Hva skal jeg si til legen? (angående depresjon og frykt)

[AnonymBruker]

Jeg har bestilt legetime senere i dag og sitter her og er i tvil om jeg skal avlyse. Jeg har slitt i et par måneder, med følelse av håpløshet og det å ikke kunne hjelpe seg selv, skyldfølelse, lite energi (blir fort sliten), indre uro og angst. Jeg har ofte problemer med å falle i søvn, men jeg har ikke søvnproblemer utover dette. Og jeg har heller ikke manglende appetitt (den er ca. som normalt). Og er ikke tidlig oppvåkning og appetittforstyrrelser to av de vesentligste symptomene?

Siden jeg ikke har de typiske symptomene, vet jeg ikke hva som feiler meg og jeg er redd for at legen ikke vil forstå.

Anonymous poster hash: 43b16...47a

[AnonymBruker]

 

Jeg har bestilt legetime senere i dag og sitter her og er i tvil om jeg skal avlyse. Jeg har slitt i et par måneder, med følelse av håpløshet og det å ikke kunne hjelpe seg selv, skyldfølelse, lite energi (blir fort sliten), indre uro og angst. Jeg har ofte problemer med å falle i søvn, men jeg har ikke søvnproblemer utover dette. Og jeg har heller ikke manglende appetitt (den er ca. som normalt). Og er ikke tidlig oppvåkning og appetittforstyrrelser to av de vesentligste symptomene?

Siden jeg ikke har de typiske symptomene, vet jeg ikke hva som feiler meg og jeg er redd for at legen ikke vil forstå.

Anonymous poster hash: 43b16...47a

 

 

* to av de vesentligste symptomene på depresjon.

TS

Anonymous poster hash: 43b16...47a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Generelt: Du skal si det som det er, og du skal sjekke ut at legen har forstått deg riktig (egentlig er det legen som skal sjekke ut dette).

 

De viktigste tegnene på depresjon er: Tristhet/nedstemthet/tungsinn, initiativløshet og manglende evne til å føle glede og interesse ved det som vanligvis gleder/interesserer (anhedoni).

[AnonymBruker]

Generelt: Du skal si det som det er, og du skal sjekke ut at legen har forstått deg riktig (egentlig er det legen som skal sjekke ut dette).

 

De viktigste tegnene på depresjon er: Tristhet/nedstemthet/tungsinn, initiativløshet og manglende evne til å føle glede og interesse ved det som vanligvis gleder/interesserer (anhedoni).

 

Takk for svar. Jeg gikk til legen, prøvde å forklare meg, men jeg følte ikke hun var så mottakelig. Hun mente jeg ikke hadde en depresjon, da deprimerte mennesker våknet flere ganger om natten, ikke var i stand til å ta seg av seg selv, sine barn eller gå på jobb. Jeg følte meg nesten litt latterliggjort, på grunn av måten hun sa det på. Jeg fikk jo et depresjonsskema med hjem og en  ny time, så det var ikke fordi hun avskrev meg fullstendig, men jeg synes hennes tilgang var litt rar. Jeg har jo lest at det finnes forskellige grader av depresjon. Hun spurte ikke om det følelsesmessige eller "tankemessige" som de ting du nevner, selv om jeg prøvde å forklare litt.

 

Men uansett hva jeg får ut av det, så har jeg i alle fall prøvd å gjøre noe med situasjonen min. Jeg tror jeg har veldig lav "psykisk tåleevne", ellers så er det bare angsten for sykdom som setter meg ut av spill - at jeg frykter det verste og at jeg en dag skal falle hardt. Jeg VIL jo ikke ha noen depresjon, men jeg tenker at noe er galt.

Anonymous poster hash: 43b16...47a

[Cilien]

Det virker ikke som om legen din kan så mye om depresjon. Du har rett i det du skriver; depresjon har ulike grader. Jeg har hatt ganske alvorlig depresjon uten store søvnproblemer og jeg har heller spist mer enn mindre. 

[Trine]

 

Takk for svar. Jeg gikk til legen, prøvde å forklare meg, men jeg følte ikke hun var så mottakelig. Hun mente jeg ikke hadde en depresjon, da deprimerte mennesker våknet flere ganger om natten, ikke var i stand til å ta seg av seg selv, sine barn eller gå på jobb. Jeg følte meg nesten litt latterliggjort, på grunn av måten hun sa det på. Jeg fikk jo et depresjonsskema med hjem og en  ny time, så det var ikke fordi hun avskrev meg fullstendig, men jeg synes hennes tilgang var litt rar. Jeg har jo lest at det finnes forskellige grader av depresjon. Hun spurte ikke om det følelsesmessige eller "tankemessige" som de ting du nevner, selv om jeg prøvde å forklare litt.

 

Men uansett hva jeg får ut av det, så har jeg i alle fall prøvd å gjøre noe med situasjonen min. Jeg tror jeg har veldig lav "psykisk tåleevne", ellers så er det bare angsten for sykdom som setter meg ut av spill - at jeg frykter det verste og at jeg en dag skal falle hardt. Jeg VIL jo ikke ha noen depresjon, men jeg tenker at noe er galt.

Anonymous poster hash: 43b16...47a

 

 

Jeg har vært deprimert, men jeg sov gjennom hele natta for det og spiste normalt. Jeg mente selv jeg ikke kvalifiserte til behandling, men legen var ikke enig med meg

[Trine]

Generelt: Du skal si det som det er, og du skal sjekke ut at legen har forstått deg riktig (egentlig er det legen som skal sjekke ut dette).

 

Hvordan sjekker man ut om legen har forstått deg riktig?