Plagsomt eller naturlig?

[umakenverdt]

Hvis du snakker med noen, ønsker du at de sier det dersom de er uenige i en faktaopplysning du kommer med eller synes du det er frekt/irriterende? For eksempel hvis du sier at ja når vi gjorde det på onsdag (og så var det egentlig på tirsdag), hvis du sier at butikken ligger i en bestemt gate eller at nærmeste slike butikk er i en annen by.

Er det en del av naturlig kommunikasjon eller er det bare kvervulerende?

[Gjest Xtra]

Hvis du snakker med noen, ønsker du at de sier det dersom de er uenige i en faktaopplysning du kommer med eller synes du det er frekt/irriterende? For eksempel hvis du sier at ja når vi gjorde det på onsdag (og så var det egentlig på tirsdag), hvis du sier at butikken ligger i en bestemt gate eller at nærmeste slike butikk er i en annen by.

Er det en del av naturlig kommunikasjon eller er det bare kvervulerende?

 

Jeg synes det er naturlig å korrigere feil faktaopplysninger, i hvertfall hvis de er viktige for konklusjonen. Dette har ingen ting med uenighet å gjøre; faktaopplysninger er ikke gjenstand for enighet.

[Nicklusheletida]

Enig med Xtra

[umakenverdt]

Jeg synes det er naturlig å korrigere feil faktaopplysninger, i hvertfall hvis de er viktige for konklusjonen. Dette har ingen ting med uenighet å gjøre; faktaopplysninger er ikke gjenstand for enighet.

 

OK Jeg vil ikke fremstå frekk, men i en del tilfeller opplever jeg at det kan virke naturlig å korrigere denne typen faktaopplysninger. Håper det er flere som mener det samme som deg da.

[Cilien]

Det synes jeg er helt ok, så sant det har noe å si for det man snakker om. Noen ganger er det å korrigere faktaopplysninger litt masete, hvis det egentlig ikke har noe å si for historien som blir fortalt. For eksempel hvis en person har en historie der poenget er å få fram at en person er veldig gjerrig. Da har det ikke så mye å si om den aktuelle hendelsen som fortelles om skjedde på en tirsdag eller en torsdag.

[frosken]

OK Jeg vil ikke fremstå frekk, men i en del tilfeller opplever jeg at det kan virke naturlig å korrigere denne typen faktaopplysninger. Håper det er flere som mener det samme som deg da.

 

Jeg vurderer litt hvorvidt det er nødvendig å "korrigere", ofte spiller det jo ingen rolle om folk sier at de gjorde noe på tirsdag selv om det var på mandag de gjorde det. Dersom jeg korrigerer, så passer jeg også litt på hvilket tonefall jeg bruker. De færreste trives med at andre er "belærende" - men med et ok tonefall så kan man si omtrent hva som helst uten at noen reagerer negativt;-)

[Høstløv]

OK Jeg vil ikke fremstå frekk, men i en del tilfeller opplever jeg at det kan virke naturlig å korrigere denne typen faktaopplysninger. Håper det er flere som mener det samme som deg da.

Jeg ville ikke korrigert en annen person hvis denne refererte til en onsdag i stedet for en tirsdag, hvis det var en ikke viktig opplesning, sett i sammenheng med resten av historien, slik den blir fortalt.

Hvis det var en vesentlig feilopplysning å si at butikken ligger i den og den gate i x.-by når butikken ligger i en helt annen gate i y-by, så ville jeg korrigert det.

[umakenverdt]

Det synes jeg er helt ok, så sant det har noe å si for det man snakker om. Noen ganger er det å korrigere faktaopplysninger litt masete, hvis det egentlig ikke har noe å si for historien som blir fortalt. For eksempel hvis en person har en historie der poenget er å få fram at en person er veldig gjerrig. Da har det ikke så mye å si om den aktuelle hendelsen som fortelles om skjedde på en tirsdag eller en torsdag.

 

Ja, det virker fornuftig Men av og til er det litt vanskelig å vurdere da dette kommer først i historien. Spesielt synes jeg det er vanskelig dersom vedkommende uttrykker seg litt usikkert, tror kanskje vi møtes på en onsdag eller lignende. Er da naturlig å hoppe inn og gjøre personen sikker selv om man ikke vet enda om det har betydning for historien?

[umakenverdt]

Jeg vurderer litt hvorvidt det er nødvendig å "korrigere", ofte spiller det jo ingen rolle om folk sier at de gjorde noe på tirsdag selv om det var på mandag de gjorde det. Dersom jeg korrigerer, så passer jeg også litt på hvilket tonefall jeg bruker. De færreste trives med at andre er "belærende" - men med et ok tonefall så kan man si omtrent hva som helst uten at noen reagerer negativt;-)

 

Det er veldig sjeldent jeg opplever det som helt nødvendig, men er så usikker på hvordan dette oppfattes. Jeg skjønner det der det åpenbart ikke spiller noen rolle for historien, men det kan være vanskelig å bedømme tidlig i fortellingen. 

Prøver å la være å benytte et belærende tonefall, men er redd det oppfattes uhøflig uansett. At jeg avbryter dem. Samtidig synes jeg det kunne være lurt å presisere dersom det kan ha betydning for den videre historien. Hm, vanskelig synes jeg.

[umakenverdt]

Jeg ville ikke korrigert en annen person hvis denne refererte til en onsdag i stedet for en tirsdag, hvis det var en ikke viktig opplesning, sett i sammenheng med resten av historien, slik den blir fortalt.

Hvis det var en vesentlig feilopplysning å si at butikken ligger i den og den gate i x.-by når butikken ligger i en helt annen gate i y-by, så ville jeg korrigert det.

 

Ok, skjønner. Merker dette stresser meg. Når er noe av betydning for det som sies, det er ikke alltid så lett å avgjøre i starten av en historie. Og har det gått litt tid siden faktaopplysningen ble gitt, føles det enda mer feil å korrigere om du skjønner...

[frosken]

Det er veldig sjeldent jeg opplever det som helt nødvendig, men er så usikker på hvordan dette oppfattes. Jeg skjønner det der det åpenbart ikke spiller noen rolle for historien, men det kan være vanskelig å bedømme tidlig i fortellingen. 

Prøver å la være å benytte et belærende tonefall, men er redd det oppfattes uhøflig uansett. At jeg avbryter dem. Samtidig synes jeg det kunne være lurt å presisere dersom det kan ha betydning for den videre historien. Hm, vanskelig synes jeg.

 

Ut i fra hvordan jeg oppfatter deg, så tror jeg ikke helt at du har noen overdreven tendens til å korrigere andre. Derfor tror jeg at du kan si fra når du synes det er rimelig, du er jo såpass redd for å gjøre noe feil i forhold til andre at du trenger litt trening i å '"ta plass".

[Kalevaala]

Jeg korrigerer ikke andre på feil som ikke har betydning for poenget, og irriterer meg litt når noen korrigerer meg 

[Trine]

Tror jeg korrigerer, uten å gjøre noe nummer ut av det. Jeg blir heller ikke sur om noen korrigerer meg om jeg sier feil dag. Ofte syns jeg heller det er bra for ellerså kommer jeg på, midt i hitorien, at det ikke kunne vært den dagen for da gjorde jeg noe annet. Da må jeg tenke hvilken dag det faktisk var, så må jeg korrigere meg selv for ellerså føler jeg at jeg lyver. Ofte klarer jeg få denne tankeprosessen så inviklet at jeg glemmer poenget med sistorien

[Høstløv]

Tror jeg korrigerer, uten å gjøre noe nummer ut av det. Jeg blir heller ikke sur om noen korrigerer meg om jeg sier feil dag. Ofte syns jeg heller det er bra for ellerså kommer jeg på, midt i hitorien, at det ikke kunne vært den dagen for da gjorde jeg noe annet. Da må jeg tenke hvilken dag det faktisk var, så må jeg korrigere meg selv for ellerså føler jeg at jeg lyver. Ofte klarer jeg få denne tankeprosessen så inviklet at jeg glemmer poenget med sistorien

Nå var det vel ikke snakk om å korrigere seg selv i TS spørsmålstilling men om skulle korrigere andre dersom en visste at gitte faktaopplysninger var feil.

[Trine]

Nå var det vel ikke snakk om å korrigere seg selv i TS spørsmålstilling men om skulle korrigere andre dersom en visste at gitte faktaopplysninger var feil.

 

Nei, det var bare en forklaring på hvorfor jeg syns det er greit om folk korrigerer dersom jeg kommer med feil faktaopplysning.

[Cilien]

Det er veldig sjeldent jeg opplever det som helt nødvendig, men er så usikker på hvordan dette oppfattes. Jeg skjønner det der det åpenbart ikke spiller noen rolle for historien, men det kan være vanskelig å bedømme tidlig i fortellingen. 

Prøver å la være å benytte et belærende tonefall, men er redd det oppfattes uhøflig uansett. At jeg avbryter dem. Samtidig synes jeg det kunne være lurt å presisere dersom det kan ha betydning for den videre historien. Hm, vanskelig synes jeg.

Det går kanskje an å øve seg på å høre litt lenger i fortellingene før du korrigerer - eventuelt høre dem ferdig?

[Høstløv]

Nei, det var bare en forklaring på hvorfor jeg syns det er greit om folk korrigerer dersom jeg kommer med feil faktaopplysning.

Mener du også det hvis det er korrigering av en helt ubetydelig at det medfører at du mister konsentrasjonen og ikke greier å fortelle det vesentlige i historien?

[Trine]

Mener du også det hvis det er korrigering av en helt ubetydelig at det medfører at du mister konsentrasjonen og ikke greier å fortelle det vesentlige i historien?

 

Vet ikke, det tror jeg ikke jeg har opplevd.

[Gjest Xtra]

Det går kanskje an å øve seg på å høre litt lenger i fortellingene før du korrigerer - eventuelt høre dem ferdig?

 

Enig i det, utrolig irriterende om folk avbryter midt i historien for å korrigere uvesentlige faktafeil. Da jeg ga mitt første svar tenkte jeg mest på om hovedpoenget i historien var basert på feil faktum. Det bør man jo korrigere, men som du sier, gjerne med en viss porsjon tålmodighet.

[morsan]

Jeg vurderer litt hvorvidt det er nødvendig å "korrigere", ofte spiller det jo ingen rolle om folk sier at de gjorde noe på tirsdag selv om det var på mandag de gjorde det. Dersom jeg korrigerer, så passer jeg også litt på hvilket tonefall jeg bruker. De færreste trives med at andre er "belærende" - men med et ok tonefall så kan man si omtrent hva som helst uten at noen reagerer negativt;-)

 

Enig, det kommer an på hva som korrigeres og måten det korrigeres på om det oppfattes som kverulerende eller ikke. Nå kan en "avbrytelse" av historien for å rette på ukedag være unødvendig, men samtidig er det ikke påpeking av en feil som gjør at den som ble rettet på kommer dårlig ut av det. Slike abrytelser er oftest ikke nesevise, men kan ødelegge rytmen i fortellingen.

 

Jeg husker en episode fra en tidligere jobb, der en kollega snakket om Whitbread-seilasen, som det het den gangen h*n sa "white-bread". En annen kollega sa straks "WHITTT-bread, ja!" Jeg ville ikke ha gjort det, det fremsto for meg som nesevis irettesettelse.