Så lei meg :-(

[ISW]

Jeg kan bare svare for meg selv.  Vet heller ikke hvordan jeg skal forklare det.  Men når smerten er så stor og trykket presser på så blir det litt som å lette på lokket.  Jeg har ikke skrevet noe om at det er konstruktivt. Annet enn hvis det å lette på lokket kan hindre en i å gjøre noe annet dumt.  

 

Jeg forstår at det kan vekke bekymring hos andre brukere.  Samtidig har jeg forstått at dette er nokså vanlige tanker og følelser. Likevel er det sjelden det skjer. Det er blant annet derfor jeg skulle ønske det var mer åpenhet om slike tanker og følelser.  Jeg tror at ved litt mer åpenhet vil vi ikke bli så bekymret av slike tanker, men vi ville forstått bedre smerten.

Hvis det kan forhindre selvmord, så er jeg selvfølgelig enig i at det kan være bra. Alt for å hindre slike tragiske hendelser.

Men det jeg skulle ønske, var at man i større grad var åpen rundt hva problemet egentlig var. Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at selvmordstanker er et symptom og et signal om at noe er veldig galt. Nå har jeg aldri hatt (ekte) selvmordstanker, så jeg vet egentlig ikke hva det er for noe, men det er vel et resultat av alvorlig depresjon?

[Gjest]

Hvis det kan forhindre selvmord, så er jeg selvfølgelig enig i at det kan være bra. Alt for å hindre slike tragiske hendelser.

Men det jeg skulle ønske, var at man i større grad var åpen rundt hva problemet egentlig var. Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at selvmordstanker er et symptom og et signal om at noe er veldig galt. Nå har jeg aldri hatt (ekte) selvmordstanker, så jeg vet egentlig ikke hva det er for noe, men det er vel et resultat av alvorlig depresjon?

Det er klart at noe er veldig galt når noen har selvmordstanker.  Det er derfor det viktigst fokuset vi må ha på den som er syk er årsaken til tankene.  Vi vet jo at hos enkelte er selvmordtanker så sterke at en må prøve å avverge at det skjer.  

 

Men når jeg var på det sykeste og skadet meg veldig mye så sa jeg flere ganger til behandleren at det ikke var selvskadingen som var det største problemet for meg, men årsaken til at jeg gjorde det.  Og det mener jeg det også er når noen har selvmordstanker, hvis det ikke går over til alvorlige planer da.  Må bare si at jeg har holdt meg skadefri i mange måneder nå Men så har jeg også vært mer stabil.

[Nicklusheletida]

Blomster : Om det er trusler, hentydninger, tanker eller alvorlige planer, så er det ufint å skrive slikt på nett til mennesker som uansett ikke kan gjøre noe med det. Jeg er fristet til å bruke Nhd`s ofte brukte setning. Det er lite hensiktsmessig.

 

Så alvorlige ting må man opp meg legen, men jeg tror dette handler mer om å være sliten og lei. Etter noen timer eller dagen etter er alt bra igjen.

 

Jeg tror også at noen ganger kan være til bedre hjelp hvis noen er ærlige og sier :  Hallo!, dette er bare filleting ! Prøv å se litt annerledes på det du opplever nå.

 

Vi er bare mennesker og alle har vi behov for trøst og støtte av og til, men noen ganger trenger vi et sannhetens ord også . Kan være irriterende der og da. Lettere å se det når en har fått det på avstand.

[Nicklusheletida]

Ta opp med legen skal det stå.

[Gjest]

Blomster : Om det er trusler, hentydninger, tanker eller alvorlige planer, så er det ufint å skrive slikt på nett til mennesker som uansett ikke kan gjøre noe med det. Jeg er fristet til å bruke Nhd`s ofte brukte setning. Det er lite hensiktsmessig.

 

Så alvorlige ting må man opp meg legen, men jeg tror dette handler mer om å være sliten og lei. Etter noen timer eller dagen etter er alt bra igjen.

 

Jeg tror også at noen ganger kan være til bedre hjelp hvis noen er ærlige og sier :  Hallo!, dette er bare filleting ! Prøv å se litt annerledes på det du opplever nå.

 

Vi er bare mennesker og alle har vi behov for trøst og støtte av og til, men noen ganger trenger vi et sannhetens ord også . Kan være irriterende der og da. Lettere å se det når en har fått det på avstand.

Jeg har ikke uttalt hva som er hensiktsmessig. Jeg har bare prøvd å få frem at det ikke handler om trusler. Filleting. Trenger ikke å være lette antydninger, men en dyp smerte. Jeg må innrømme at jeg selv ikke alltid klarer å handle hensiktsmessig når jeg har det veldig vondt. Når vi snakker om hva som er hensiktsmessig tror jeg det er forskjell på kort og lang sikt. I en krise kan en ting være mer hensiktsmessig hvis det kan forhindre en verre ting.

Hadde det vært mer åpenhet om selmordtanker og følelser tror jeg slike uttalelser hadde vært mindre skremmende for andre.

[Nicklusheletida]

Blomster : Jeg forstår ikke helt hva du vil med svarene dine og ikke er jeg sikker på om det er til hww`s beste heller det du skriver.

 

Jeg forstår at det er vonde følelser og ikke gode følelser man har når man kommer med utsagn om selvmord. Så langt støtter jeg deg. Det bør det ikke være noen tvil om.

 

Likevel er jeg ganske overbevist om at det vil være en bedre støtte for hww og normalisere de tingene som skjer rundt ( Det er jo normale hendelser) flytteprosessen enn å si at man skjønner dette er så smertefullt at det å hoppe i elva er det fullt forståelig at du har lyst til.

 

Det handler om å sette ting i perspektiv. Jeg har forståelse for at dette har vært en slitsom tid. Det er det for alle som ufrivilig må flytte. Jeg har ikke fortståelse for selvmordsutsagnet . Synes det er på sin plass da å si i fra om at det er småtteri dette, tross alt.

[Gjest]

Blomster : Jeg forstår ikke helt hva du vil med svarene dine og ikke er jeg sikker på om det er til hww`s beste heller det du skriver.

 

Jeg forstår at det er vonde følelser og ikke gode følelser man har når man kommer med utsagn om selvmord. Så langt støtter jeg deg. Det bør det ikke være noen tvil om.

 

Likevel er jeg ganske overbevist om at det vil være en bedre støtte for hww og normalisere de tingene som skjer rundt ( Det er jo normale hendelser) flytteprosessen enn å si at man skjønner dette er så smertefullt at det å hoppe i elva er det fullt forståelig at du har lyst til.

 

Det handler om å sette ting i perspektiv. Jeg har forståelse for at dette har vært en slitsom tid. Det er det for alle som ufrivilig må flytte. Jeg har ikke fortståelse for selvmordsutsagnet . Synes det er på sin plass da å si i fra om at det er småtteri dette, tross alt.

Jeg har forstått at du ikke forstår.  Det jeg skulle ønske var at dere forstod at det ikke er trusler og lette antydninger som fører til slike utsagn.  Men jeg har vært der selv, så jeg ser nok annerledes på det enn dere. Men det har nok ingen hensikt å prøve å forklare mer. 

 

Det er ikke alltid utfordringene vi møter i seg selv som er det største problemet, men reaksjonene våre.

Endret 5. juni 2015 av Blomster

[XbellaX]

Jeg har forstått at du ikke forstår.  Det jeg skulle ønske var at dere forstod at det ikke er trusler og lette antydninger som fører til slike utsagn.  Men jeg har vært der selv, så jeg ser nok annerledes på det enn dere. Men det har nok ingen hensikt å prøve å forklare mer. 

 

Det er ikke alltid utfordringene vi møter i seg selv som er det største problemet, men reaksjonene våre.

 

 

Det er en forunderlig form for hersketeknikk som i blant brukes på forumet her, "dere har ikke opplevd det og dermed forstår dere ikke". Hva vet du egentlig om hva andre brukere har opplevd eller ikke? Det er fullt ut mulig å forstå hva du mener og samtidig være ganske uenig med deg.

[Nicklusheletida]

Blomster: Hva er det som får deg til å tro at jeg ikke forstår ?

 

Jeg kan nevne at jeg selv har vært så deprimert at tanken så vidt streifet meg. Den var selvfølgelig aldri helt seriøs og derfor sa jeg det heller ikke til noen. Jeg mener man skal fortelle  om slike tanker til andre hvis de er seriøse og hvis man er så langt nede og handlingslammet at man er helt ute av stand til å søke den riktige hjelpen selv.  Til og med når alt så nesten helt svart ut hos meg prøvde jeg å tenke noen år tilbake hva som hendte noen jeg kjenner ( det aller verste jeg kan tenke meg) og klarte da og sette ting i riktig perspektiv og se at for meg var det tross alt et lys i tunellen og jeg var til og med heldig.

 

Mener man det seriøst skal man si det. Ikke slenge slike utsagn rundt i hytt og pine. Les et innlegg på forrige side som er skrevet 31 mai, så kanskje du skjønner litt bedre hva jeg tenker om dette.

[Gjest]

Det er en forunderlig form for hersketeknikk som i blant brukes på forumet her, "dere har ikke opplevd det og dermed forstår dere ikke". Hva vet du egentlig om hva andre brukere har opplevd eller ikke? Det er fullt ut mulig å forstå hva du mener og samtidig være ganske uenig med deg.

Jeg tror jeg trekker meg ut.  Men det er absolutt ingen hersketeknikk jeg prøver på.  Jeg våger ikke å skrive mer for jeg vet ikke hvordan det blir tolket.

[ISW]

Det er en forunderlig form for hersketeknikk som i blant brukes på forumet her, "dere har ikke opplevd det og dermed forstår dere ikke". Hva vet du egentlig om hva andre brukere har opplevd eller ikke? Det er fullt ut mulig å forstå hva du mener og samtidig være ganske uenig med deg.

Jeg tror ikke blomster mente dette som en hersketeknikk. Men det er en del brukere på DOL som definitivt gjør det. Har jo selv fått utallige svar av typen "Tydelig at du aldri har vært alvorlig deprimert" "...din light-versjon av en psykisk lidelse" "du tar jo SSRI så du kan ikke uttale deg" og mange flere. Så ja, jeg er enig med deg i at slik hersketeknikk står sterkt på DOL. Men jeg synes ikke det blomster sa egentlig var et eksempel på det.

[AnonymBruker]

Jeg tror behovet for å dele slike tanker kommer av behovet for at noen skal skjønne hvor ufattelig tungt det er, og at man føler at et uttrykt ønske om å dø er det eneste som kan beskrive hvordan man har det.  Jeg har selv følt dette. Å tenke tanken er en sterk følelse, det er dramatisk, selvbekreftende og rommer alt, det er en diger selvmedlidenhetssekk man kan putte alt vanskelig i. Kanskje det derfor blir lett å ty til når man vil sette ord på håpløsheten? Og vanskelig å gå tilbake på - har man først sagt eller skrevet det én gang er det kanskje en barriere som er brutt, bremsen er av.  Følelsene denne tråden setter i sving, viser hvilket kraftig virkemiddel det er.  Jeg tror ikke det er hersketeknikk, jeg tror det er selvmedlidenhet som gjør at en ikke aksepterer at andres syn kan ha elementer av sannhet i seg.

 

Jeg kjenner/vet om flere som har tatt livet sitt, og de har hatt én ting til felles: ingen av de sa et ord om hva de tenkte på før de gjorde det, noen benektet å ha slike tanker ved konfrontasjon.  Det betyr selvsagt ikke at det ikke fins de som sa ifra først.  Men for meg har det vært en vekker.

 

Jeg tror man kanskje må innse at det er en nyanseforskjell, når det skjer gang på gang at man føler det slik/vil si det til noen, for så å være ok igjen en stund etterpå, må man tenke: Skal jeg neste gang rope ut at det er ebola igjen, eller er det kanskje ille nok og beskrivende nok at jeg har tilbakevendende eksplosiv diaré? Jeg har kanskje lyst å dø mens det står på, men jeg vet det går over, så det jeg trenger er trøst og støtte og kanskje en smertestillende, ikke full krisemaksimering. 

 

For det gjør noe med både andre folk og deg selv når man sier slike ting. 

 

Første gang blir folk skrekkslagne, det er full emosjonell alarmberedskap og en påkjenning. Kommer du så etter et par måneder og sier det igjen, og etterhvert hver gang livet er vanskelig, blir folk til slutt oppgitte og bebreidende, de tenker: Jeg skjønner at det er fælt, men jeg blir oppgitt over at du hele tiden utløser slike følelser og reaksjoner i meg når det åpenbart ikke er grunn til det, men det kan jeg ikke si, for jeg vil jo ikke at du skal gjøre noe for å bevise at du snakket sant!  Det føles som tomme trusler. Man føler seg manipulert og handlingslammet, samtidig som man får skyldfølelse av å tenke slik, og fortsatt er redd det skal bli alvor. Man kan jo ikke vite sikkert. Det blir ulv, ulv.  Man tenker at det er ikke noe jeg kan gjøre for denne personen, jeg gir alt, og det samme skjer igjen og igjen, det skal ingenting til, dette orker jeg ikke å forholde meg til. 

 

Å ønske å dø er til syvende og sist bare ditt valg uansett, derfor kan du ikke legge den børen over på folk rundt deg hver gang du kjenner den - med unntak av på de som får lønn for det .  Men du kan når som helst si at livet er tungt nå, at det er helt mørkt, at du sliter med hvordan du reagerer på motgangen, og at du trenger hjelp. Da skjønner jeg faktisk hva du kanskje føler på uten at du trenger si det, og jeg vil forsøke å hjelpe, for du tar ikke fra meg håpet om at det er mulig.  Det er en liten, men viktig nyanseforskjell.  

Anonymous poster hash: 22500...84d

[Madelenemie]

 

Jeg tror behovet for å dele slike tanker kommer av behovet for at noen skal skjønne hvor ufattelig tungt det er, og at man føler at et uttrykt ønske om å dø er det eneste som kan beskrive hvordan man har det.  Jeg har selv følt dette. Å tenke tanken er en sterk følelse, det er dramatisk, selvbekreftende og rommer alt, det er en diger selvmedlidenhetssekk man kan putte alt vanskelig i. Kanskje det derfor blir lett å ty til når man vil sette ord på håpløsheten? Og vanskelig å gå tilbake på - har man først sagt eller skrevet det én gang er det kanskje en barriere som er brutt, bremsen er av.  Følelsene denne tråden setter i sving, viser hvilket kraftig virkemiddel det er.  Jeg tror ikke det er hersketeknikk, jeg tror det er selvmedlidenhet som gjør at en ikke aksepterer at andres syn kan ha elementer av sannhet i seg.

 

Jeg kjenner/vet om flere som har tatt livet sitt, og de har hatt én ting til felles: ingen av de sa et ord om hva de tenkte på før de gjorde det, noen benektet å ha slike tanker ved konfrontasjon.  Det betyr selvsagt ikke at det ikke fins de som sa ifra først.  Men for meg har det vært en vekker.

 

Jeg tror man kanskje må innse at det er en nyanseforskjell, når det skjer gang på gang at man føler det slik/vil si det til noen, for så å være ok igjen en stund etterpå, må man tenke: Skal jeg neste gang rope ut at det er ebola igjen, eller er det kanskje ille nok og beskrivende nok at jeg har tilbakevendende eksplosiv diaré? Jeg har kanskje lyst å dø mens det står på, men jeg vet det går over, så det jeg trenger er trøst og støtte og kanskje en smertestillende, ikke full krisemaksimering. 

 

For det gjør noe med både andre folk og deg selv når man sier slike ting. 

 

Første gang blir folk skrekkslagne, det er full emosjonell alarmberedskap og en påkjenning. Kommer du så etter et par måneder og sier det igjen, og etterhvert hver gang livet er vanskelig, blir folk til slutt oppgitte og bebreidende, de tenker: Jeg skjønner at det er fælt, men jeg blir oppgitt over at du hele tiden utløser slike følelser og reaksjoner i meg når det åpenbart ikke er grunn til det, men det kan jeg ikke si, for jeg vil jo ikke at du skal gjøre noe for å bevise at du snakket sant!  Det føles som tomme trusler. Man føler seg manipulert og handlingslammet, samtidig som man får skyldfølelse av å tenke slik, og fortsatt er redd det skal bli alvor. Man kan jo ikke vite sikkert. Det blir ulv, ulv.  Man tenker at det er ikke noe jeg kan gjøre for denne personen, jeg gir alt, og det samme skjer igjen og igjen, det skal ingenting til, dette orker jeg ikke å forholde meg til. 

 

Å ønske å dø er til syvende og sist bare ditt valg uansett, derfor kan du ikke legge den børen over på folk rundt deg hver gang du kjenner den - med unntak av på de som får lønn for det .  Men du kan når som helst si at livet er tungt nå, at det er helt mørkt, at du sliter med hvordan du reagerer på motgangen, og at du trenger hjelp. Da skjønner jeg faktisk hva du kanskje føler på uten at du trenger si det, og jeg vil forsøke å hjelpe, for du tar ikke fra meg håpet om at det er mulig.  Det er en liten, men viktig nyanseforskjell.  

Anonymous poster hash: 22500...84d

 

Det var fint skrevet.

 

Jeg hadde selv tenkt å skrive noe om at dette nok ikke er en planlagt hersketeknikk:-) så kom dette fine og oppklarende svaret:-)

 

Skulle ønske du hadde et nick og ikke er så anonym.

[XbellaX]

Jeg tror jeg trekker meg ut.  Men det er absolutt ingen hersketeknikk jeg prøver på.  Jeg våger ikke å skrive mer for jeg vet ikke hvordan det blir tolket.

 

 

Du (og flere) bruker ofte den samme strofen i enkelte innlegg, "jeg tror dere må ha vært der for å forstå", og jeg synes ikke det er en ok måte å diskutere på. Du sperrer jo for absolutt alle innspill. Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan vite at f.eks nicklus eller (husker ikke i farten hvem som har diskutert i denne tråden) IKKE har vært på akkurat samme sted som deg og hww. Mener du de automatisk bør bekjenne sitt mørke for å delta i debatten, for å få deres innlegg "godkjent"? Å være uenig betyr ikke nødvendigvis at man ikke forstår, det kan ganske enkelt være at man er  -uenig.

 

Jeg synes bare du kan tenke litt over det, det  var ikke ment som noe mer enn det. Vi er uenige, og det tror jeg vi alle tåler godt. 

[Gjest]

Du (og flere) bruker ofte den samme strofen i enkelte innlegg, "jeg tror dere må ha vært der for å forstå", og jeg synes ikke det er en ok måte å diskutere på. Du sperrer jo for absolutt alle innspill. Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan vite at f.eks nicklus eller (husker ikke i farten hvem som har diskutert i denne tråden) IKKE har vært på akkurat samme sted som deg og hww. Mener du de automatisk bør bekjenne sitt mørke for å delta i debatten, for å få deres innlegg "godkjent"? Å være uenig betyr ikke nødvendigvis at man ikke forstår, det kan ganske enkelt være at man er  -uenig.

 

Jeg synes bare du kan tenke litt over det, det  var ikke ment som noe mer enn det. Vi er uenige, og det tror jeg vi alle tåler godt. 

Jeg vet ingenting om de andre, men når noen påstår at det er en trussel, da vet jeg at de ikke har vært der selv.  Jeg har ikke uttalt meg om grad av smerte eller hva som er hensiktsmessig. Men vi kan reagere forskjellig på samme opplevelser. 

[XbellaX]

Jeg vet ingenting om de andre, men når noen påstår at det er en trussel, da vet jeg at de ikke har vært der selv.  Jeg har ikke uttalt meg om grad av smerte eller hva som er hensiktsmessig. Men vi kan reagere forskjellig på samme opplevelser. 

 

Kanskje de ikke bare har vært der men også har overlevd, og i samme sleng skaffet seg tilstrekkelig med avstand til å være uenig med deg.

[Gjest Gargamel]

Man kan risikere komme borti folk som uttaler seg uten å ha greie på hva de snakker om også.

Man må bare legge godviljen til, prøve oppriktig å forstå hva de andre mener og ta til seg det som er verd å ta vare på. At noen på internett tar feil er ikke så mye å ta på vei for. Det må jeg minne meg selv om noen ganger.

[Nicklusheletida]

Blomster : Mulig at ordet trussel var et feil valgt ord og at det handler mer om som en annen skriver her at det er mer et uttrykk (en sterk overdrivelse) for at andre skal forstå hvor slitsomt det er. Det kan da ikke være nødvendig.

 

Hvis man tar i så kraftig ( snakker om selvmord) hver gang man er sliten og lei, vil man etter hvert bare tenke: Ok, javel ja. Blir vel bedre i morgen. Det pleier å gå over. Det er i hvert fall sånn jeg tenker.

 

Innleggene passer dessuten veldig bra på åpent forum ( Da uten selvmordspratet ) :-)

[Gjest]

Blomster : Mulig at ordet trussel var et feil valgt ord og at det handler mer om som en annen skriver her at det er mer et uttrykk (en sterk overdrivelse) for at andre skal forstå hvor slitsomt det er. Det kan da ikke være nødvendig.

 

Hvis man tar i så kraftig ( snakker om selvmord) hver gang man er sliten og lei, vil man etter hvert bare tenke: Ok, javel ja. Blir vel bedre i morgen. Det pleier å gå over. Det er i hvert fall sånn jeg tenker.

 

Innleggene passer dessuten veldig bra på åpent forum ( Da uten selvmordspratet ) :-)

Jeg vil bare si at jeg har bedt om å få slettet kontoen min på dol, men det er ikke på grunn av uenigheten vår.  Det er på grunn av at jeg etter denne tråden ser at det ikke er hensiktsmessig å være på dol lenger for meg. 

[Gjest Xtra]

Jeg vil bare si at jeg har bedt om å få slettet kontoen min på dol, men det er ikke på grunn av uenigheten vår.  Det er på grunn av at jeg etter denne tråden ser at det ikke er hensiktsmessig å være på dol lenger for meg. 

 

Du trenger jo ikke nødvendigvis slette kontoen for ikke å være her.  Kan du ikke bare ta deg en pause?