Komme seg i arbeid

[NEC1234]

Det blir argumentert med at det ikke er jobb til alle "navere", siden det er en halv million av dem, og bare noen få ledige stillinger.

 

Det er mange som motargumenterer med at hvis flere kom seg i jobb, så ville det blitt flere arbeidsplasser.

 

Det kan jeg ikke skjønne. Se på et land som Italia (eller andre land i samme posisjon). De fleste av de unge ledige prøver nok å få seg jobb. Det er jo klart fattigdom gjør at man i større grad søker arbeid, det er ingen tvil om det, såklart. Hvis man ikke hadde hatt NAV, hadde det såklart vært flere arbeidssøkere i Norge. Men fører det til at flere får seg jobb, eller flere arbeidsplasser?

 

Jeg tror såklart at hvis en ledig stilling ikke har søkere, at det blir færre arbeidsplasser. Da må jo den stillingen legges ned. Men det er ikke tilfellet. En ledig stilling har alltid søkere. Da kan jeg ikke skjønne at det ville blitt flere arbeidsplasser hvis flere kom seg i jobb. Det er i praksis ingen ledige stillinger - det er en effekt av at mennesker som allerede er i arbeid bytter jobb. (Og at noen kommer inn i arbeidslivet mens andre slutter.)

 

Dette innlegget handler ikke om at jeg ikke trenger å komme meg i arbeid, men om argumentet presentert i avsnitt 2. Jeg syns ikke det høres riktig ut. Men jeg er nysgjerrig på om det er noe jeg ikke forstår.

Endret 7. juni 2015 av NEC1234

[AnonymBruker]

Det blir argumentert med at det ikke er jobb til alle "navere", siden det er en halv million av dem, og bare noen få ledige stillinger.

 

Det er mange som motargumenterer med at hvis flere kom seg i jobb, så ville det blitt flere arbeidsplasser.

 

Det kan jeg ikke skjønne. Se på et land som Italia (eller andre land i samme posisjon). De fleste av de unge ledige prøver nok å få seg jobb. Det er jo klart fattigdom gjør at man i større grad søker arbeid, det er ingen tvil om det, såklart. Hvis man ikke hadde hatt NAV, hadde det såklart vært flere arbeidssøkere i Norge. Men fører det til at flere får seg jobb, eller flere arbeidsplasser?

 

Nei, men det hadde nok presset lønningen nedover.

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

[AnonymBruker]

 

Nei, men det hadde nok presset lønningen nedover.

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

 

 

Og det igjen ville kanskje har ført til flere arbeidsplasser? Men ønsker vi et system hvor de med de dårligst betalte jobbene (3-40 kr timen) må ha 2-3 jobber for å overleve, ala USA?

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

[AnonymBruker]

Dessuten vil ikke flere ledige stillinger føre til store nedgang i antall på trygd da over 90% av nye jobber som skapes går til arbeidsinnvandre, jfr. tall fra SSB. Merkelig nok liker ikke politikerne å snakke om dette...

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

[AnonymBruker]

Jobber finnes det men kanskje ikke drømmejobben

Anonymous poster hash: 6d3eb...f40

[NEC1234]

Ja, ser den. Lavere lønn (som følge av større kamp om arbeidsplassene) ville ført til at man kunne ansette mer arbeidskraft, for den samme summen. Så da er det altså et fungerende argument, hvis det er noe man ønsker for samfunnet, ja at de lavtlønnede skal få enda mindre - for det ville jo ikke rammet lederstillinger og de som tjener penger på eiendom.

[NEC1234]

Dessuten vil ikke flere ledige stillinger føre til store nedgang i antall på trygd da over 90% av nye jobber som skapes går til arbeidsinnvandre, jfr. tall fra SSB. Merkelig nok liker ikke politikerne å snakke om dette...

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

 

De snakker om "arbeidslinjen" i stedet. Her er det noe 'plot'.

[Gjest Gargamel]

Det er noe veldig rart med idéen om at et land har fått utdelt et bestemt antall arbeidsplasser, og at det ikke er plass til å ha flere i arbeid når disse stillingene er besatt.

I såfall er det bare flaks at Spania med mange innbyggere har flere arbeidsplasser enn Norge. Tenk om det var motsatt?

Hvor kom alle arbeidsplassene fra når kvinner fant ut at de ville jobbe?

Det er helt opplagt at dette er et dynamisk system. Lønnsnivået finner en balanse når det store flertallet ikke er redde for jobben sin. Da finnes det et mindretall som arbeidsgivere (offentlige eller private) ikke finner det lønnsomt å ansette.

Når mange blir redde for jobben sin slutter de å kreve høyere lønn. Akkurat det skjer i Norge i dag i stor stil.

I land med lav Lønn/store lønnsforskjeller jobber 5 personer i en butikk som ville hatt 3 ansatte i Norge. I Norge er underbemanning normen.

[NEC1234]

Det er noe veldig rart med idéen om at et land har fått utdelt et bestemt antall arbeidsplasser, og at det ikke er plass til å ha flere i arbeid når disse stillingene er besatt.

I såfall er det bare flaks at Spania med mange innbyggere har flere arbeidsplasser enn Norge. Tenk om det var motsatt?

Hvor kom alle arbeidsplassene fra når kvinner fant ut at de ville jobbe?

Det er helt opplagt at dette er et dynamisk system. Lønnsnivået finner en balanse når det store flertallet ikke er redde for jobben sin. Da finnes det et mindretall som arbeidsgivere (offentlige eller private) ikke finner det lønnsomt å ansette.

Når mange blir redde for jobben sin slutter de å kreve høyere lønn. Akkurat det skjer i Norge i dag i stor stil.

I land med lav Lønn/store lønnsforskjeller jobber 5 personer i en butikk som ville hatt 3 ansatte i Norge. I Norge er underbemanning normen.

 

Ja, ser at det er et mer komplisert system enn jeg opprinnelig tenkte.

 

Det er bra om flere jobber, enn hvordan det er i Norge i dag, men hva skal man gjøre? Ønsker man egentlig at en som jobber på Rema 1000 og får kanskje 250.000 per år (brutto) skal få enda lavere lønn, mens ledere som tjener millioner og kan hoppe av når som helst med gyldne fallskjermer, ikke får forandrede kår? De som er skikkelig rike i Norge i dag har dessuten ikke blitt det pga. arbeid, men fordi de har arvet, og tjent penger på eiendommen.

 

Kjernen i marxismen er at ingen skal tjene penger på eiendom. :)

[Madelenemie]

Det er noe veldig rart med idéen om at et land har fått utdelt et bestemt antall arbeidsplasser, og at det ikke er plass til å ha flere i arbeid når disse stillingene er besatt.

I såfall er det bare flaks at Spania med mange innbyggere har flere arbeidsplasser enn Norge. Tenk om det var motsatt?

Hvor kom alle arbeidsplassene fra når kvinner fant ut at de ville jobbe?

Det er helt opplagt at dette er et dynamisk system. Lønnsnivået finner en balanse når det store flertallet ikke er redde for jobben sin. Da finnes det et mindretall som arbeidsgivere (offentlige eller private) ikke finner det lønnsomt å ansette.

Når mange blir redde for jobben sin slutter de å kreve høyere lønn. Akkurat det skjer i Norge i dag i stor stil.

I land med lav Lønn/store lønnsforskjeller jobber 5 personer i en butikk som ville hatt 3 ansatte i Norge. I Norge er underbemanning normen.

I løpet av de neste tiår vil arbeidsledigheten øke, det er rett og slett ikke mulig med jobb til alle,

 

Derfor bør man se på løsninger som borgerlønn tror jeg,

 

Der får man feks 2 G fra staten, mens man er fristilt, og kan arbeide utenom, både lønnet og frivillig.

 

Sveits stemmer faktisk over dette en eller annen gang i år.

 

Jeg syns det er interessant og skulle sett det belyst fra ulike økonomiske hold.

 

Det står mye om det på nettet, men selv tenker jeg det vil øke innovasjon, samt at man rett og slett har råd, til å gjøre frivillig arbeide i større grad, eller være hjemme med sine barn, eller ta seg av sine eldre, men det er mange fordeler jeg ser, ikke minst forenkling at et kostbart byråkrati.

[AnonymBruker]

Ja, ser den. Lavere lønn (som følge av større kamp om arbeidsplassene) ville ført til at man kunne ansette mer arbeidskraft, for den samme summen. Så da er det altså et fungerende argument, hvis det er noe man ønsker for samfunnet, ja at de lavtlønnede skal få enda mindre - for det ville jo ikke rammet lederstillinger og de som tjener penger på eiendom.

 

Nettopp. I et slikt system er det de rikeste 1% som eier 99% av produksjonsmidlene som stikker av med profitten. Det ser man i USA, de rikeste har fått mangedoblet inntekten de siste 20 årene, middelklassen og arbeiderklassen blir stadig fattigere.

Anonymous poster hash: 55602...58d

[NEC1234]

Der får man feks 2 G fra staten, mens man er fristilt, og kan arbeide utenom, både lønnet og frivillig.

 

Har du tenkt over at 2G = 180.000 kr til 4.000.000 nordmenn er 720 milliarder kroner... nesten et helt statsbudsjett...

[AnonymBruker]

Det er noe veldig rart med idéen om at et land har fått utdelt et bestemt antall arbeidsplasser, og at det ikke er plass til å ha flere i arbeid når disse stillingene er besatt.

I såfall er det bare flaks at Spania med mange innbyggere har flere arbeidsplasser enn Norge. Tenk om det var motsatt?

Hvor kom alle arbeidsplassene fra når kvinner fant ut at de ville jobbe?

 

Faktum er at Norge er på andre plass i Europa etter Island når det gjelder sysselsetting. Hva hjelper det å skape nye arbeidsplasser når de fleste går til arbeidsinnvandrere? Du får ikke ned antall trygdede da.

Anonymous poster hash: 8d272...4be

[AnonymBruker]

I løpet av de neste tiår vil arbeidsledigheten øke, det er rett og slett ikke mulig med jobb til alle,

 

Derfor bør man se på løsninger som borgerlønn tror jeg,

 

Der får man feks 2 G fra staten, mens man er fristilt, og kan arbeide utenom, både lønnet og frivillig.

 

Sveits stemmer faktisk over dette en eller annen gang i år.

 

Jeg syns det er interessant og skulle sett det belyst fra ulike økonomiske hold.

 

Det står mye om det på nettet, men selv tenker jeg det vil øke innovasjon, samt at man rett og slett har råd, til å gjøre frivillig arbeide i større grad, eller være hjemme med sine barn, eller ta seg av sine eldre, men det er mange fordeler jeg ser, ikke minst forenkling at et kostbart byråkrati.

 

Vanskelig å leve av 180.000 i året når man betaler 10.000 i måneden i husleie.

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

[NEC1234]

Vanskelig å leve av 180.000 i året når man betaler 10.000 i måneden i husleie.

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

 

Dette er et annet aspekt, men husleien ville nok synket om man fjernet ordninger som bostøtte og at NAV dekket husleie. Huseiere kan presse prisen opp så mye de måtte ønske, siden staten betaler. Sier ikke at det er feil med bostøtte, men sånn er det.

[AnonymBruker]

Dette er et annet aspekt, men husleien ville nok synket om man fjernet ordninger som bostøtte og at NAV dekket husleie. Huseiere kan presse prisen opp så mye de måtte ønske, siden staten betaler. Sier ikke at det er feil med bostøtte, men sånn er det.

 

Problemet er at det er mangel på boliger. Boligbyggingen holder ikke tritt med økningnen i folketallet (husk det har kommet mer enn 500.000 innvandrere de siste 10 årene, det er bygget langt færre boliger.)

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

[AnonymBruker]

Det er noe veldig rart med idéen om at et land har fått utdelt et bestemt antall arbeidsplasser, og at det ikke er plass til å ha flere i arbeid når disse stillingene er besatt.

I såfall er det bare flaks at Spania med mange innbyggere har flere arbeidsplasser enn Norge. Tenk om det var motsatt?

 

Flere innbyggere, større etterspørsel etter varer og tjenester. Ikke vanskeligere enn det. Det har aldri, og vil aldri, finnes et samfunn med 100% sysselsettning. Mulig man kan nærme seg hvis man tilintetgjør de gamle, syke og halte ("nazi-metoden").

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

[NEC1234]

Problemet er at det er mangel på boliger. Boligbyggingen holder ikke tritt med økningnen i folketallet (husk det har kommet mer enn 500.000 innvandrere de siste 10 årene, det er bygget langt færre boliger.)

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

 

Det er ikke bare ett problem, og det har jeg heller aldri sagt. Hvis den halve millionen utenfor arbeid i Norge i dag plutselig ikke klarte å betale husleia (det er mange som sliter med det, men på ett eller annet vis får utleiere til slutt penger inn), så måtte utleiere senke leia. Og det argumentet er relevant ift. en endring av velferden til 2G i borgerlønn - det ville uttvilsomt påvirket husleia.

[NEC1234]

Flere innbyggere, større etterspørsel etter varer og tjenester. Ikke vanskeligere enn det. Det har aldri, og vil aldri, finnes et samfunn med 100% sysselsettning. Mulig man kan nærme seg hvis man tilintetgjør de gamle, syke og halte ("nazi-metoden").

Anonymous poster hash: 296e5...7f8

 

Det er ingen som påstår at det kan finnes en samfunn med 100% sysselsetting, det det går på er vel sysselsetting i større grad. Det siste her grenser litt mot Godwin's Law.

[NEC1234]

Nettopp. I et slikt system er det de rikeste 1% som eier 99% av produksjonsmidlene som stikker av med profitten. Det ser man i USA, de rikeste har fått mangedoblet inntekten de siste 20 årene, middelklassen og arbeiderklassen blir stadig fattigere.

Anonymous poster hash: 55602...58d

 

Før i tiden hadde man ikke middelklasse. Når man på 1800-tallet innførte begrepet "klassesamfunn", så var det bare over- og under-klassen man snakket om. Det var ikke at de bare ikke hadde det som begrep, det er noe som har utviklet seg, i det minste har middelklassen etterhvert begynt å omfatte mangfoldig flere personer. I Norge i dag har det aldri vært større middelklasse, selv om de siste 20 åra (som du snakker om) likevel har ført til at de rike har blitt enda rikere. Middelklassen omfatter de som er i stillinger som lærer, politibetjent, industriarbeider, håndverker og saksbehandler i det offentlige. Folk flest, altså. Men det kan sikkert være at de har blitt fattigere, selv om andelen har økt.

 

Det er i alle fall middelklassen som betaler mest skatt, i Norge i dag, relativt til inntekt.