Hvor mye tid bruker dere på venner?

[Gjest Xtra]

 

Fortsetter svaret til Kayia:

 

Ellers denne uka har jeg, i tillegg til jobb:

Mandag: sett på det ene barnets fotballkamp i halvannen time

Tirsdag: Vært forkjølet og hold senga etter jobb helt til kvelden

Onsdag: Kjøring + være med på det ene barnets aktiviteter 2 timer

Torsdag: Kjøre to av barna på aktiviteter + min være med på min egen aktivitet + kjøring på en venn.

Fredag: Sjonglere to av barnas fritidsaktiviteter samtidig ( med 15 km mellom)

Lørdag: Være med det ene barnet på en aktivitet en time eller to + forhåpentligvis få besøkt venninne A.

 

Ikke så rart jeg ikke rekker flere venninnetreff vel...?

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

 

 

Det var mye kjøring og barneaktiviteter.

 

Våre barn er ikke helt små lengre, så jeg følger dem ikke på aktiviteter. I tillegg er aktivitetene nær hjemmet, så jeg trenger vanligvis ikke kjøre dem, og om jeg gjør det er det bare fem minutter med bil. Ofte får jeg derved trent selv mens de trener, dessuten er vi to foreldre og deler jo på ansvaret.

 

Synes det er mer enn travelt nok likevel, særlig nå som det er stadig mer lekser, og de ennå ikke er selvdrevne her.

[AnonymBruker]

Håper det gikk bra

 

Haha! Uff, dårlig formulering.

En slektning som ikke hadde mulighet til å kjøre selv, ble kjørt av meg hit og dit i et par timer. Ikke påkjørt av meg ;-)

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[AnonymBruker]

Det var mye kjøring og barneaktiviteter.

 

Våre barn er ikke helt små lengre, så jeg følger dem ikke på aktiviteter. I tillegg er aktivitetene nær hjemmet, så jeg trenger vanligvis ikke kjøre dem, og om jeg gjør det er det bare fem minutter med bil. Ofte får jeg derved trent selv mens de trener, dessuten er vi to foreldre og deler jo på ansvaret.

 

Synes det er mer enn travelt nok likevel, særlig nå som det er stadig mer lekser, og de ennå ikke er selvdrevne her.

 

Vi er også to foreldre, men denne uka har mannen vært bortreist. Dessuten jobber han mye på denne tiden av året når han ikke er bortreist, så det blir mye på meg. Lekselesing og øving til prøving er det vanligvis mye av, men ikke denne uka (heldigvis!). Barna våre er ikke så små, men de er aktive i ulike idretter, og vil helst at vi skal komme og se på kamper, og den minste vil gjerne ha meg med på trening av og til. Det er bare av og til jeg er med på trening altså.

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[Trine]

 

HØres ut som rare "venner".

Anonymous poster hash: 2ae75...6a6

 

 

Ja, det kan du jo si. Sa ikke direkte at jeg var dust, vil ikke skrive akkurat hva hn sa for jeg prøver å holde en viss anonymitet her Men folk misforstår meg så det er vel ikke annet enn forventet at venner gjør det også, selv om jeg har fortalt og forklart hvordan jeg er.

[AnonymBruker]

En anonym over her lurer på hvorfor en i det hele tatt får barn. Barna gir meg enorm glede og kjærlighet, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg fikk dem. Men i perioder så er livet veldig hektisk, og det topper seg med aktiviteter og oppfølging. Jeg har en mann som jobber mye, særlig nå, og han er heller ikke så flink til å prioritere barnas aktiviteter og aktivitetsavslutninger, så da faller mye på meg - og jeg vil jo gjerne få med meg alt - jeg synes det er så flott å se hva og hvem barna er opptatt av og med, og det gleder meg å få del i det! Men det er jo slitsomt.

 

Slik har de siste dagene forløpt (klarte faktisk å få truffet noen venner innimellom!), og dagene fremover vil bli:

 

Lørdag: Besøkte min kjære venninne A om formiddagen. Vi hadde god tid til å prate sammen, og det var godt! Om kvelden besøkte mannen og jeg venninne F, som vi ikke hadde vært sammen med på nesten ett år. Der traff vi også noen andre mer perifere venner, som det var hyggelig å være sammen med.

 

Søndag holdt jeg meg i ro frem til kioskdugnad om kvelden (3 timer).

 

Mandag: Jobb + avslutning med ett av barnas aktiviteter (2 timer)

 

Tirsdag: Syk + avslutning med ett av barna sin klasse (2 timer). Venninne B stakk innom en tur om formiddagen da jeg var syk. Hyggelig!

 

Onsdag: Fri + selskap for ett av barna (5 timer)

 

Torsdag: Jobb + skal på et kort møte før tilskuer til ett av barnas viktige kamp.

 

Fredag: Ingenting etter jobb (bortsett fra å kjøre eller hente ett av barna i bursdagsselskap om kvelden :-)

 

Lørdag og søndag: slappe av på hyttetur :-)

 

...

 

Neste uke er heldigvis roligere, men jeg får nok med meg en fotballkamp og en klasseavslutning den uka og :-D

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[AnonymBruker]

En ting til som jeg har tenkt på de siste dagene: Foreløpig er foreldrene mine såpass oppegående og friske at de ikke trenger noe hverdagshjelp. Men i løpet av få år, så vil sikkert situasjonen snu, og de, som til nå har hjulpet oss med en del hverdagsting, vil selv trenge hjelp. Så det må også inn i kabalen.

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

[laban]

 

En ting til som jeg har tenkt på de siste dagene: Foreløpig er foreldrene mine såpass oppegående og friske at de ikke trenger noe hverdagshjelp. Men i løpet av få år, så vil sikkert situasjonen snu, og de, som til nå har hjulpet oss med en del hverdagsting, vil selv trenge hjelp. Så det må også inn i kabalen.

Anonymous poster hash: eeed1...fdb

 

Etter mange år med relativt små barn, kombinerer jeg nå tenåring og eldreomsorg.  Satser på at jeg får barnebarn omtrent når den siste av foreldrene våre går bort.  På den måten får jeg aldri noen "kjedelige" år med usunt mye tid til meg selv

[Nicklusheletida]

Akkurat hvor mye tid jeg bruker har jeg ikke regnet på. Det varier, men jeg bruker i hvert fall mye mer tid nå etter at ungene har vokst opp enn jeg gjorde da de var yngre.

 

Vennskap er viktig  og spesielt etter at ungene er voksne.

[AnonymBruker]

Jeg holder kontakt med mine venninner først og fremst over telefon. Jeg tar cirka 2 timeslange telefonsamtaler i løpet av en uke, pluss noen kortere, med ulike venninner. Oftest med de to nærmeste, litt sjeldnere med de andre.

 

Dette skyldes to ting: At jeg har flyttet til en annen del av landet. At jeg er langtidssykemeldt, mens de er i jobb helt eller nesten helt.

 

Før jeg flyttet traff jeg en av mine beste venninner cirka en kveld tredjehver uke, og ei annen (som også var sykemeldt) cirka en gang i uka på formiddagen.

 

Jeg foreslår at du bruker telefonsamtaler i større grad for å opprettholde vennskapene dine. Man kan få sagt mye på en halvtime, og da rekker du flere.

Anonymous poster hash: 37e37...f67

[Gjest Xtra]

 

Jeg holder kontakt med mine venninner først og fremst over telefon. Jeg tar cirka 2 timeslange telefonsamtaler i løpet av en uke, pluss noen kortere, med ulike venninner. Oftest med de to nærmeste, litt sjeldnere med de andre.

 

Dette skyldes to ting: At jeg har flyttet til en annen del av landet. At jeg er langtidssykemeldt, mens de er i jobb helt eller nesten helt.

 

Før jeg flyttet traff jeg en av mine beste venninner cirka en kveld tredjehver uke, og ei annen (som også var sykemeldt) cirka en gang i uka på formiddagen.

 

Jeg foreslår at du bruker telefonsamtaler i større grad for å opprettholde vennskapene dine. Man kan få sagt mye på en halvtime, og da rekker du flere.

Anonymous poster hash: 37e37...f67

 

 

Tror ikke jeg har snakket en time i telefonen siden jeg var 20. Knapt nok en halvtime heller. Ikke alle er glade i lange telefonsamtaler, i hvertfall ikke jeg. Skal ganske mye til at jeg har en halvtime til å snakke om noen ringer også, til det er hverdagen for travel. Har en venninne som er veldig glad i å prate og som alltid ringer meg når det er ubeleilig :/.

 

Men skjønner selvfølgelig at det er mer "effektivt" med telefonsamtaler enn treff, og at det kan være et alternativ når man bor langt fra hverandre.

[morsan]

Som singel dame med myndig barn (ja, nå er han jammen meg blitt så stor!) bruker jeg betraktelig mye mer tid på venner enn jeg gjorde før, for det er (naturlig nok) begrenset hvor mye selskap man har i en stor tenåring. Han sitter ikke akkurat og ser på TV og spiser taco sammen med mor i helga. ;-) Og det er utrolig deilig å ha mange venner og bekjente å spille på.

 

Samtidig kjenner jeg jo på det at det kan være slitsomt innimellom at for å kunne ha selskap må man gjøre/avtale noe - enten invitere noen hjem eller man må dra bort/delta på noe. Man kommer ikke bare hjem og har en som man "per default" tilbringer kvelden eller helga med. Single damer kan nok fremstå som vi er veldig i vinden og på farta hele tiden, men det er jo også en dyd av nødvendighet for at det ikke skal begynne å gro mose på oss.