Destruktiv "terapi"?

[Madelenemie]

Kan hende det på en måte funker uten at jeg helt ser det selv. Men det suger fremdeles alt jeg har av positiv energi ut av meg.

Anonymous poster hash: a0c73...025

Hei!

Sikkert dårlig sammenligning, men jeg vil feks ikke ha journalnotater etter konsultasjoner. Det er som om de lett tar for mye plass inni meg, andres tanker, så nå som jeg fikk "ny" psykiater, måtte vi avtale at journalnotat orker jeg ikke.

Den hyggelige nye psykologen takket jeg også nei til.

Ikke fordi hun ikke kan lære meg noe, men fordi det er en hårfin balanse mellom å få hjelp, men så velge klare seg selv.

Jeg har fått MYE hjelp, som jeg trengte og er takknemlig for, men nå, orker jeg ikke med det som kan føre til grubling og lite konstruktivt tankekaos, jeg tror noe av det kan skje i sånn gruppeterapi, selv om jeg ikke har gått på sånt

Jeg tror det fordi andres tanker kan for en del bli en ny utfordring , og jeg klarer ikke sortere så fort og effektivt andres tanker om meg, så jeg må rett og slett si nei til en hjelp som kan føre til ubegrunnet tankespinn.

( håper du forstår)

[AnonymBruker]

Hei!

Sikkert dårlig sammenligning, men jeg vil feks ikke ha journalnotater etter konsultasjoner. Det er som om de lett tar for mye plass inni meg, andres tanker, så nå som jeg fikk "ny" psykiater, måtte vi avtale at journalnotat orker jeg ikke.

Den hyggelige nye psykologen takket jeg også nei til.

Ikke fordi hun ikke kan lære meg noe, men fordi det er en hårfin balanse mellom å få hjelp, men så velge klare seg selv.

Jeg har fått MYE hjelp, som jeg trengte og er takknemlig for, men nå, orker jeg ikke med det som kan føre til grubling og lite konstruktivt tankekaos, jeg tror noe av det kan skje i sånn gruppeterapi, selv om jeg ikke har gått på sånt

Jeg tror det fordi andres tanker kan for en del bli en ny utfordring , og jeg klarer ikke sortere så fort og effektivt andres tanker om meg, så jeg må rett og slett si nei til en hjelp som kan føre til ubegrunnet tankespinn.

( håper du forstår)

Jeg forstår deg veldig godt, for slik har jeg også det. Jeg rett og slett klarer ikke ta inn andres problemer for det før bare til masse angst og grubling hos meg. Til slutt blir jeg så sliten at jeg sover og sover.

Enig i det å klare seg selv. Jeg har gått i terapi i veldig mange år og kanskje jeg nå har lyst til å klare meg mer selv. Bli mer selvstendig. Kanskje jeg blir psykere av gruppeterapien. Nå ønsker jeg å fokusere på andre ting enn bare meg selv og psyke, for det er jeg lei av.

Anonymous poster hash: a0c73...025

[Madelenemie]

Jeg forstår deg veldig godt, for slik har jeg også det. Jeg rett og slett klarer ikke ta inn andres problemer for det før bare til masse angst og grubling hos meg. Til slutt blir jeg så sliten at jeg sover og sover.

Enig i det å klare seg selv. Jeg har gått i terapi i veldig mange år og kanskje jeg nå har lyst til å klare meg mer selv. Bli mer selvstendig. Kanskje jeg blir psykere av gruppeterapien. Nå ønsker jeg å fokusere på andre ting enn bare meg selv og psyke, for det er jeg lei av.

Anonymous poster hash: a0c73...025

Hei!

Veldig hyggelig at du forstår.

Jeg tror sånn gruppeterapi må være veldig utfordrende.

Nå mener jeg for enkelte, og til dels ikke ok,

Jeg tror ikke nødvendigvis alle er så bevisste heller at de forstår at " andres tanker/ problemer " kan medføre nye belastninger for oss som av en eller annen grunn blir tenkende mye på andres ord.

Jeg merket det for min del, og måtte rett og slett reservere meg for selv jornalnotat.

Det kjennes for meg sånn som du skriver også, man kommer dit at man vil og trenger fokusere utover, bort fra seg selv og sin egen psyke.

[AnonymBruker]

Hei!

Veldig hyggelig at du forstår.

Jeg tror sånn gruppeterapi må være veldig utfordrende.

Nå mener jeg for enkelte, og til dels ikke ok,

Jeg tror ikke nødvendigvis alle er så bevisste heller at de forstår at " andres tanker/ problemer " kan medføre nye belastninger for oss som av en eller annen grunn blir tenkende mye på andres ord.

Jeg merket det for min del, og måtte rett og slett reservere meg for selv jornalnotat.

Det kjennes for meg sånn som du skriver også, man kommer dit at man vil og trenger fokusere utover, bort fra seg selv og sin egen psyke.

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg tror ikke gruppeterapi er for alle. Det er viktig å sette egne grenser for hva man klarer og ønsker å bruke tid på. Det er så mye med gruppeterapien som fører med seg ubehag og grubling. Jeg er en veldig "privat" person og liker ikke dele så mye med folk utenom mine nærmeste.

For min del så handler det om grenser, selvstendighet og at jeg har nok med meg selv. Jeg er lei og sliten av dette, vil ha meg et "liv".

Det er bra du og kjenner dine egne grenser der. Jeg har aldri vært noe "flokkdyr" og sånn er jeg bare. Det kan ikke gruppeterapi endre. Jeg er intriger og blir provosert over kravene jeg blir stilt overfor i ei gruppe. Synes mentaluserings tilnærmingen nesten er en vits, jeg klarer da å tenke selv. Det er like mye en vits at de andre gruppemedlemmene skal "synse" noe om meg og min situasjon. Jeg skal klare meg selv med mine ressurser, og mangler. Opplever å "miste meg selv" i gruppa og det provoserer meg veldig. Jeg vik være fri og uavhengig av andres meninger. Jeg har latt det gå for langt og jeg har blitt psykere av det opplegget. Så gruppe er ikke for alle.

Fremover skal jeg i stedet fokusere på kosthold, trening og gåturer. Jeg skal bygge meg selv opp og være så uavhengig av hjelpeapparatet som mulig. Er nemlig lei av dette. På sikt skal jeg skaffe meg en liten deltidsjobb, og jeg skal bruke tid på samboer og familie og venner.

Ingenting av dette har jeg klart siden jeg begynte i gruppe. Jeg har vært utslitt og ikke orket noen ting, knapt nok stelle meg selv. Men nå har jeg ferie fra terapi og føler meg bedre.

Dumt at jeg ikke har hatt mer tillit til mine egne opplevelser og har latt meg presde

Anonymous poster hash: a0c73...025

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg tror ikke gruppeterapi er for alle. Det er viktig å sette egne grenser for hva man klarer og ønsker å bruke tid på. Det er så mye med gruppeterapien som fører med seg ubehag og grubling. Jeg er en veldig "privat" person og liker ikke dele så mye med folk utenom mine nærmeste.

For min del så handler det om grenser, selvstendighet og at jeg har nok med meg selv. Jeg er lei og sliten av dette, vil ha meg et "liv".

Det er bra du og kjenner dine egne grenser der. Jeg har aldri vært noe "flokkdyr" og sånn er jeg bare. Det kan ikke gruppeterapi endre. Jeg er intriger og blir provosert over kravene jeg blir stilt overfor i ei gruppe. Synes mentaluserings tilnærmingen nesten er en vits, jeg klarer da å tenke selv. Det er like mye en vits at de andre gruppemedlemmene skal "synse" noe om meg og min situasjon. Jeg skal klare meg selv med mine ressurser, og mangler. Opplever å "miste meg selv" i gruppa og det provoserer meg veldig. Jeg vik være fri og uavhengig av andres meninger. Jeg har latt det gå for langt og jeg har blitt psykere av det opplegget. Så gruppe er ikke for alle.

Fremover skal jeg i stedet fokusere på kosthold, trening og gåturer. Jeg skal bygge meg selv opp og være så uavhengig av hjelpeapparatet som mulig. Er nemlig lei av dette. På sikt skal jeg skaffe meg en liten deltidsjobb, og jeg skal bruke tid på samboer og familie og venner.

Ingenting av dette har jeg klart siden jeg begynte i gruppe. Jeg har vært utslitt og ikke orket noen ting, knapt nok stelle meg selv. Men nå har jeg ferie fra terapi og føler meg bedre.

Dumt at jeg ikke har hatt mer tillit til mine egne opplevelser og har latt meg presse til å fortsette. Nå er det det å komme seg ut av det...

Anonymous poster hash: a0c73...025

Ble litt "tull" her (bruker mobil). Håper likevel det er leselig

Anonymous poster hash: a0c73...025

[Madelenemie]

Ble litt "tull" her (bruker mobil). Håper likevel det er leselig

Anonymous poster hash: a0c73...025

Jeg skjønte det:-)

Bra du greier sette grensen nå da:-)

Jeg går selv mye fjellturer for tiden, elsker å hoppe fra Stein til Stein :-) det gjør meg glad!