Er jeg frisk så lenge jeg fungerer på jobb?

[AnonymBruker]

Det er 8 år siden jeg var sykemeldt på grunn av psykiske problemer. Jeg har heller ikke hatt egenmeldinger. Jeg stusset litt over noe min behandler sa. Fikk ikke helt tak i det, men har tenkt på om han mente at så lenge jeg fungerte på jobb så var jeg ikke syk. Det betyr at jeg har vært frisk i 8 år.

Jobben betyr mye for meg. Det er viktig for meg å mestre den. Men jeg har tider der jeg sliter meg gjennom arbeidsdagen.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

[AnonymBruker]

Det er 8 år siden jeg var sykemeldt på grunn av psykiske problemer. Jeg har heller ikke hatt egenmeldinger. Jeg stusset litt over noe min behandler sa. Fikk ikke helt tak i det, men har tenkt på om han mente at så lenge jeg fungerte på jobb så var jeg ikke syk. Det betyr at jeg har vært frisk i 8 år.

Jobben betyr mye for meg. Det er viktig for meg å mestre den. Men jeg har tider der jeg sliter meg gjennom arbeidsdagen.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

 

Det finnes grader av sykdom.

Anonymous poster hash: 4ae47...8ab

[Inner self]

Virket den ikke i fjor, vil den ikke virke nå vil jeg tro. Jeg vet ikke hvorfor du er så opptatt av å slutte på og endre medisin hele tiden, men det jeg har merket selv, er att jeg merker mindre bivirkninger når jeg går på zyprexa konstant. Jeg har personlig opplevd att de fleste bivirkninger kommer ved oppstart. Spesiellt ting som svimmelhet og økt matlyst.

Endret 22. juni 2015 av Inner self

[Inner self]

Obs, jeg ser att jeg har svart på i feil tråd. Beklager:)

[frosken]

Det er 8 år siden jeg var sykemeldt på grunn av psykiske problemer. Jeg har heller ikke hatt egenmeldinger. Jeg stusset litt over noe min behandler sa. Fikk ikke helt tak i det, men har tenkt på om han mente at så lenge jeg fungerte på jobb så var jeg ikke syk. Det betyr at jeg har vært frisk i 8 år.

Jobben betyr mye for meg. Det er viktig for meg å mestre den. Men jeg har tider der jeg sliter meg gjennom arbeidsdagen.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

 

Jeg synes et dikotomisk skille mellom syk og frisk fungerer dårlig når det gjelder langvarige psykiske vansker. Det er fullt mulig å være i jobb med en psykisk lidelse, men det at du har klart å unngå sykemeldinger de siste 8 årene viser jo at du har såpass kontroll på dine symptomer at du klarer å jobbe. Jeg synes også det er viktig å være klar over at hvorvidt man klarer å jobbe eller ikke, ikke nødvendigvis sier så mye om hvor vanskelig man har det.

[AnonymBruker]

Jeg synes et dikotomisk skille mellom syk og frisk fungerer dårlig når det gjelder langvarige psykiske vansker. Det er fullt mulig å være i jobb med en psykisk lidelse, men det at du har klart å unngå sykemeldinger de siste 8 årene viser jo at du har såpass kontroll på dine symptomer at du klarer å jobbe. Jeg synes også det er viktig å være klar over at hvorvidt man klarer å jobbe eller ikke, ikke nødvendigvis sier så mye om hvor vanskelig man har det.

Jeg har også alltid tenkt slik. Jeg har erfart at det er mulig å være så dårlig at selv den beste vilje ikke klarte å få meg til å fungere på jobb. Men ellers går jeg på jobb selv om jeg føler meg syk. Og prøver å gjøre så godt jeg kan.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

[NEC1234]

Jeg har også alltid tenkt slik. Jeg har erfart at det er mulig å være så dårlig at selv den beste vilje ikke klarte å få meg til å fungere på jobb. Men ellers går jeg på jobb selv om jeg føler meg syk. Og prøver å gjøre så godt jeg kan.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

 

Blir du mobbet på arbeidsplassen?

[AnonymBruker]

Blir du mobbet på arbeidsplassen?

Nei jeg blir ikke det. Og jeg liker jobben min.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

[NEC1234]

Nei jeg blir ikke det. Og jeg liker jobben min.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

 

Ok, takk for info.

[ISW]

Det er 8 år siden jeg var sykemeldt på grunn av psykiske problemer. Jeg har heller ikke hatt egenmeldinger. Jeg stusset litt over noe min behandler sa. Fikk ikke helt tak i det, men har tenkt på om han mente at så lenge jeg fungerte på jobb så var jeg ikke syk. Det betyr at jeg har vært frisk i 8 år.

Jobben betyr mye for meg. Det er viktig for meg å mestre den. Men jeg har tider der jeg sliter meg gjennom arbeidsdagen.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

 

For det første, ALLE som jobber har tider der vi sliter oss gjennom arbeidsdagen. Det foreligger mange myter om arbeidslivet, at man skal være så motivert at man sklir gjennom arbeidsdagen på en rosa sky og er topp motivert til husarbeid når dagen er ferdig, og at dersom det ikke er slik er det noe galt. Det er helt feil.

 

Men til det du spør om; personlig mener jeg at jobb er det viktigste enkeltkriteriet rundt funksjonsevne. Det er ikke slik at hvis du evner å forsørge deg selv er du 100% frisk, og hvis ikke er du 100% syk. Der er jeg helt enig med Frosken, det er ganske glidende overganger. Jeg har aldri vært borte fra jobb pga angst, men "100% frisk" er jeg jo selvfølgelig ikke.

 

Jeg mener også at alle som står utenfor jobb og som med korrekt behandling kan komme tilbake i jobb, burde vært rettighetspasienter og -nesten- burde fått øyeblikkelig hjelp. Å få mennesker tilbake i arbeid er den samfunnsøkonomisk viktigste jobben psykisk helsevern kan gjøre, mener jeg (langt viktigere enn å forhindre selvmord). Man klager over høye kostnader, men 1 krone investert her vil helt sikkert gi 5 tilbake i lavere trygdeutbetalinger.

Endret 23. juni 2015 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Jeg mener også at alle som står utenfor jobb og som med korrekt behandling kan komme tilbake i jobb, burde vært rettighetspasienter og -nesten- burde fått øyeblikkelig hjelp. 

 

Ja, de uproduktive kan bare seile sin egen sjø.

 

Å få mennesker tilbake i arbeid er den samfunnsøkonomisk viktigste jobben psykisk helsevern kan gjøre, mener jeg (langt viktigere enn å forhindre selvmord). 

 

 

Absolutt. Selvmord er økonomisk lønnsomt for samfunnet.

Anonymous poster hash: 4ae47...8ab

[ISW]

 

 

Edit: Telte til 10...

Endret 23. juni 2015 av issomethingwrong

[gråstein]

Jeg mener også at alle som står utenfor jobb og som med korrekt behandling kan komme tilbake i jobb, burde vært rettighetspasienter og -nesten- burde fått øyeblikkelig hjelp. Å få mennesker tilbake i arbeid er den samfunnsøkonomisk viktigste jobben psykisk helsevern kan gjøre, mener jeg (langt viktigere enn å forhindre selvmord).  Man klager over høye kostnader, men 1 krone investert her vil helt sikkert gi 5 tilbake i lavere trygdeutbetalinger.

 

Og alle oss uproduktive snyltere burde fått et nakkeskudd. Da kunne man virkelig spart penger.

Endret 23. juni 2015 av gråstein

[frosken]

Edit: Telte til 10...

 

Bra telleinnsats;-) Heldigvis så jeg aldri det som sto der.

[NEC1234]

Det foreligger mange myter om arbeidslivet, at man skal være så motivert at man sklir gjennom arbeidsdagen på en rosa sky og er topp motivert til husarbeid når dagen er ferdig, og at dersom det ikke er slik er det noe galt.

 

Kilder?

[ISW]

Og alle oss uproduktive snyltere burde fått et nakkeskudd. Da kunne man virkelig spart penger.

Jeg tror du misforstod det jeg skrev.

Jeg sier ikke at de som ikke KAN jobbe ikke skal få hjelp eller økonomisk støtte. Men nå er det slik at dersom samfunnet skal betale over 500 milliarder kroner i sosiale midler (inkl. pensjon) i året, så er samfunnet avhengig av at de som kan jobbe raskest mulig kommer seg tilbake i arbeid.

Noen må betale denne regningen (og i det mener jeg IKKE at man ikke bør eller ønsker å betale den, jeg konstaterer bare at noen gjør det).

Du må ikke se på alt jeg skriver som et angrep på deg pga situasjonen du er i. Jeg forstår faktisk hvor ille du synes situasjonen din er.

[ISW]

Bra telleinnsats;-) Heldigvis så jeg aldri det som sto der.

Det var ikke så veldig ille :-) men jeg anså det lite hensiktsmessig å gå inn i nok en diskusjon rundt trygd og stønad slik det ofte blir på DOL

[AnonymBruker]

For det første, ALLE som jobber har tider der vi sliter oss gjennom arbeidsdagen. Det foreligger mange myter om arbeidslivet, at man skal være så motivert at man sklir gjennom arbeidsdagen på en rosa sky og er topp motivert til husarbeid når dagen er ferdig, og at dersom det ikke er slik er det noe galt. Det er helt feil.

 

Men til det du spør om; personlig mener jeg at jobb er det viktigste enkeltkriteriet rundt funksjonsevne. Det er ikke slik at hvis du evner å forsørge deg selv er du 100% frisk, og hvis ikke er du 100% syk. Der er jeg helt enig med Frosken, det er ganske glidende overganger. Jeg har aldri vært borte fra jobb pga angst, men "100% frisk" er jeg jo selvfølgelig ikke.

 

Jeg mener også at alle som står utenfor jobb og som med korrekt behandling kan komme tilbake i jobb, burde vært rettighetspasienter og -nesten- burde fått øyeblikkelig hjelp. Å få mennesker tilbake i arbeid er den samfunnsøkonomisk viktigste jobben psykisk helsevern kan gjøre, mener jeg (langt viktigere enn å forhindre selvmord). Man klager over høye kostnader, men 1 krone investert her vil helt sikkert gi 5 tilbake i lavere trygdeutbetalinger.

Nå tenkte ikke jeg på det som for meg oppfattes som normalt å slite seg gjennom dagen.

Jeg vet at i en somatisk utredning hadde det betydning hvor mye pasienten var borte fra jobb på grunn av lidelsen. Det har selvsagt betydning, men kan også bli mye feil. Det er forskjell på hvor mye vi strekker oss for å gå på jobb. Enkelte kan gå til de stuper, mens andre er hjemme for hver minste ting.

Anonymous poster hash: 9be5f...e4b

[NEC1234]

Jeg tror du er veldig syk, og er flink og har veldig bra moral. Stå på!

[AnonymBruker]

For meg er jobben det som holder meg oppe, og derfor er det veldig viktig for meg å komme meg på jobb.

Noen dager kommer jeg meg ikke på jobb, kommer sent osv, men heldigvis har jeg en veldig fleksibel jobb. Føler at jobben er det eneste i livet mitt jeg mestrer (klarer ikke ha noe forhold osv) og at den faktisk er mer til hjelp en bry. Og jeg har tilbakevendende meget dype depresjoner.

Anonymous poster hash: 11351...132