kronifisert. Jeg er til tider bitter på situasjoner som var med på å gjøre meg syk, men det hjelper lite. Jeg ser ikke på meg selv som syk lenger, men med mer eller mindre ustabil perioder.

[XbellaX]

Jeg har ingen forventninger lenger. Jeg innser at jeg alltid kommer til å slite med et veldig ustabilt følelsesliv. Jeg kommer til å ha gode perioder og perioder jeg ikke orker mer. Og blandingsperioder. Det er bare slik jeg er blitt etter mange år med psykisk lidelse. Psykologen skrev engang til nav at det kunne bli kronifisert. Jeg er til tider bitter på situasjoner som var med på å gjøre meg syk, men det hjelper lite. Jeg ser ikke på meg selv som syk lenger, men med mer eller mindre ustabil perioder.

 

Du har en kronisk lidelse som er med på å gjøre livet relativt surt i perioder for deg, det er jeg enig i. Jeg tror imidlertid du kan ha nytte av å jobbe med noe av dette, det velger du å ikke gjøre og det er selvsagt helt ok.

Men å rulle deg rundt i hjelpeløshet og si at "det vil alltid være slik" og at du ikke har valg blir helt feil. 

[Gjest]

Du har en kronisk lidelse som er med på å gjøre livet relativt surt i perioder for deg, det er jeg enig i. Jeg tror imidlertid du kan ha nytte av å jobbe med noe av dette, det velger du å ikke gjøre og det er selvsagt helt ok.

Men å rulle deg rundt i hjelpeløshet og si at "det vil alltid være slik" og at du ikke har valg blir helt feil.

Jeg tror det gjelder mange lidelser at en kommer til en grense der en må innse at en kommer ikke lenger. Det er ikke for å rulle meg inn i hjelpeløshet, men å innse fakta. Jeg vet dere mener at jeg kan bli bedre og at jeg ikke gjør nok for å bli bra. Men jeg innser at jeg ikke blir bedre. Jeg prøver å gå en del turer og gjøre andre ting som gir meg noe. Det hjelper ofte der og da, men effekten avtar fort. Endret 22. mai 2015 av Blomster

[XbellaX]

Jeg tror det gjelder mange lidelser at en kommer til en grense der en må innse at en kommer ikke lenger. Det er ikke for å rulle meg inn i hjelpeløshet, men å innse fakta. Jeg vet dere mener at jeg kan bli bedre og at jeg ikke gjør nok for å bli bra. Men jeg innser at jeg ikke blir bedre. Jeg prøver å gå en del turer og gjøre andre ting som gir meg noe. Det hjelper ofte der og da, men effekten avtar fort.

 

Jeg misliker at du kommer med noe ala "jeg vet dere mener at jeg ikke gjør nok" fordi det stemmer ikke. Du bruker enormt mye krefter på å holde deg selv nede, -"Jeg mestrer ingenting. Ikke engang jobbe for å bli bedre mestrer jeg. Jeg gjør aldri noe bra nok".  Det finnes utallige eksempler på DOL hvor du nærmest skal overbevise andre og deg selv at du er udugelig. Tenk om du heller brukte disse kreftene på, f.eks, jobbe med å håndtere din situasjon (og relasjon til andre) på en annen måte enn du gjør i dag. 

[Gjest]

Jeg misliker at du kommer med noe ala "jeg vet dere mener at jeg ikke gjør nok" fordi det stemmer ikke. Du bruker enormt mye krefter på å holde deg selv nede, -"Jeg mestrer ingenting. Ikke engang jobbe for å bli bedre mestrer jeg. Jeg gjør aldri noe bra nok".  Det finnes utallige eksempler på DOL hvor du nærmest skal overbevise andre og deg selv at du er udugelig. Tenk om du heller brukte disse kreftene på, f.eks, jobbe med å håndtere din situasjon (og relasjon til andre) på en annen måte enn du gjør i dag. 

Jeg har god relasjon til andre, men får problemer med meg selv hvis det er noe. Jeg ønsket mer intens terapi der jeg ble mer presset. Men nå innser jeg at jeg heller ikke ville taklet det.

Jeg er realistisk når jeg skriver det jeg skriver. Enkelte ganger føler jeg meg veldig mindreverdig. Da er det ikke noe jeg prøver å overbevise andre om, det er bare slik det er. Nå har jeg det vekslende slik.

[XbellaX]

Jeg har god relasjon til andre, men får problemer med meg selv hvis det er noe. Jeg ønsket mer intens terapi der jeg ble mer presset. Men nå innser jeg at jeg heller ikke ville taklet det.

Jeg er realistisk når jeg skriver det jeg skriver. Enkelte ganger føler jeg meg veldig mindreverdig. Da er det ikke noe jeg prøver å overbevise andre om, det er bare slik det er. Nå har jeg det vekslende slik.

 

 

Selvfølgelig ville du ikke taklet det når du har både gitt opp og bestemt deg på forhånd at du ikke ville taklet det.

[Gjest]

Selvfølgelig ville du ikke taklet det når du har både gitt opp og bestemt deg på forhånd at du ikke ville taklet det.

Jeg ønsket det, men nå er jeg blitt skremt. Jeg kjenner meg selv etter hvert.

[XbellaX]

Jeg ønsket det, men nå er jeg blitt skremt. Jeg kjenner meg selv etter hvert.

 

Nja, den blir for enkel føler jeg.  Du stenger du av for nye, og kanskje også berikende, opplevelser fordi det er mest "behagelig" for deg akkurat nå. Nå må jeg igjen gjenta at hva du gjør med livet ditt og hvilke valg du tar er helt opp til deg, jeg reagerer bare på den innøvde og repeterende hjelpeløsheten din om at "livet er slik og slik og det blir aldri bedre fordi jeg er slik og sånn, derfor kan jeg bare gi opp". Ja, din diagnose/-er gir deg endel ekstra bagasje og ulemper, men det finnes andre måter å håndtere "situasjonen på" som kanskje kunne vært mer gunstig for deg.

[Gjest]

Nja, den blir for enkel føler jeg.  Du stenger du av for nye, og kanskje også berikende, opplevelser fordi det er mest "behagelig" for deg akkurat nå. Nå må jeg igjen gjenta at hva du gjør med livet ditt og hvilke valg du tar er helt opp til deg, jeg reagerer bare på den innøvde og repeterende hjelpeløsheten din om at "livet er slik og slik og det blir aldri bedre fordi jeg er slik og sånn, derfor kan jeg bare gi opp". Ja, din diagnose/-er gir deg endel ekstra bagasje og ulemper, men det finnes andre måter å håndtere "situasjonen på" som kanskje kunne vært mer gunstig for deg.

Jeg har gitt opp å bli bedre. Men jeg har ikke lagt meg ned. Jeg setter pris på de bedre perioder og stunder. Men jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mye av de ustabile. Det stemmer kanskje som du sier at det er mulig å bli bedre. Men jeg får det bare ikke til. Jeg har forsøkt.

[XbellaX]

Jeg har gitt opp å bli bedre. Men jeg har ikke lagt meg ned. Jeg setter pris på de bedre perioder og stunder. Men jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mye av de ustabile. Det stemmer kanskje som du sier at det er mulig å bli bedre. Men jeg får det bare ikke til. Jeg har forsøkt.

 

Jeg får heller ikke til å legge nytt tak dersom taket lekker, eller skifte forgassere eller bytte bremser, men da oppsøker jeg spesialister. Jeg vet du har gjort det, men du stoppet på veien. Du ga regelrett opp. Igjen.

 

Jeg leste noe du skrev men jeg husker ikke om det var i denne tråden, du beskrev følelsene som om det var en hånd som ble brent av flammer. Jeg synes du beskrev det svært treffende, jeg tror mange vil kjenne seg igjen i ordene dine. Det jeg da lurer på er: ja, jeg tror livet ditt vil være ustabilt i perioder og det funker dårlig å gå med slike digre hansker som brannmenn har når de slukker ild, de hemmer mer enn de gjør nytte, hvorfor ikke da forsøke å lære seg å gi omsorg/helbrede hånden sin selv?

[Gjest]

Har du forsøkt strategien jeg skriver om i tråden "konstruktivt"?

Den funker og er effektiv for meg iallefall.

[Gjest]

Har du forsøkt strategien jeg skriver om i tråden "konstruktivt"?

Den funker og er effektiv for meg iallefall.

Det å stenge av følelser tror jeg er mekanismer som setter inn når du har opplevd mye vondt.  Jeg tror ikke det er noe en kan velge å gjøre.  Eller om noe av det samme skjer ved selvskading?  Om du ikke akkurat klarer å stenge av følelsene så får du endret på de.

[Gjest]

Jeg får heller ikke til å legge nytt tak dersom taket lekker, eller skifte forgassere eller bytte bremser, men da oppsøker jeg spesialister. Jeg vet du har gjort det, men du stoppet på veien. Du ga regelrett opp. Igjen.

 

Jeg leste noe du skrev men jeg husker ikke om det var i denne tråden, du beskrev følelsene som om det var en hånd som ble brent av flammer. Jeg synes du beskrev det svært treffende, jeg tror mange vil kjenne seg igjen i ordene dine. Det jeg da lurer på er: ja, jeg tror livet ditt vil være ustabilt i perioder og det funker dårlig å gå med slike digre hansker som brannmenn har når de slukker ild, de hemmer mer enn de gjør nytte, hvorfor ikke da forsøke å lære seg å gi omsorg/helbrede hånden sin selv?

Jeg har tenkt litt på dette svaret. Mulig du er inne på noe der, men jeg er litt usikker på hvordan det fungerer i praksis.  Det er alltid lettere å jobbe med konkrete ting enn følelser.