Ingen stoppet

[Nicklusheletida]

Min x padlet i kajakk ute på fjorden i går kveld. Han gikk rundt og vanligvis har han ingen problem med å komme opp igjen, men ikke i går. Kajakken ble fylt med vann.

 

Han greide til slutt å svømme inn til en liten øy i Oslofjorden, men da var han helt utslitt.

 

Underveis passerte det mange båter. Han ropte og veivet. Han så at han ble sett, men alle kjørte rett forbi. Lærdommen han fikk av dette er at man ikke kan regne med å få hjelp av forbipasserende båter, hvis en holder å  drukne.

 

Dette synes jeg er utrolig skremmende Hva er det folk tenker på ?

[stjernestøv]

Min x padlet i kajakk ute på fjorden i går kveld. Han gikk rundt og vanligvis har han ingen problem med å komme opp igjen, men ikke i går. Kajakken ble fylt med vann.

 

Han greide til slutt å svømme inn til en liten øy i Oslofjorden, men da var han helt utslitt.

 

Underveis passerte det mange båter. Han ropte og veivet. Han så at han ble sett, men alle kjørte rett forbi. Lærdommen han fikk av dette er at man ikke kan regne med å få hjelp av forbipasserende båter, hvis en holder å  drukne.

 

Dette synes jeg er utrolig skremmende Hva er det folk tenker på ?

Ja hva tenker folk på? Det må være typisk Norge det der

 

Min sønn følte han fikk krampe en gang og ropte på hjelp, men selv om det var fullt av folk der reagerte ingen. Han kom seg inn til land til slutt, men hva om han hadde druknet rett foran mange mennesker?

Endret 12. juni 2015 av stjernestøv

[petter smart]

Folk er seg selv nærmest. I tillegg vil en ikke risikere noe. For alt folk vet var det en kjeltring som skulle rundstjele dem. Videre tenker mange at noen andre sikkert gjør noe, så de trenger ikke.

[frosken]

Min x padlet i kajakk ute på fjorden i går kveld. Han gikk rundt og vanligvis har han ingen problem med å komme opp igjen, men ikke i går. Kajakken ble fylt med vann.

 

Han greide til slutt å svømme inn til en liten øy i Oslofjorden, men da var han helt utslitt.

 

Underveis passerte det mange båter. Han ropte og veivet. Han så at han ble sett, men alle kjørte rett forbi. Lærdommen han fikk av dette er at man ikke kan regne med å få hjelp av forbipasserende båter, hvis en holder å  drukne.

 

Dette synes jeg er utrolig skremmende Hva er det folk tenker på ?

 

Sånne historier synes jeg er trist å høre:-(  Jeg er fristet til å tro det er et "storby"-fenomen, kan ikke helt se for meg at det samme ville ha skjedd på et mindre sted (uten at det har noe med saken å gjøre).

 

Bra han kom seg til land!

[Nicklusheletida]

Han hadde redningsvest på seg, men ble sliten likevel og han ville ikke greid det om det var kaldere i vannet, mente han.

 

Jeg håper at han selv lærte at han ikke skal padle så langt ut og jeg tenker på sønnen også som har samme overmotet. Reaksjonen hans var bare : - Da fikk han seg en treningstur.

 

Selv har han padlet over til fornebulandet og tilbake og gått rundt 3 ganger og kommet seg lett opp. Det er langt og jeg kan ikke si jeg liker det. En dag kan det være at båten fylles med vann og at han ikke kommer seg opp. Heldigvis padler de som oftest sammen, men sønnen synes det var litt for sent på kvelden i går.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Synd at ingen i seilbåt så han. Seilere har en annen personlighet.

[Vilia]

Mine opplevelser av Norge som av en utlending er at barna blir lært om å tåle mye, mer enn hos oss, ikke å klage, forsøke å greie selv. Der hvor i hjemlandet ville jeg få litt støtte og trøst, er det ikke sedvanlig her. Det gjelder voksne og. Siden vedkommende hadde redningsvest, trodde de der på båtene at han jo vil klare selv. Det er bare observasjoner, ikke noe son jeg fordømmer. Det er vel både pluss og minuss i begge omgangsmåter.

[Gjest Gargamel]

Jeg leste om dette paradokset en gang. Jo flere vitner, desto mindre sjanse for å få hjelp. Folk går forbi bevisstløse personer i byen, men de fleste ville hjulpet en bevisstløs person de fant i ødemarken uten andre til stede.

Hvis det er mange andre til stede føler ikke folk personlig ansvar. De satser på at noen andre trår til.

[Madelenemie]

Min x padlet i kajakk ute på fjorden i går kveld. Han gikk rundt og vanligvis har han ingen problem med å komme opp igjen, men ikke i går. Kajakken ble fylt med vann.

 

Han greide til slutt å svømme inn til en liten øy i Oslofjorden, men da var han helt utslitt.

 

Underveis passerte det mange båter. Han ropte og veivet. Han så at han ble sett, men alle kjørte rett forbi. Lærdommen han fikk av dette er at man ikke kan regne med å få hjelp av forbipasserende båter, hvis en holder å  drukne.

 

Dette synes jeg er utrolig skremmende Hva er det folk tenker på ?

Ja det er skremmende.

 

Selv har jeg opplevd begge deler, ved to dykk jeg hadde, gjorde jeg forferdelige feil, pga av at jeg ble fjern/opphengt i noen dyr...

Jeg tenkte klart og kom meg ut av strømmen, men jeg fikk hjelp av mange da jeg kom inn til land. Kanskje hadde jeg ikke kommet meg opp uten de andres hjelp pga av sterk strøm.

 

Men jeg opplevde noen slike ting da jeg jobbet i utlandet, ble plutselig helt alene på gaten i en millionby, i øyeblikket jeg fant en døende. Inntil da hadde jeg kjente med meg, men de forsvant da jeg satte meg ned med en mann som holdt på å dø.

Jeg ble skikkelig fortvilt for det var flere mennesker rundt meg enn i Oslo på en lørdag, jeg skrek til dem til slutt, men ingen hjalp meg, . Så jeg måtte derfor bære mannen i armene mine... til slutt kom en mann, som jeg aldri glemmer, han sa på engelsk at han skulle hjelpe meg, så han fant en taxi. Siden har jeg aldri sett han.

 

Dette skremte meg, der hvor det var så mange ble jeg og den døende helt alene, når jeg trengte hjelp, fikk jeg masse hjelp.

Jeg forstår ikke at det går an, å se på andre streve, lide, være i fare, trenge hjelp og bare gå forbi!!

 

Det var et program som viste dette i Oslo også, tror Are..et eller annet.

De viste en mann som lå på gaten, men i pene klær, ingen hjalp han først, til slutt den som hjalp var en gravid dame.

De sa de andre ikke hjalp i fare for sin egen sikkerhet, men hun som hadde barn i magen hjalp.

Endret 12. juni 2015 av Madelenemie

[Nicklusheletida]

Han har seilbåt selv også og ja jeg innbiller meg at han ville ha stoppet :-)

 

Litt utenfor tema dette, men selv like jeg best dagstur med motorbåt , slik at jeg kunne legge meg i egen seng etterpå

 

De beste minnene jeg har fra seilturer var den deilige følelsen det var å komme i land  Ut av fengselet

[Nicklusheletida]

Madelenemie: Jeg har opplevd noe av det samme som deg jeg også. Det er mange år siden nå og husker jeg ble sint for at ingen stoppet. Jeg stoppet noen selv da og sa jeg trengte hjelp til å få mannen på beina.

 

Mannen var med på kvitt eller dobbelt en gang og har vært død i flere år nå. Men det er rart å se alle som bare går forbi uten å løfte en finger.

[AnonymBruker]

Min x padlet i kajakk ute på fjorden i går kveld. Han gikk rundt og vanligvis har han ingen problem med å komme opp igjen, men ikke i går. Kajakken ble fylt med vann.

 

Han greide til slutt å svømme inn til en liten øy i Oslofjorden, men da var han helt utslitt.

 

Underveis passerte det mange båter. Han ropte og veivet. Han så at han ble sett, men alle kjørte rett forbi. Lærdommen han fikk av dette er at man ikke kan regne med å få hjelp av forbipasserende båter, hvis en holder å  drukne.

 

Dette synes jeg er utrolig skremmende Hva er det folk tenker på ?

 

Dette hørtes ikke bra ut. Enkelte folk er rett og slett for opptatt av seg selv og sin egen navle. Jeg er ganske navlebeskuende til tider selv, men stopper selvsagt når jeg ser folk signalisere at de trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 86540...9ee

[Madelenemie]

Madelenemie: Jeg har opplevd noe av det samme som deg jeg også. Det er mange år siden nå og husker jeg ble sint for at ingen stoppet. Jeg stoppet noen selv da og sa jeg trengte hjelp til å få mannen på beina.

 

Mannen var med på kvitt eller dobbelt en gang og har vært død i flere år nå. Men det er rart å se alle som bare går forbi uten å løfte en finger.

Ja:-(

 

Det er sånt som skaper uro for meg, fordi det er jo ikke menneskelig å ikke yte hjelp når noen tydelig trenger det.

 

Man føler seg mer og mer annerledes på en måte når man opplever sånt,

 

De som sviktet i mitt eksempel var de frommeste og mest eksemplariske kristne, jeg er jo ikke så from, sånn egentlig, jeg er for vrien og sta og egen, men på en måte er man kanskje mer ekte from enn man forstår, bare fordi man handler etter prinsipper og ikke ser på andres reaksjoner og yter hjelp basert på hva andre sier/mener. Det er en styrke det at man kan vite forskjell på rett og galt i situasjoner og kan ta avgjørelser som er selvstendige.