Nedsatt karakter i adferd på ungdomsskolen :-(

[AnonymBruker]

*sukk* Veldig skuffet og lei meg på min sønns vegne... Han har nå i siste året i 10. klasse fått nedsatt karakter i oppførsel.. Dette syntes jeg er veldig kjedelig og skuffende. Vi har snakket masse med han om dette, og viktigheten av å ikke få nedsatt i roden/oppførsel. Det som er spesielt kjedelig er at det ikke har vært noe problem de andre årene på skolen eller i forrige termin. Og NÅ som det gjelder så klarer han ikke dette. Det er ingen store enkeltepisoder, men mange små episoder hvor han helt ikke vil rette seg etter pålegg og vil markere seg med argumentasjon og ikke alltid like heldig språkbruk. Jeg mener ikke at det ikke er fortjent og at han burde fått "full score", men jeg blir veldig skuffet. MYE mer enn min sønn. Selv om han selv også syntes det er kjedelig. Ellers så har han gode karakterer i de fleste fag, og ligger mellom 4 og 5 i snitt, og med 6 i norsk muntlig så er iallefall snakketøyet godt utviklet (litt overutviklet enkelte ganger)

 

Noen noen trøstende ord til meg om at det nødvendigvis ikke bærer rett ut i elendighet av denne grunn!"?! Vet jo at etter videregående så er det ingen som spør etter karakterer på ungdomsskolen... 

Anonymous poster hash: 3f454...198

[Gjest Xtra]

 

*sukk* Veldig skuffet og lei meg på min sønns vegne... Han har nå i siste året i 10. klasse fått nedsatt karakter i oppførsel.. Dette syntes jeg er veldig kjedelig og skuffende. Vi har snakket masse med han om dette, og viktigheten av å ikke få nedsatt i roden/oppførsel. Det som er spesielt kjedelig er at det ikke har vært noe problem de andre årene på skolen eller i forrige termin. Og NÅ som det gjelder så klarer han ikke dette. Det er ingen store enkeltepisoder, men mange små episoder hvor han helt ikke vil rette seg etter pålegg og vil markere seg med argumentasjon og ikke alltid like heldig språkbruk. Jeg mener ikke at det ikke er fortjent og at han burde fått "full score", men jeg blir veldig skuffet. MYE mer enn min sønn. Selv om han selv også syntes det er kjedelig. Ellers så har han gode karakterer i de fleste fag, og ligger mellom 4 og 5 i snitt, og med 6 i norsk muntlig så er iallefall snakketøyet godt utviklet (litt overutviklet enkelte ganger)

 

Noen noen trøstende ord til meg om at det nødvendigvis ikke bærer rett ut i elendighet av denne grunn!"?! Vet jo at etter videregående så er det ingen som spør etter karakterer på ungdomsskolen... 

Anonymous poster hash: 3f454...198

 

 

 

Husk at dersom han fortsetter på videregående og får vitnemål derfra er det aldri noen som vil spørre etter vitnemålet fra ungdomsskolen.

[adhemar]

Ikke alle av oss innretter oss like godt etter 'pålegg', eller godtar alt mulig uten å kverulere/argumentere. Sønnen din er sikkert et ekstra 'ork' for enkelte lærere, men sånn er det bare.

 

Gode karakterer ellers er jo en grei indikasjon på at det for øvrig går noenlunde riktig vei, så ville ikke brydd meg nevneverdig. Jeg vet ikke hvilke situasjoner eller hvilke lærere din sønn er på 'kant' med, for alt jeg (og du) vet er det kanskje berettiget at han holde på slik med dem og, selv om det enkleste for alle parter er at elever holder kjeft og gjør det alle lærere sier til enhver tid.

 

Men enklest er ikke bestandig best. Alle bekymringer og voksne som river seg i håret til tross: din sønn har tydeligvis integritet, egne meninger, og kan stå i dem ovenfor autoritetspersoner. På godt og vondt. Noen ville ment det er en styrke, andre vil mene det er en ufordel å ikke kunne innordne seg systemet, mitt beste råd til deg er å ta han for den han er, vær heller stolt over hva han klarer fremfor skuffet hva han ikke er så god på.

 

Vi har alle vårt, og det barn mer enn noe annet trenger, er aksept for at foreldre er glad i dem for 'den de er', ikke 'den alle skulle ønske de kunne være'

[laban]

For den som fullfører videregående, er vitnemålet fra 10. klasse stort sett til å søke sommer- og ekstrajobber med, før de får nytt vitnemål fra vgs.

 

I slike situasjoner får han bruke sitt godt utviklede snakketøy, til å overbevise potensielle arbeidsgivere om at dette skyldes selvstendighet og ikke noe alvorlig.  De fleste som ansetter ungdom, har heldigvis vært 16 år gamle selv en gang 

 

Siden jeg selv har en ikke altfor voksen sønn på vei ut av 10. klasse, klamrer jeg meg til håpet om at han kommer til å modnes betraktelig i løpet av årene som kommer...

[gullfisk]

Husk at det er han som eier problemet, ikke du. Det er ikke noe du har gjort, og egentlig ikke noe du kan fikse. Heller ikke noe du behøver skamme deg for, eller være bekymret for. Nå ble det slik for han denne gangen, til høsten har det null betydning. Hvis sønnen din selv syns det er irriterende, så har han kanskje lært noe. Ordenskarakteren i seg selv betyr ingen ting, men ordbruk og oppførsel betyr jo MYE  for både utdanning og særlig yrkesliv senere, og det har han nå erfart, det har betydning hvordan man oppfører seg. Det er ikke din skyld. Det kommer ikke til å hefte ved han (deg) senere.

[AnonymBruker]

Ja, jeg får bare klamre meg til håpet om at han etterhvert finner ut av det i enkelte situasjoner er best å "kneppe igjen". Sånn generelt er han nok svært godt likt av voksne (og de fleste lærere). Han er alltid den som melder seg til å holde taler, ønske velkommen i tilstelninger og som sørger for at alle er inkludert i sosiale settinger. MEN jeg liker jo ikke at han ikke oppfører seg som "forventet". 

Anonymous poster hash: 3f454...198

[laban]

 

MEN jeg liker jo ikke at han ikke oppfører seg som "forventet". 

Anonymous poster hash: 3f454...198

 

Han lærer nok noe av dette, og det får heldigvis ingen konsekvenser for opptak til vgs.

 

På en måte er det tenåringenes oppgave å ikke oppføre seg helt som voksne autoriteter forventet til enhver tid. Når det er sagt, skjønner jeg godt at du er skuffet.  Men i den store sammenhengen er karakteren i seg selv ingen tragedie, og hvis den fører til at han tenker seg bedre om i slike situasjoner, har han fått en nyttig erfaring.   

[Bokormen123]

Jeg synes at du gjør dette til en større sak enn det egentlig er. Vi snakker om ungdomsskolen, og som de andre påpeker; dette vitnemålet kommer stort sett aldri til å brukes. I den alderen er de litt i opprør, det synes jeg er normalt...

[frosken]

*sukk* Veldig skuffet og lei meg på min sønns vegne... Han har nå i siste året i 10. klasse fått nedsatt karakter i oppførsel.. Dette syntes jeg er veldig kjedelig og skuffende. Vi har snakket masse med han om dette, og viktigheten av å ikke få nedsatt i roden/oppførsel. Det som er spesielt kjedelig er at det ikke har vært noe problem de andre årene på skolen eller i forrige termin. Og NÅ som det gjelder så klarer han ikke dette. Det er ingen store enkeltepisoder, men mange små episoder hvor han helt ikke vil rette seg etter pålegg og vil markere seg med argumentasjon og ikke alltid like heldig språkbruk. Jeg mener ikke at det ikke er fortjent og at han burde fått "full score", men jeg blir veldig skuffet. MYE mer enn min sønn. Selv om han selv også syntes det er kjedelig. Ellers så har han gode karakterer i de fleste fag, og ligger mellom 4 og 5 i snitt, og med 6 i norsk muntlig så er iallefall snakketøyet godt utviklet (litt overutviklet enkelte ganger)

Noen noen trøstende ord til meg om at det nødvendigvis ikke bærer rett ut i elendighet av denne grunn!"?! Vet jo at etter videregående så er det ingen som spør etter karakterer på ungdomsskolen...

Anonymous poster hash: 3f454...198

Dette synes jeg ikke du skal være bekymret for, sørlig ikke når grunnlaget er mange 'tulleepisoder' og ingen tegn på antisosial atferd. Ikke så uvanlig at ressurssterke gutter bruker ressursene til litt av hvert siste året på ungdomsskolen ;-)

[petter smart]

Jeg har aldri vist mitt vitnemål fra ungdomsskolen til noen andre enn opptaksorganet til videregående skole. Og de så ikke på ordenskarakteren. Med mindre han søker på noe veldig spesielt dersom oppførsel anses som veldig viktig (aner ikke hva det skulle være) har dette ingenting å si i seg selv. Det er et større problem at han sliter med å innordne seg. Dette kan bli et problem på videregående og annen utdanning, samt i arbeidslivet.