Et friår (18 åring)?

[AnonymBruker]

Sønnen min på 18 har i hele år vært drittlei av skolen og har mye fravær. Men han har også vært mye reelt syk. Han ønsker et friår og heller jobbe nå (han har jobb). Er dette dumt, hva ville dere gjort? Er så lei av dette selv.

Anonymous poster hash: 3a2f1...bcf

[stjernestøv]

Sønnen min på 18 har i hele år vært drittlei av skolen og har mye fravær. Men han har også vært mye reelt syk. Han ønsker et friår og heller jobbe nå (han har jobb). Er dette dumt, hva ville dere gjort? Er så lei av dette selv.

Anonymous poster hash: 3a2f1...bcf

Jeg forstår det veldig godt, de har tross alt gått på skole fra de var 6 år. Et friår skader ikke, og han jobber jo. 

[laban]

De aller fleste foreldre ønsker nok at avkommet venter med friår til etter vgs.  Det er ofte tungt å begynne på skolen igjen når kullkameratene er ferdige og man har vent seg til et liv uten lekser, innleveringer og prøver.

 

På den annen side er det ikke noe godt alternativ å droppe ut "uplanlagt" midt i skoleåret.  Hvis det ikke er noen annen utvei - kan det gjøres veldig kontrollert og i samarbeid med skolen, slik at han forplikter seg både overfor dere foreldre og overfor lærerne til å komme tilbake neste skoleår?  Snakk i hvert fall med rådgiver og klassekontakt, slik at han ikke bare "forsvinner". 

 

Det er også viktig å se på konsekvensene mht. fagtilbud på hans linje / skole - får han den fordypningen eller de fagene han helst vil ha, hvis han venter et år?  (Jeg har regnet med at dette friåret er mellom vg2 og vg3.)

 

Hvis han har helseproblemer, kan det kanskje bli litt vanskelig i jobbsammenheng også?  Det er i hvert fall noe å tenke over.  Han må for enhver pris ikke bli gående med lite eller ingen jobb og ingen skole. 

[adhemar]

Kaller det ikke friår når han jobber. 'Friår' blant tenåringer betyr ofte å sitte oppe hele natta med WOW, sove hele dagen og få mat servert på rommet av mor, uten å bidra noe tilbake.

 

Videregående (og høyere utdanning) er frivilig, og ikke for alle. Jeg syns det er mye bedre at han jobber, bidrar økonomisk hjemme (noe jeg mener er en selvfølge når han tjener egne penger), og finner ut om han trives godt med den type jobb han har, eller er klar for mer utdanning eventuelt senere.

 

Det viktigste er hvordan man har det, og er fornøyd med det man driver med,

 

Halvhjerta skolegang med lave karakterer og skulk tror jeg ikke er noe bra ide, men alternativet må være å jobbe, ellers går det fort nedover.

[frosken]

Det er dessverre mange ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Det er lett å lure seg selv til å tro at skole vil være enklere senere og derfor ta kortsiktige valg. Jeg ville ha brukt mye energi på å få ham til å fullføre skolen (men det er jo ikke alltid det er mulig å få ungdom til å gjøre som de burde...).

[AnonymBruker]

For noen går dette sikkert helt greit, men statistikken taler ikke til fordel for et år helt vekk fra skolen, sjansen for at han ikke får fullført videregående er ganske stor. Han vil distansere seg mer fra de som går på skolen, venne seg til et høyere pengeforbruk, og så er det vanskelig å begynne på skolen igjen om et år med helt nye klassekamerater. 

 

Jeg ville bedt om en time hos rådgiveren på skolen. Det må jo finnes erfaring fra lignende tilfeller. Kanskje han kan ta noen fag og jobbe noen dager i uken, eller andre mellomløsninger?  I såfall bør du være med på en samtale med sjefen hans også, og  sette en grense for hvor mye han skal jobbe, slik at han ikke hele tiden får tilbud om mer jobb som kommer i veien for skolen. 

 

Jeg ville tatt husleie og matpenger fra pengene han tjener, slik at han ikke venner seg til et høyere forbruk enn han kan ha når han går tilbake på skolebenken.  Har du råd, kan du spare disse pengene til ham senere, (men det behøver du ikke å love ham.)

 

Jeg er mer positiv til et år på folkehøyskole eller lignende, da beholder han "elevtilværelsen" og det er lettere å fullføre vgs.

Anonymous poster hash: 3fa81...ec1

[AnonymBruker]

Er sikkert best å gjøre seg ferdig med videregående først, men et friår trenger ikke å være noe negativt. Selv tok jeg friår etter ungdomsskolen på grunn av at jeg slet med depresjon og var veldig lei av skolehverdagen. Jeg jobbet mesteparten av friåret, noe som var en god erfaring (men jobben var ikke noe jeg kunne tenke meg å drive med resten av livet), og når jeg begynte på videregående året etter var jeg mer motivert. For meg var det utelukkende positivt med et friår. Vanskelig å si hvordan det vil være for sønnen din.

Anonymous poster hash: 64318...d83