Gå til innhold

Hvordan løser jeg dette?


Anbefalte innlegg

Skrevet

He-he. Det er sant det:) Dem har katt selv, men den er ute hele tiden, og det er nok litt annerledes når dem har flere barn osv.....

Jeg er jo ikke vant til å ha anvar for noe, og tar helt av.

Det har vært så mye i det siste, og jeg går og unnskylder meg automatisk hele tiden til alle. Jeg kommer til å bli på gråten når jeg skal hente den nøkkelen og forklare. Jeg klarte å hente feil hyttenøkkel en gang, det var jo 4 år siden, men enda så er jeg flau for det og om dem husker meg som den håpløse når jeg skal hente nøkkel!?? I tillegg klarte dem som var på hytta med meg å ødelegge en fjernkontroll og glemte igjen noe klær som jeg må ordne opp i. Huff, alt blir liksom som overveldende nå.

Jeg er så slem mot meg selv nå:(

 

Men jeg får holde meg rasjonell, det finnes vel verre ting:) Jeg blir så mye i følelsene!!

Skrevet

Du har vel ikke hatt katten så veldig lenge? Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg tror at det med tilknytningen til katten vil gå seg til etterhvert som du ser at den mestrer ting og har det bra selv om du ikke varter den opp hele tiden. Da jeg hadde min første valp var jeg helt utslitt fordi jeg bekymret meg for at den ikke hadde det bra og omtrent alt man kan bekymre seg for. Den andre valpen gikk langt bedre. Den tredje valpen har bare vært kos og ingen bekymringer :) Jeg kan ikke noe om katter, men hunder er fornøyde om de får mat, tur, trening, litt kos, litt fred, litt lek. De blir mest stabile om de har klare regler og de tar ikke skade av at man overser dem noen ganger når de maser om noe. Jeg forstår godt at du ikke liker at katten skal være hjemme alene i 10 timer. Det er ganske lenge. Men katter sover vel også mye, slik som hunder. Den kommer nok til å sove det meste av dagen.

Skrevet

Jeg svarer på nøkkelspørsmålet her: Synes du skal ordne opp med de nøkkelgreiene selv, fordi jeg synes det lukter unnvikelse av ditt forslag om at broren din henter dem ;-)

 

En kommentar til når det gjelder katten: Katter har mye større evne til å være alene hjemme uten å bli stresset enn hunder. Jeg har passet katter når eierne har vært bortreist noen ganger, og den passingen har stort sett bestått i et daglig besøk hos katten, sette frem mat og vann samt å tilbringe litt tid sammen med den. En hund trenger mer jevnlige turer ut etc.

Skrevet

Du har vel ikke hatt katten så veldig lenge? Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg tror at det med tilknytningen til katten vil gå seg til etterhvert som du ser at den mestrer ting og har det bra selv om du ikke varter den opp hele tiden. Da jeg hadde min første valp var jeg helt utslitt fordi jeg bekymret meg for at den ikke hadde det bra og omtrent alt man kan bekymre seg for. Den andre valpen gikk langt bedre. Den tredje valpen har bare vært kos og ingen bekymringer :) Jeg kan ikke noe om katter, men hunder er fornøyde om de får mat, tur, trening, litt kos, litt fred, litt lek. De blir mest stabile om de har klare regler og de tar ikke skade av at man overser dem noen ganger når de maser om noe. Jeg forstår godt at du ikke liker at katten skal være hjemme alene i 10 timer. Det er ganske lenge. Men katter sover vel også mye, slik som hunder. Den kommer nok til å sove det meste av dagen.

Takk, Trine! Har bare hatt den i noen få måneder ja. Nettopp, utslitt ja, det er det jeg er fordi jeg varter den opp hele tiden. Godt å høre at det ikke er så uvanlig:) Jeg skal lese det igjen når jeg kommer hjem, Må avgårde for å hente "hyttenøkkel",. he.he;)

Skrevet

Jeg svarer på nøkkelspørsmålet her: Synes du skal ordne opp med de nøkkelgreiene selv, fordi jeg synes det lukter unnvikelse av ditt forslag om at broren din henter dem ;-)

 

En kommentar til når det gjelder katten: Katter har mye større evne til å være alene hjemme uten å bli stresset enn hunder. Jeg har passet katter når eierne har vært bortreist noen ganger, og den passingen har stort sett bestått i et daglig besøk hos katten, sette frem mat og vann samt å tilbringe litt tid sammen med den. En hund trenger mer jevnlige turer ut etc.

Jeg kom til at jeg skal hente den selv. Grunnen er at jeg vil ikke at broren min skal komme opp i trøbbel. Det er det siste jeg vil, for han er så ordentlig og "konsis".

Det var bare det at det er så lang reisevei egentlig. Jeg er fæl til å unngå ting ellers egentlig, men bare når det går utover meg selv. Jeg ville egentlig ikke at han skulle hente den nå pga. "styret", ellers kan det hende jeg hadde spurt, men ikke helt sikker. Dem har så mye å gjøre selv, så terskelen sitter langt inne.

Skrevet

Jeg er fortsatt beskyttende med broren min, enda han er flere år eldre enn meg "passet" jeg på ham når han ble litt erta da han var liten fordi han var så forsiktig. Jeg skulle ta dem som erta han. Han ble jo helt flau og ba meg la være.... Jeg lurer på om jeg undervurderer han. Herregud, han har jo klart seg så bare med alt i livet, allikevel har jeg den beskyttelsesgreie ovenfor han enda. Det er ikke rart, og jeg blir sliten av å tenke på hvordan alle har det hele tiden.

Skrevet

Snakker du om den broren din som du ofte er sinna på fordi han har fått til så mye i livet?

Skrevet

Snakker du om den broren din som du ofte er sinna på fordi han har fått til så mye i livet?

Ja. Men jeg er ikke sinna fordi han har fått til mye, egentlig stolt av ham. Men jeg føler meg innerst inne kanskje litt svikta av han. Men det her jeg ikke grunn til for jeg er voksen nå.

Skrevet

Ja. Men jeg er ikke sinna fordi han har fått til mye, egentlig stolt av ham. Men jeg føler meg innerst inne kanskje litt svikta av han. Men det her jeg ikke grunn til for jeg er voksen nå.

Jeg har vokst opp med å passe på at alle har det bare hele tiden hjemme!! Det har jeg dratt meg med videre, og jeg er sliten og lei!

Skrevet

Jeg har vokst opp med å passe på at alle har det bare hele tiden hjemme!! Det har jeg dratt meg med videre, og jeg er sliten og lei!

Jeg skal ikke sette meg i noen offerrolle, fordi jeg føler meg dum som skriver dette. Moren min hadde dårlig samvittighet og følte hun hadde sviktet meg på dødsleiet, hadde hun fortalt til en venninne. Og det hjelper ikke akkurat å tenke på for meg. Det ble bare vondt verre. Men jeg har ikke godt av å tenke på det egentlig. Huff.

Skrevet

Jeg skal ikke sette meg i noen offerrolle, fordi jeg føler meg dum som skriver dette. Moren min hadde dårlig samvittighet og følte hun hadde sviktet meg på dødsleiet, hadde hun fortalt til en venninne. Og det hjelper ikke akkurat å tenke på for meg. Det ble bare vondt verre. Men jeg har ikke godt av å tenke på det egentlig. Huff.

Innerst inne tror jeg det er noe feil med meg, og at jeg ikke er verdt å bli glad i. Fordi jeg har vært så mye ensom og ingen i familien har tatt kontakt. Jeg har hatt noen skikkelige kriser, men faren min har ikke brydd seg fordet og heller ikke broren min.

Og da tenker jeg at det er noe feil med meg. Men jeg er jo ganske snill og ønsker det beste for min familie egentlig. Jeg skulle ønske jeg hadde en søster, jeg tror det er annerledes. For egentlig er jeg en livsglad person, men har vært så mye ensom.

 

Hilsen sentimental.

Skrevet

Da har jeg hentet nøkkelen og det gikk helt fint. En veldig koselig dame.

Jeg tok 5 mg Sobril, og de vonde følelsene er helt borte. Hvordan er det mulig å gå så ned i kjeleren og så opp igjen? Jeg tror jeg trenger noe tilsvarende en liten dose Sobril hver dag for å holde det i sjakk!

Men nå fikk jeg øyemigrene, det kommer oftere og oftere synes jeg. Har ikke utredet det, legen bare sa det var det uten å sjekke mer.

Skrevet

Bare sånn for ordens skyld: Noe av det mest typiske med vonde følelser, er at de vil roe seg igjen etter noe tid. Det dumme med å begynne å ta sobril når du er lei deg, er at du går glipp av erfaringen om at følelser går opp og ned uten at det er noen krise.

 

Jeg tror du bør legge merke til ting du reagerer på som har med dine relasjoner å gjøre, synes ofte du beskriver vanskelige følelser utløst i forbindelse med relativt små ting som skjer mellom deg og andre. Dette er bra psykologmat;-)

Skrevet

Bare sånn for ordens skyld: Noe av det mest typiske med vonde følelser, er at de vil roe seg igjen etter noe tid. Det dumme med å begynne å ta sobril når du er lei deg, er at du går glipp av erfaringen om at følelser går opp og ned uten at det er noen krise.

 

Jeg tror du bør legge merke til ting du reagerer på som har med dine relasjoner å gjøre, synes ofte du beskriver vanskelige følelser utløst i forbindelse med relativt små ting som skjer mellom deg og andre. Dette er bra psykologmat;-)

Ja, det plager meg at jeg ofte blir så irritert for små ting. Og at jeg er for dårlig på å sette grenser og vurdere når jeg kan bli litt sint? og når jeg bør la det være... blir irritert inni meg. Jeg har begynt å ta opp sånne hverdagssituasjoner med psykologen. Jeg tror det er viktig for meg.

Er redd for å bli som faren min. Synes jeg har blitt litt for lik han i det siste når jeg har hatt altfor mye i hodet!

 

Det er sjelden jeg tar Sobril, kanskje en halv tablett 1 x i måneden eller noe. Skjønner hva du mener. Grudde meg så fælt til det med nøkkelen. Men det var ikke nødvendig.

Skrevet

Tror ikke du trenger å bekymre deg for at du skal ende opp som et "dårlig" menneske, du beskriver problemer som er veldig egnet til å jobbe med i terapi.  I tillegg har du god tilgang til følelsene dine og tar lett i mot innspill fra andre når du "overreagerer", så jeg bare håper at du legger merke til alle disse hverdagslige følelsesutløsende situasjonene, og fortsetter å snakke med psykologen din om det.

 

Nøkkelhistorien kan du huske som et godt eksempel på litt "storm i et vannglass".

 

God ferie forresten:-)

Skrevet

Innerst inne tror jeg det er noe feil med meg, og at jeg ikke er verdt å bli glad i. Fordi jeg har vært så mye ensom og ingen i familien har tatt kontakt. Jeg har hatt noen skikkelige kriser, men faren min har ikke brydd seg fordet og heller ikke broren min.

Og da tenker jeg at det er noe feil med meg. Men jeg er jo ganske snill og ønsker det beste for min familie egentlig. Jeg skulle ønske jeg hadde en søster, jeg tror det er annerledes. For egentlig er jeg en livsglad person, men har vært så mye ensom.

 

Hilsen sentimental.

 

Jeg kan garantere deg at det ikke er noe bedre med en søster :mellow: Kan godt hende det er noe feil med deg, hvor mange personer finnes det egentlig som ikke har noen feil? Men selvfølgelig er du verdt å bli glad i.

 

Så bra at det gikk fint med nøkkelen og at dama var hyggelig :) Håper du får en fin hyttetur.

Skrevet

God tur på hytta, Dolemari :-)

Katter klarer seg bra på egenhånd i perioder.

Hyggelig at du har blitt så glad i den.

Jeg har vært bort i katteeiere som har ment forskjellige ting om kattene sine, som for eksempel at de ikke spiser når de, altså eieren er borte, eller bare kommer til å ligge i gangen osv osv, men viser seg i alle tilfeller ikke stemme i det hele tatt:-)

Skrevet

Tror ikke du trenger å bekymre deg for at du skal ende opp som et "dårlig" menneske, du beskriver problemer som er veldig egnet til å jobbe med i terapi.  I tillegg har du god tilgang til følelsene dine og tar lett i mot innspill fra andre når du "overreagerer", så jeg bare håper at du legger merke til alle disse hverdagslige følelsesutløsende situasjonene, og fortsetter å snakke med psykologen din om det.

 

Nøkkelhistorien kan du huske som et godt eksempel på litt "storm i et vannglass".

 

God ferie forresten:-)

Tusen takk, Frosken! Ja, det var et godt eksempel. Tenkte det etterpå.

Psykologen sier også at jeg har god tilgang til følelsene mine, det er jo sikkert bra. Trenger kanskje bare litt hjelp til å justere litt, slik som i dag, og å bli litt mere "stabil".

 

Blir godt med ferie nå:)

Skrevet

God tur på hytta, Dolemari :-)

Katter klarer seg bra på egenhånd i perioder.

Hyggelig at du har blitt så glad i den.

Jeg har vært bort i katteeiere som har ment forskjellige ting om kattene sine, som for eksempel at de ikke spiser når de, altså eieren er borte, eller bare kommer til å ligge i gangen osv osv, men viser seg i alle tilfeller ikke stemme i det hele tatt:-)

Fint å høre:) Det er jo lille gullet mitt, så den må jo ha det godt:I He.he

Skrevet

Jeg kan garantere deg at det ikke er noe bedre med en søster :mellow: Kan godt hende det er noe feil med deg, hvor mange personer finnes det egentlig som ikke har noen feil? Men selvfølgelig er du verdt å bli glad i.

 

Så bra at det gikk fint med nøkkelen og at dama var hyggelig :) Håper du får en fin hyttetur.

Takk:) :)

Jeg synes de jeg kjenner som har søstre liksom alltid har noen å finne på noe med og å prate med. Men det kan jo hende at de også er veldig forskjellige, slik som du og søsteren din er. Jeg har lest at du har skrevet det i alle fall.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...