Plagsomt eller naturlig?

[umakenverdt]

Tror jeg korrigerer, uten å gjøre noe nummer ut av det. Jeg blir heller ikke sur om noen korrigerer meg om jeg sier feil dag. Ofte syns jeg heller det er bra for ellerså kommer jeg på, midt i hitorien, at det ikke kunne vært den dagen for da gjorde jeg noe annet. Da må jeg tenke hvilken dag det faktisk var, så må jeg korrigere meg selv for ellerså føler jeg at jeg lyver. Ofte klarer jeg få denne tankeprosessen så inviklet at jeg glemmer poenget med sistorien

 

Det tenker jeg også. Noen ganger er det vanskelig å vite hva det vil bety for den andre parten dersom man korrigerer, vil det være en god eller dårlig ting for vedkommende. Jeg er nok som deg og begynner å knote voldsomt, dersom jeg kommer på at jeg har sagt feil. Jeg er derfor i grunnen glad når folk retter på meg... Fint at det ikke bare er jeg som er slik

[umakenverdt]

Ut i fra hvordan jeg oppfatter deg, så tror jeg ikke helt at du har noen overdreven tendens til å korrigere andre. Derfor tror jeg at du kan si fra når du synes det er rimelig, du er jo såpass redd for å gjøre noe feil i forhold til andre at du trenger litt trening i å '"ta plass".

 

Nei gjør det ikke så ofte. Likevel hender det jeg tenker en del på hvorvidt jeg burde gjør det, og det tar jo litt fokus bort fra personen som snakker og det er kanskje ikke det beste det heller. Det var derfor jeg spurte her for jeg var nysgjerrig på hva andre synes om det

[umakenverdt]

Jeg korrigerer ikke andre på feil som ikke har betydning for poenget, og irriterer meg litt når noen korrigerer meg 

 

Ok, det var det jeg trodde noen mente også. Likevel er det vanskelig å vite om det har betydning for poenget før historien er fortalt, og da føles det også litt dårlig gjort å ødelegge poenget i en annens historie. Det vil jeg jo ikke gjøre. 

[Trine]

Det tenker jeg også. Noen ganger er det vanskelig å vite hva det vil bety for den andre parten dersom man korrigerer, vil det være en god eller dårlig ting for vedkommende. Jeg er nok som deg og begynner å knote voldsomt, dersom jeg kommer på at jeg har sagt feil. Jeg er derfor i grunnen glad når folk retter på meg... Fint at det ikke bare er jeg som er slik

 

Hihi...ja, bra vi er ihvertfall to

[umakenverdt]

Det går kanskje an å øve seg på å høre litt lenger i fortellingene før du korrigerer - eventuelt høre dem ferdig?

 

Det er ikke det at jeg gjør dette ofte, bare lurer på hva andre synes for jeg er ofte usikker på om jeg burde si noe eller ikke. Hvis personen forteller historien ferdig og det har betydning, vil det kunne føre til at jeg ødelegger poenget og det vil jeg i alle fall ikke gjøre..

[umakenverdt]

Enig, det kommer an på hva som korrigeres og måten det korrigeres på om det oppfattes som kverulerende eller ikke. Nå kan en "avbrytelse" av historien for å rette på ukedag være unødvendig, men samtidig er det ikke påpeking av en feil som gjør at den som ble rettet på kommer dårlig ut av det. Slike abrytelser er oftest ikke nesevise, men kan ødelegge rytmen i fortellingen.

 

Jeg husker en episode fra en tidligere jobb, der en kollega snakket om Whitbread-seilasen, som det het den gangen h*n sa "white-bread". En annen kollega sa straks "WHITTT-bread, ja!" Jeg ville ikke ha gjort det, det fremsto for meg som nesevis irettesettelse.

 

Nei, det ville nok ikke jeg heller gjort. Men det kan være han syntes det var en ok måte å si fra på. Han sa nok det riktig i det videre. Det kommer nok an på måten det ble sagt i fra på, men jeg hadde kanskje vært litt takknemlig for at noen turde å si i fra, slik at jeg slapp å si det feil i det videre..

 

Interessant å høre hva andre synes om dette

[cathlin]

Hvis du snakker med noen, ønsker du at de sier det dersom de er uenige i en faktaopplysning du kommer med eller synes du det er frekt/irriterende? For eksempel hvis du sier at ja når vi gjorde det på onsdag (og så var det egentlig på tirsdag), hvis du sier at butikken ligger i en bestemt gate eller at nærmeste slike butikk er i en annen by.

Er det en del av naturlig kommunikasjon eller er det bare kvervulerende?

Ja, det syns jeg er greit. Gjør det selv også nesten automatisk, hvis jeg ikke er spesielt obs på at den andre personen vil komme til å miste flyten av avbrytelsen, og av og til lar man andre få lov til å tro de har rett for fredens eller en god histories skyld. Eller eventuelt en autoritet som ikke bør avbrytes, for eksempel sensor, sjefen eller lignende. Det må sies at jeg har avbrutt sensor og overlevd.

Endret 18. juni 2015 av cathlin

[Gjest Gargamel]

Hvis du snakker med noen, ønsker du at de sier det dersom de er uenige i en faktaopplysning du kommer med eller synes du det er frekt/irriterende? For eksempel hvis du sier at ja når vi gjorde det på onsdag (og så var det egentlig på tirsdag), hvis du sier at butikken ligger i en bestemt gate eller at nærmeste slike butikk er i en annen by.

Er det en del av naturlig kommunikasjon eller er det bare kvervulerende?

 

Jeg vet ikke om jeg ønsker at andre skal korrigere meg, men jeg korrigerer i alle  fall andre 

 

Jeg lar vel mye passere også.

[cathlin]

Jeg vet ikke om jeg ønsker at andre skal korrigere meg, men jeg korrigerer i alle  fall andre 

 

Jeg lar vel mye passere også.

Snakker vi korrigering? Trodde det var snakk om å få lov til å nøytralt eller vennlig opplyse om faktafeil.

[Gjest Gargamel]

Snakker vi korrigering? Trodde det var snakk om å få lov til å nøytralt eller vennlig opplyse om faktafeil.

Det er nok en språklig nyanse her jeg ikke helt ser.

Hvis noen forteller om den uforglemmelige utsikten over London sett fra Eiffeltårnet er det fristende å korrigere det til Paris, f.eks. Det er sånne ting jeg tenker på.

[cathlin]

Det er nok en språklig nyanse her jeg ikke helt ser.

Hvis noen forteller om den uforglemmelige utsikten over London sett fra Eiffeltårnet er det fristende å korrigere det til Paris, f.eks. Det er sånne ting jeg tenker på.

Joda, da er vi vel på samme bølgelengde, hvilket betyr at dette nok ikke blir en langvarig og detaljert samtale eller diskusjon om betydningen av ordet korreksjon, som jeg hadde håpet på, hvilket igjen betyr at jeg ikke ser flere gode grunner til å la være å begynne å gjøre det jeg egentlig tenke å gjøre i kveld, som ikke var å være her, men noe helt annet, nemlig kjedelig og nødvendig husarbeid. Sukk.

Endret 18. juni 2015 av cathlin

[umakenverdt]

Ja, det syns jeg er greit. Gjør det selv også nesten automatisk, hvis jeg ikke er spesielt obs på at den andre personen vil komme til å miste flyten av avbrytelsen, og av og til lar man andre få lov til å tro de har rett for fredens eller en god histories skyld. Eller eventuelt en autoritet som ikke bør avbrytes, for eksempel sensor, sjefen eller lignende. Det må sies at jeg har avbrutt sensor og overlevd.

 

Jeg ser at det er litt ulike oppfatninger altså. Så jeg må prøve å se litt an situasjonen da. Ikke min styrke akkurat

[umakenverdt]

Jeg vet ikke om jeg ønsker at andre skal korrigere meg, men jeg korrigerer i alle  fall andre 

 

Jeg lar vel mye passere også.

 

Ok. For jeg tenker jo på det, at det er faktafeil. Jeg vil jo ikke at det skal ta fokus hverken for meg eller andre.

[ekte nick]

Kommer an på om det er viktig for saken eller ikke. Jeg syns det kan bli kverulerende og slitsomt hvis noen stadig skal rette på filleting som ikke er viktige. Dersom det er viktig for konklusjonen, bør man selvsagt rette på det.

[Katt-ja]

Nei, det ville nok ikke jeg heller gjort. Men det kan være han syntes det var en ok måte å si fra på. Han sa nok det riktig i det videre. Det kommer nok an på måten det ble sagt i fra på, men jeg hadde kanskje vært litt takknemlig for at noen turde å si i fra, slik at jeg slapp å si det feil i det videre..

 

Interessant å høre hva andre synes om dette

Jeg hadde vært takknemlig om jeg ble korrigert på å si whitebread istf whitbread Om jeg hadde korrigert andre, ville kommet an på hvem som sa det. Om det var en som jeg ikke ville forventet sa det riktig ville jeg ikke gjort det, men hvis det ble sagt av en som jeg ville antatt burde visst bedre, ville jeg også antatt at vedkommende ville ønske å bli korrigert...

[påskelilje]

Godt svart, Katt-ja. Enig med eg.

 

Dersom personen lever seg veldig inn i det han/hun forteller, og feilen var ubetydelig i historien, ville jeg ikke korrigert. Det er lett å komme ut av det hvis en blir korrigert underveis. Noen ganger korrigerer jeg etter at de har fortalt ferdig, slik at ikke opplevelsen av fortellingen blir ødelagt.