Hvor mye tid bruker dere på venner?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg rik som har gode venner. Tid sammen med dem betyr mye for meg. I hverdagen er det imidlertid temmelig hektisk (jeg jobber 80%, har altså fri en dag pr uke), og når en har mann og barn og en fritidsaktivitet og prøver å holde seg litt i form, så er det ikke mye tid igjen til venner, selv om en ønsker å bruke tid med dem.

 

Av en eller annen grunn, så er de fleste av venninnene mine utenfor arbeidslivet nå. Den herlige fridagen min brukes som regel ( i tillegg til husarbeid og vær hjemme når barna kommer fra skolen) til å treffe en venninne, eller gå trimtur/joggetur sammen med ei av dem. Likevel, så føler jeg at jeg ikke stiller opp som jeg burde for disse venninnene som i ulik grad er i noe vanskelige situasjoner pga helsa- men de er jo altså først og fremst venninner, absolutt ikke noen jeg tar meg av:

 

A: Min sjelevenn, som kjenner meg nesten bedre enn meg selv. Har vært sykemeldt/utenfor arbeidslivet i flere år. Savner henne når det går en uke uten at vi treffes, men som regel går det to-tre uker mellom. Som regel er det på en fridag vi treffes.

 

B: God venninne, som er ufør. Kan treffes en kveld, men det er sjelden vi finner tid. Turkamerat på fridagen eller på en kveldstur. Skulle gjerne hatt mer tid med henne.

 

C: God venninne, sykemeldt for tiden. Vi treffes kanskje en gang annenhver måned, og har mye viktig å snakke om, men rekker bare et par timer en sjelden gang.

 

D: God venninne, som jobber natt, og som har vært en del sykemeldt. Treffer henne en gang pr halvår.

 

E: God venninne, nesten nabo, som er sykemeldt. Treffes kanskje 1 gang hver tredje måned.

 

F: God venninne, som jobber fullt. VI får aldri tid til å treffes bare vi to...

 

Jeg opplever at tiden ikke strekker til. Mange av venninnene mine har tid på dagtid, men da jobber jeg. Jeg kan innimellom stikke av en kveld eller invitere en kveld, men barna krever mye oppfølging på ettermiddag og kveld, ikke så lett å f det til. Helgene er stort sett "familietid". Jeg føler meg strukket mellom alle disse gode menneskene, og skulle ønsker jeg hadde mer tid til å være sammen med dem (fordi de betyr myefor meg og jeg betyr nok mye for dem også)  - men når jobb, familieliv, fritidsaktiviteter for både barna og meg (en kveld i uka) er unnagjort, så er det ikke mye tid igjen.

 

Puh! Men det er vel sånn livet er...?

Hvor mye tid bruker dere på venner?

 

En gang i halvåret pleier forresten vi voksne å reise på en overnattingstur med to vennepar. Det setter vi veldig pris på :-)

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[gråstein]

Puh! Men det er vel sånn livet er...?

Hvor mye tid bruker dere på venner?

 

 

Sånn ca. 0 timer i året.

[Kalevaala]

Ca. 2 timer pr. måned.   

 

Det er hva jeg har kapasitet og energi til  utover familieliv og full jobb.  

[Gjest Xtra]

Jeg har ikke mye tid med venner jeg heller, men pleier å få til en trimtur en gang eller to i uken med en venninne. "Heldigvis" er de fleste av mine venninner omtrent like travle som jeg, så de føler seg ikke oversett.

 

Jeg reiser på venninnetur ca to ganger i året (gjerne langhelg), og treffer vel ellers venninner ca. to kvelder i måneden, tenker jeg. Har ganske mye kontakt via Facebook, epost og sms, men det blir jo noe annet.

[Trine]

Jeg har en venn som jeg ser ofte (ukentlig), de 3 andre vennene mine ser jeg nesten aldri. Kanskje 1-2 ganger i året. Har litt kontakt via telefon, fb og skype. Også har jeg en e-post-venn. Vi treffes aldri for livet hans er rimelig hektisk. Men vi skriver mail til hverandre og det syns jeg er mer hyggelig enn å besøke folk. Liker bedre å kunne skrive enn å være sammen med folk. Jeg er sammen med noen mennesker når jeg trener hund, men de kan nok ikke kalles venner tror jeg. Hun ene er vel kanskje en venn selv om alt vi gjør sammen er hunderelatert. Det passer meg perfekt Vi er sammen utenom den organiserte treninga så da er det nok en venn.

[merterje]

 

Jeg føler meg rik som har gode venner. Tid sammen med dem betyr mye for meg. I hverdagen er det imidlertid temmelig hektisk (jeg jobber 80%, har altså fri en dag pr uke), og når en har mann og barn og en fritidsaktivitet og prøver å holde seg litt i form, så er det ikke mye tid igjen til venner, selv om en ønsker å bruke tid med dem.

 

Av en eller annen grunn, så er de fleste av venninnene mine utenfor arbeidslivet nå. Den herlige fridagen min brukes som regel ( i tillegg til husarbeid og vær hjemme når barna kommer fra skolen) til å treffe en venninne, eller gå trimtur/joggetur sammen med ei av dem. Likevel, så føler jeg at jeg ikke stiller opp som jeg burde for disse venninnene som i ulik grad er i noe vanskelige situasjoner pga helsa- men de er jo altså først og fremst venninner, absolutt ikke noen jeg tar meg av:

 

A: Min sjelevenn, som kjenner meg nesten bedre enn meg selv. Har vært sykemeldt/utenfor arbeidslivet i flere år. Savner henne når det går en uke uten at vi treffes, men som regel går det to-tre uker mellom. Som regel er det på en fridag vi treffes.

 

B: God venninne, som er ufør. Kan treffes en kveld, men det er sjelden vi finner tid. Turkamerat på fridagen eller på en kveldstur. Skulle gjerne hatt mer tid med henne.

 

C: God venninne, sykemeldt for tiden. Vi treffes kanskje en gang annenhver måned, og har mye viktig å snakke om, men rekker bare et par timer en sjelden gang.

 

D: God venninne, som jobber natt, og som har vært en del sykemeldt. Treffer henne en gang pr halvår.

 

E: God venninne, nesten nabo, som er sykemeldt. Treffes kanskje 1 gang hver tredje måned.

 

F: God venninne, som jobber fullt. VI får aldri tid til å treffes bare vi to...

 

Jeg opplever at tiden ikke strekker til. Mange av venninnene mine har tid på dagtid, men da jobber jeg. Jeg kan innimellom stikke av en kveld eller invitere en kveld, men barna krever mye oppfølging på ettermiddag og kveld, ikke så lett å f det til. Helgene er stort sett "familietid". Jeg føler meg strukket mellom alle disse gode menneskene, og skulle ønsker jeg hadde mer tid til å være sammen med dem (fordi de betyr myefor meg og jeg betyr nok mye for dem også)  - men når jobb, familieliv, fritidsaktiviteter for både barna og meg (en kveld i uka) er unnagjort, så er det ikke mye tid igjen.

 

Puh! Men det er vel sånn livet er...?

Hvor mye tid bruker dere på venner?

 

En gang i halvåret pleier forresten vi voksne å reise på en overnattingstur med to vennepar. Det setter vi veldig pris på :-)

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

 

dette er et godt spørsmål, igrunn bruker jeg kanskje ikke så lang tid sammen med vennene min, men heller at jeg bruker alt for lang tid på å tenke på dem, det er kanskje en svakhet av meg, at jeg bruker tanker på ting det ikke er noe å tenke på, eller det kan være at de vennene jeg tenker på kanskje ikke er mine beste venner, vanskelig å forklare, men kanskje også har jeg noen venner som er ulik meg selv eller som jeg ikke kjenner så godt, kanskje kan vi kalle de kjenninger.

[Madelenemie]

Hei!

 

Min barndomsvenn ser jeg ca 2 ganger pr år for tiden da i ca 4 timer.

 

Ellers har jeg hatt hyppige samtaler med min psykiater dvs annenhver uke à en time,

(fra 11 jan ble hun pensjonist)

 

Så inviterere jeg noen autister hjem til meg ca 1 gang pr år tror jeg det blir? Mulig jeg har invitert 2 x?

 

Og går når 2 stk der inviterer til noe en gang pr år.

 

Så avlyser jeg de fleste gruppene, men går jeg, så er det 1 x pr mnd à 2 timer.

 

Så er det to stk jeg er sosial med, men da pga av mere et prosjekt, arbeide, det skjer feks 4 x pr år.

 

Sammenkomstene jeg har for å holde familien samlet , samt styrke bånd og forpliktelser og videreføre plikt og ansvar til den yngre generasjon, skjer nokså mange ganger pr år, men jeg jobber da mest og er ofte mindre sosialt bundet av den sosiale forpliktelse som feks høflige ord og oppmerksomhet.

 

Det er vel sosialt-sosialt, som jeg gjør,

 

jeg gjør en god del arbeide for andre, og det er det jo også sosiale elementer i,

 

samt å gå på utviklingssamtaler, møter, museer, og sikker mer jeg glemmer.

[Kayia]

Jeg føler meg rik som har gode venner. Tid sammen med dem betyr mye for meg. I hverdagen er det imidlertid temmelig hektisk (jeg jobber 80%, har altså fri en dag pr uke), og når en har mann og barn og en fritidsaktivitet og prøver å holde seg litt i form, så er det ikke mye tid igjen til venner, selv om en ønsker å bruke tid med dem.

 

Av en eller annen grunn, så er de fleste av venninnene mine utenfor arbeidslivet nå. Den herlige fridagen min brukes som regel ( i tillegg til husarbeid og vær hjemme når barna kommer fra skolen) til å treffe en venninne, eller gå trimtur/joggetur sammen med ei av dem. Likevel, så føler jeg at jeg ikke stiller opp som jeg burde for disse venninnene som i ulik grad er i noe vanskelige situasjoner pga helsa- men de er jo altså først og fremst venninner, absolutt ikke noen jeg tar meg av:

 

Jeg opplever at tiden ikke strekker til. Mange av venninnene mine har tid på dagtid, men da jobber jeg. Jeg kan innimellom stikke av en kveld eller invitere en kveld, men barna krever mye oppfølging på ettermiddag og kveld, ikke så lett å f det til. Helgene er stort sett "familietid". Jeg føler meg strukket mellom alle disse gode menneskene, og skulle ønsker jeg hadde mer tid til å være sammen med dem (fordi de betyr myefor meg og jeg betyr nok mye for dem også)  - men når jobb, familieliv, fritidsaktiviteter for både barna og meg (en kveld i uka) er unnagjort, så er det ikke mye tid igjen.

 

Puh! Men det er vel sånn livet er...?

Hvor mye tid bruker dere på venner?

 

En gang i halvåret pleier forresten vi voksne å reise på en overnattingstur med to vennepar. Det setter vi veldig pris på :-)

Det høres ut som at det som er litt spesielt for deg nå, i og med at de ikke er på jobb og dermed har mer tid til å treffe hverandre når deres mann og unger er på jobb/skole? Eller er dette noe du har følt på før de ble sykmeldt også?

 

Jeg føler som deg - at jeg er rik fordi jeg har mange og gode venner, og gode venner tåler at det innimellom går litt tid mellom hver gang Jeg treffer nok likevel mine venner mer enn det du beskriver, kanskje fordi vi treffes og gjør ting sammen på fritiden (både ukedager og i helgene) og ellers bare stikker innom hverandre uten at det er veldig organisert og planlagt. Sånn var det da jr var liten også, og dette er jeg glad for i dag. Jr kjenner mine og mannens venner, og gjennom dét har han en stor fin gjeng rundt seg som kjenner han og utviklingen fra lite barn til ung voksen. Vi er dessuten på turer sammen, og har også feriert sammen. På det meste var vi 20 små og store som leide hus et år - veldig artig! Sånn har jeg vokst opp selv også, og syns fremdeles det er veldig trivelig å treffe mammas (pappa døde for et par år tilbake) venner når vi er sammen. Jeg tror de syns det er kos å treffe oss "ungene" (host - unger og unger, vi har passert 40 både søster og jeg nå...), og de har også et forhold til våre unger - slik mamma har til deres. Jeg syns dette er en veldig verdifull ting!

 

De av vennene mine som ikke bor i samme by som meg treffer jeg skjeldnere, men årlig drar jeg på helgetur både med studievenninnene og med gymnasvenninnene. Vi setter av helgene tidlig, og alle har så langt gjort sitt for å prioritere disse helgene. Hvert eneste år føles det som det var i forrige uke vi møttes sist, slik det gjerne er når man kjenner noen godt

[Lillemus]

Jeg har mange bekjente, men egentlig bare en venninne jeg tilbringer tid sammen med. Varierer veldig hvor mye vi ser hverandre, men 1-5 timer i uka? Kanskje litt mer noen uker, litt mindre andre uker. Men vi sender alskens rare sms'er til hverandre hver dag og vet at vi er der for hverandre selv om vi ikke sees på en stund. Har vært venner i over 30 år så vi tåler fint ikke å sees også, men savner henne fort om det går for lenge mellom.

[AnonymBruker]

Det høres ut som at det som er litt spesielt for deg nå, i og med at de ikke er på jobb og dermed har mer tid til å treffe hverandre når deres mann og unger er på jobb/skole? Eller er dette noe du har følt på før de ble sykmeldt også?

 

Jeg føler som deg - at jeg er rik fordi jeg har mange og gode venner, og gode venner tåler at det innimellom går litt tid mellom hver gang Jeg treffer nok likevel mine venner mer enn det du beskriver, kanskje fordi vi treffes og gjør ting sammen på fritiden (både ukedager og i helgene) og ellers bare stikker innom hverandre uten at det er veldig organisert og planlagt. Sånn var det da jr var liten også, og dette er jeg glad for i dag. Jr kjenner mine og mannens venner, og gjennom dét har han en stor fin gjeng rundt seg som kjenner han og utviklingen fra lite barn til ung voksen. Vi er dessuten på turer sammen, og har også feriert sammen. På det meste var vi 20 små og store som leide hus et år - veldig artig! Sånn har jeg vokst opp selv også, og syns fremdeles det er veldig trivelig å treffe mammas (pappa døde for et par år tilbake) venner når vi er sammen. Jeg tror de syns det er kos å treffe oss "ungene" (host - unger og unger, vi har passert 40 både søster og jeg nå...), og de har også et forhold til våre unger - slik mamma har til deres. Jeg syns dette er en veldig verdifull ting!

 

De av vennene mine som ikke bor i samme by som meg treffer jeg skjeldnere, men årlig drar jeg på helgetur både med studievenninnene og med gymnasvenninnene. Vi setter av helgene tidlig, og alle har så langt gjort sitt for å prioritere disse helgene. Hvert eneste år føles det som det var i forrige uke vi møttes sist, slik det gjerne er når man kjenner noen godt

Nei, da vi var i jobb alle sammen, så var jo alle travle. Og selv om jeg hadde små barn, så jobbet jeg i perioder deltid, slik at noen av oss fikk truffet hverandre om formiddagen, sammen med barna, slik du beskriver. Vi har også dratt på turer flere familier sammen, og det har vært kjempefint. Jeg hadde det ikke slik da jeg var barn - mine foreldre hadde få eller ingen "vennefamilier", og jeg husker jeg lengtet etter det.

 

Det er ikke slik at alle disse vennene mine treffer hverandre - de er mine venner, fra ulike kanter, kanskje bare A og C som har kontakt, faktisk - og dermed er det heller ikke naturlig å samle disse for "å gjøre unna" mange samvær på en gang ;-)

 

Joda - gode vennskap tåler at en ikke treffes så ofte. Jeg har også ei god venninne som faktisk ikke bor mer enn en halvtimes kjøring fra meg, og vi treffes bare en gang i året. Da er det som om vi akkurat har sett hverandre ;-) Får kalle henne G da ;-)

 

Det er vel mer MIN følelse av ikke å trekke til overfor hver enkelt av dem. A bor alene, og har ikke mange venner. Hun har altså ikke mann eller barn "å bruke tid på", og jeg vet at mine besøk er veldig verdifulle for henne. Det er de absolutt for meg og, og vi er veldig nære venner. Skulle ønske jeg hadde ubegrenset med tid til å være et medmenneske for alle disse, og da spesielt A, B og C - både for deres del og min egen, fordi de betyr mye for meg og jeg er veldig glad i dem.

 

Denne uka har jeg vært sosial på fridagen min, da kom C på besøk. Veldig koselig. Hadde invitert A på besøk tirsdagskvelden, men så ble jeg så forkjølet at jeg ikke orket. A inviterte meg og ei annen, får kalle henne H da, hjem til seg i kveld. Jeg hadde lyst, kjente at jeg burde være sosial og jeg vet at jeg ville få det fint hvis jeg dro - men måtte takke nei fordi jeg er forkjølet, skal sjonglere to av barnas aktiviteter etter jobb (15 km mellom dem, foregår samtidig) og fordi mannen og jeg er bedt på besøk til F i morgen, som vi ikke har vært sammen med siden i fjor vinter. Og da blir det litt kjipt for ungene at jeg ikke er hjemme i kveld. Men jeg synes det er leit å si nei til gode venner som vil være sammen med meg, og føler at jeg svikter henne (.

 

Det er klart - hadde alle disse venninnene mine vært i jobb, hadde det vært enda vanskligere å treffes kanskje, men da hadde jeg vel ikke kjent på den dårlige samvittigheten? Nå er det to uker siden jeg traff A, og jeg ser ikke at jeg klarer å få truffet henne neste uke heller. Må prøve å få til et besøk på lørdagen, innimellom barnas aktiviteter da.

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[AnonymBruker]

Jeg har mange bekjente, men egentlig bare en venninne jeg tilbringer tid sammen med. Varierer veldig hvor mye vi ser hverandre, men 1-5 timer i uka? Kanskje litt mer noen uker, litt mindre andre uker. Men vi sender alskens rare sms'er til hverandre hver dag og vet at vi er der for hverandre selv om vi ikke sees på en stund. Har vært venner i over 30 år så vi tåler fint ikke å sees også, men savner henne fort om det går for lenge mellom.

Jeg har også litt sms- og fb- kontakt med dem, men det er jo noe helt annet enn å treffes. Føler at vi har så mye viktig å snakke om! Det har vel med alder og livssituasjon å gjøre. Har ei venninne som ble skilt i fjor, og henne skulle jeg absolutt ha truffet - det er vel nesten ett år siden vi traff hverandre nå :-(

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[AnonymBruker]

Ca. 2 timer pr. måned.   

 

Det er hva jeg har kapasitet og energi til  utover familieliv og full jobb.  

2 timer pr måned var ikke mye. Men det er kanskje på det nivået mannen min ligger. Han besøker av og til en kamerat litt spontant en kveld eller midt på en lørdag - og et par ganger i året går de på kino. Mitt behov er nok mye større enn hans, men mitt behov er nok også større enn det som er mulig å få til når en jobber.

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[AnonymBruker]

Sånn ca. 0 timer i året.

Ønsker du deg venner, eller synes du det er greit uten?

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mye tid med venner jeg heller, men pleier å få til en trimtur en gang eller to i uken med en venninne. "Heldigvis" er de fleste av mine venninner omtrent like travle som jeg, så de føler seg ikke oversett.

 

Jeg reiser på venninnetur ca to ganger i året (gjerne langhelg), og treffer vel ellers venninner ca. to kvelder i måneden, tenker jeg. Har ganske mye kontakt via Facebook, epost og sms, men det blir jo noe annet.

Enig i at sms og fb er noe helt annet, men det hjelper jo på å holde kontakten, det er sant. Det er nok skjevheten i livssituasjonen jeg føler på. Jeg har jo ikke dårlig samvittighet overfor F (tror jeg det var), som jobber fullt, kjenner bare av og til på en tristhet over at vi aldri ser hverandre lenger. Men nå skal vi faktisk treffes i morgen! Ett år etter forrige gang :-P Vi bor ti minutters gange fra hverandre....

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[gråstein]

 

Ønsker du deg venner, eller synes du det er greit uten?

 

 

Jeg har aldri fungert sammen med andre folk, så det er vel bare sånn det er nødt til å være.

[Trine]

I dag føler jeg at livet hadde vært lettere uten venner. Jeg trenger ikke venner til å fortelle meg hvor dust jeg er. Jeg er nok en ubrukelig venn. Ærlighet er ikke en god egenskap.

[AnonymBruker]

Fortsetter svaret til Kayia:

 

Ellers denne uka har jeg, i tillegg til jobb:

Mandag: sett på det ene barnets fotballkamp i halvannen time

Tirsdag: Vært forkjølet og hold senga etter jobb helt til kvelden

Onsdag: Kjøring + være med på det ene barnets aktiviteter 2 timer

Torsdag: Kjøre to av barna på aktiviteter + min være med på min egen aktivitet + kjøring på en venn.

Fredag: Sjonglere to av barnas fritidsaktiviteter samtidig ( med 15 km mellom)

Lørdag: Være med det ene barnet på en aktivitet en time eller to + forhåpentligvis få besøkt venninne A.

 

Ikke så rart jeg ikke rekker flere venninnetreff vel...?

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[laban]

.........+ kjøring på en venn.

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

 

Håper det gikk bra

[AnonymBruker]

I dag føler jeg at livet hadde vært lettere uten venner. Jeg trenger ikke venner til å fortelle meg hvor dust jeg er. 

 

HØres ut som rare "venner".

Anonymous poster hash: 2ae75...6a6

[AnonymBruker]

 

Fortsetter svaret til Kayia:

 

Ellers denne uka har jeg, i tillegg til jobb:

Mandag: sett på det ene barnets fotballkamp i halvannen time

Tirsdag: Vært forkjølet og hold senga etter jobb helt til kvelden

Onsdag: Kjøring + være med på det ene barnets aktiviteter 2 timer

Torsdag: Kjøre to av barna på aktiviteter + min være med på min egen aktivitet + kjøring på en venn.

Fredag: Sjonglere to av barnas fritidsaktiviteter samtidig ( med 15 km mellom)

Lørdag: Være med det ene barnet på en aktivitet en time eller to + forhåpentligvis få besøkt venninne A.

 

Ikke så rart jeg ikke rekker flere venninnetreff vel...?

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

 

 

Lurer på hvorfor folk får barn?

Anonymous poster hash: 2ae75...6a6