Finnes det småpsykoser? NHD

[Gjest Liten40]

Eller er det bare når det tar over hele livet at det er psykose? Jeg sliter med opplevelser (bla. ting som skjer med kroppen og tankeoverføringer, plutselige fiender etc) og tankeforstyrrelser, særlig når jeg er sliten, men er ikke slik hele tiden lenger. Men likevel gjør alle disse små episodene meg motløs og trist. Særlig fordi jeg nå opplever at familie og andre har en helt annen virkelighet, som jeg vil være en del av og derfor plager det meg disse "små" episodene. Men man er jo ikke psykotisk når man kan skrive og tenke og snakke, vel eller finnes det "småpsykoser"? Er det en del av schizoaffektiv lidelse? Skulle man ikke være helt frisk mellom psykosene ved en slik diagnose? 

[stjernestøv]

Eller er det bare når det tar over hele livet at det er psykose? Jeg sliter med opplevelser (bla. ting som skjer med kroppen og tankeoverføringer, plutselige fiender etc) og tankeforstyrrelser, særlig når jeg er sliten, men er ikke slik hele tiden lenger. Men likevel gjør alle disse små episodene meg motløs og trist. Særlig fordi jeg nå opplever at familie og andre har en helt annen virkelighet, som jeg vil være en del av og derfor plager det meg disse "små" episodene. Men man er jo ikke psykotisk når man kan skrive og tenke og snakke, vel eller finnes det "småpsykoser"? Er det en del av schizoaffektiv lidelse? Skulle man ikke være helt frisk mellom psykosene ved en slik diagnose? 

Jeg har nå opplevd grensepsykose, det er vel småpsykose det da? Jeg har nå aldri vært helt borte vekk heller.

[Gjest Liten40]

Jeg har nå opplevd grensepsykose, det er vel småpsykose det da? Jeg har nå aldri vært helt borte vekk heller.

Ja, grensepsykose er kanskje et mer profesjonelt navn enn småpsykose 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Eller er det bare når det tar over hele livet at det er psykose? Jeg sliter med opplevelser (bla. ting som skjer med kroppen og tankeoverføringer, plutselige fiender etc) og tankeforstyrrelser, særlig når jeg er sliten, men er ikke slik hele tiden lenger. Men likevel gjør alle disse små episodene meg motløs og trist. Særlig fordi jeg nå opplever at familie og andre har en helt annen virkelighet, som jeg vil være en del av og derfor plager det meg disse "små" episodene. Men man er jo ikke psykotisk når man kan skrive og tenke og snakke, vel eller finnes det "småpsykoser"? Er det en del av schizoaffektiv lidelse? Skulle man ikke være helt frisk mellom psykosene ved en slik diagnose? 

Her er det nok flere misforståelser om psykose. Jeg har truffet utallige personer med psykose, og de aller fleste kunne både snakke, tenke og skrive.

Jeg oppfatter at det du beskriver hos deg selv er ganske typisk for en vanlig psykose - men ikke for en akutt og alvorlig psykose.

[AnonymBruker]

Beklager at jeg blander meg inn i tråden her. Jeg hadde bestemt meg for ikke å skrive mer på psykiatri for jeg tror ikke det er sunt, men jeg er nygjerrig av meg. Som mor opplevde jeg det vanskelig å tolke om sønnen min var psykotisk i høst. Det var som han gikk ut og inn av det og ble veldig paranoid. Han forlot en kinosal fordi han trodde alle stirret på han. Han ville ikke ta bussen hjem av samme årsak og gikk hjem hele veien. Da han kom hjem så han veldig skremt ut. Det var som om han hadde sett et spøkelse. Han la seg rett ned og ville ikke snakke . Dagen etter fortalte han meg om episoden og var helt klar over at hodet hans tullet med han. Jeg spurte deg og du mente det var en psykose. Fastlegen mente det var depresjon med angst. Jeg stolte ikke på fastlegen. Jeg ble kaldt inn på legekontoret med sønnens godkjennelse og legen sto fast på at Cipralex ville hjelpe og snakket bare om hvor klok og reflektert sønnen min var. Jeg stolte mest på deg og andre dolere jeg også har tiltro til som mente at jeg burde få annen hjelp enn fastlegen.

 

Jeg opplevde at han ganske brått ble psyk. I ettertid skjønner jeg at han begynte å bli psyk noen uker før jeg forsto det. Jeg husker at jeg stusset ,men skjøv det fra meg. Jeg skjønte ikke alvoret før etter noen uker. Jeg skrev mange anonyme innlegg her i den tiden.

 

Han begynte å omtale folk negativt. Mennesker han tidligere hadde likt. Spesielt kjæreste min fikk han mye i mot. Han mente at kjæresten min borret blikket inn i han. Jeg så at sønnen så skremt ut. Han hadde fullstendig vrangsyn på sine omgivelser.

 

Han var nattevandrer på den tiden. Jeg turte nesten ikke å sove selv, fordi han holdt på å lage brann på kjøkkenet midt på natta da han skulle steke seg egg. Den natten opplevde jeg han som psykotisk. Jeg hadde også dine ord i bakhodet og tenkte at nå må jeg ringe etter hjelp.

 

Lege kom og sønnen var plutselig helt forandret. Satt rolig og snakket fornuftig med de to som var her.- Nei, her var det ingen tegn til psykose fikk jeg vite. - Mamma overdriver så fælt, sa sønnen.

 

Etterpå følte jeg meg bare veldig dum. - Nå dreit du deg skikkelig ut, sa sønnen og det var nettopp det jeg følte at jeg hadde gjort. Følte meg som e hysterisk mor. Men de så han jo ikke slik jeg så han.

 

Han økte dosen til 20 mg (Cipralex). Ville ikke hjelpe skrev du.

 

Nå er han ute i jobb og fått en normal døgnrytme. Han omtaler de han jobber med positivt og kjæresten min har plutselig blitt en hyggelig kar igjen. Han bruker fortsatt 20 mg Cipralex og ikke noe annet. Han er tilbake til seg selv.

 

Nhd: Tror du fortsatt dette var en psykose ? Kan man bli frisk av psykose bare ved å bruke Cipralex? Jeg tror det var psykose slik du beskriver det, men legen som var her mente nei.

 

 

 

Anonymous poster hash: a1838...bef

[AnonymBruker]

Beklager at jeg blander meg inn i tråden her. Jeg hadde bestemt meg for ikke å skrive mer på psykiatri for jeg tror ikke det er sunt, men jeg er nygjerrig av meg. Som mor opplevde jeg det vanskelig å tolke om sønnen min var psykotisk i høst. Det var som han gikk ut og inn av det og ble veldig paranoid. Han forlot en kinosal fordi han trodde alle stirret på han. Han ville ikke ta bussen hjem av samme årsak og gikk hjem hele veien. Da han kom hjem så han veldig skremt ut. Det var som om han hadde sett et spøkelse. Han la seg rett ned og ville ikke snakke . Dagen etter fortalte han meg om episoden og var helt klar over at hodet hans tullet med han. Jeg spurte deg og du mente det var en psykose. Fastlegen mente det var depresjon med angst. Jeg stolte ikke på fastlegen. Jeg ble kaldt inn på legekontoret med sønnens godkjennelse og legen sto fast på at Cipralex ville hjelpe og snakket bare om hvor klok og reflektert sønnen min var. Jeg stolte mest på deg og andre dolere jeg også har tiltro til som mente at jeg burde få annen hjelp enn fastlegen. Jeg opplevde at han ganske brått ble psyk. I ettertid skjønner jeg at han begynte å bli psyk noen uker før jeg forsto det. Jeg husker at jeg stusset ,men skjøv det fra meg. Jeg skjønte ikke alvoret før etter noen uker. Jeg skrev mange anonyme innlegg her i den tiden. Han begynte å omtale folk negativt. Mennesker han tidligere hadde likt. Spesielt kjæreste min fikk han mye i mot. Han mente at kjæresten min borret blikket inn i han. Jeg så at sønnen så skremt ut. Han hadde fullstendig vrangsyn på sine omgivelser. Han var nattevandrer på den tiden. Jeg turte nesten ikke å sove selv, fordi han holdt på å lage brann på kjøkkenet midt på natta da han skulle steke seg egg. Den natten opplevde jeg han som psykotisk. Jeg hadde også dine ord i bakhodet og tenkte at nå må jeg ringe etter hjelp. Lege kom og sønnen var plutselig helt forandret. Satt rolig og snakket fornuftig med de to som var her.- Nei, her var det ingen tegn til psykose fikk jeg vite. - Mamma overdriver så fælt, sa sønnen. Etterpå følte jeg meg bare veldig dum. - Nå dreit du deg skikkelig ut, sa sønnen og det var nettopp det jeg følte at jeg hadde gjort. Følte meg som e hysterisk mor. Men de så han jo ikke slik jeg så han. Han økte dosen til 20 mg (Cipralex). Ville ikke hjelpe skrev du. Nå er han ute i jobb og fått en normal døgnrytme. Han omtaler de han jobber med positivt og kjæresten min har plutselig blitt en hyggelig kar igjen. Han bruker fortsatt 20 mg Cipralex og ikke noe annet. Han er tilbake til seg selv. Nhd: Tror du fortsatt dette var en psykose ? Kan man bli frisk av psykose bare ved å bruke Cipralex? Jeg tror det var psykose slik du beskriver det, men legen som var her mente nei.    Anonymous poster hash: a1838...bef

Hvorfor mener du at det ikke er sunt å skrive på psykiatri??

Anonymous poster hash: 5031c...8b0

[AnonymBruker]

Tilleggsopplysning : Vet ikke om det har noen betydning, men nevner det. Siden trådstarter skriver at det skjer når hun /han er sliten, så kan jeg nevnte at han nok var fysisk sliten på den tiden han også. Han har en medfødt immunsviktsykdom og bruker immuglobiner. Siden han ikke fortalte oss at han hadde rotet bort pumpa til sprøytene, gikk han hele høsten uten immuglobiner. Blodprøver mens han var psyk ( crp og annet) viste også at han hadde en infeksjon i kroppen.

Anonymous poster hash: a1838...bef

[AnonymBruker]

Fordi det kan sette i gang så mye grubling, men jeg tror jeg skal tåle det nå da siden det går bra ( med medisiner)

 

Det tok veldig på meg å se han så psyk og jeg holdt nesten på å bli psyk selv av mangel på søvn, grubling og bekymringer.

 

 

Anonymous poster hash: a1838...bef

[AnonymBruker]

Viss, han ble frisk med kun AD, kan det jo være sannsynlig det var "bare nevrotisk". På seg selv kjenner man ingen andre, men jeg ble mer psykotisk da jeg begynte med ett AD, før jeg begynte på AP medisiner.

Anonymous poster hash: 60ff9...db0

[frosken]

Jeg håper du får svar fra nhd, synes ikke det er noe rart at du fortsatt "grubler" litt over de ukene. Vet ikke om det hjelper deg noe, men det er ikke så uvanlig at man ved dyp depresjon også kan ha innslag av psykotisk tenkning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi tenker lett at psykoser hører hjemme i F2/schizofrenispekteret.

Men det finnes også depressive psykoser F3-gruppen. Alvorlige depresjoner kan ha psykotiske symptomer.

[Beautiful_Creatures]

Jeg har opplevd psykose, og må bare si at jeg vil tro det noen ganger må en spesialist til for å oppdage dette. Jeg hadde det slik at psykosen foregikk mest inni meg. Når jeg snakket med helsepersonell passet jeg ekstra på hva jeg sa så ikke de skulle oppfatte meg som psykotisk.

Jeg skjønte ikke selv at jeg var syk, trodde at i akkurat mitt tilfelle VAR det faktisk slik jeg trodde, men ingen ville tro meg, og jeg ville bli oppfattet som psykotisk hvis jeg fortalte det.

Akutt teamet i kommunen var inni i bildet dagen før tvangsinnleggelsen og mente da det ikke var grunnlag for innleggelse. Dagen etter gjorde jeg noe som kunne fått alvorlige konsekvenser for både meg selv og andre tilfeldige. Ble da stoppet av politiet og kjørt til legevakt og psykiatrisk innleggelse av dem.

Tenkte jeg bare skulle dele dette siden det sier litt om at det ikke alltid er like lett å skjønne at noen er psykotisk, kanskje særlig familiemedlemmer, men faktisk også helsepersonell.

Har i ettertid bl.a også fått slettet gjeld som sosialkontoret fikk meg til å skrive under på i denne perioden, et lån jeg aldri ville tatt opp ellers (fikk lån isteden for bidrag til livsopphold).

Endret 19. juni 2015 av Beautiful_Creatures

[AnonymBruker]

Nhd: Takk for svar  Jeg håpet på det siste da vi var midt oppe i det,( jeg var aldri i tvil om at han var deprimert, noe han sa selv også ) men jeg googlet så mye på den tiden at jeg fryktet mye annet som var verre å behandle. Det eneste jeg ikke fryktet var schizofreni fordi jeg synes ikke noe stemte med alt jeg leste om det. Vrangforestillingene gikk bare på at han følte seg beglodd. Ikke noe annet, men det var også denne rare fnisinga og på kvelden midt oppi all dysterheta som jeg synes så  merkelig ut. Det var hver kveld en periode. Dette forklarte han selv meg at han måtte tenke på morsomme episoder når han var deppa for å lette på humøret. Dette har han også sluttet med nå.

Fryktelig urolig var han på kvelden/ natta også, men dette skjønte jeg kom av angsten.

 

Regner med at det var det siste som er årsaken til alt da og at han bør bruke Cipralex ganske lenge.

Anonymous poster hash: a1838...bef