Hvordan takle å være annerledes?

[umakenverdt]

I så mange samtaler opplever jeg at min måte å tenke på er så annerledes fra andres. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg i samtaler. Er det i orden å være helt stille og ikke si noe, når det man eventuelt har å bidra med kan være "rart"? 

[stjernestøv]

I så mange samtaler opplever jeg at min måte å tenke på er så annerledes fra andres. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg i samtaler. Er det i orden å være helt stille og ikke si noe, når det man eventuelt har å bidra med kan være "rart"? 

Ja det er i orden, jeg er ofte stille. Men blir vel sett på som rar fordet. 

[bitter sitron?]

I så mange samtaler opplever jeg at min måte å tenke på er så annerledes fra andres. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg i samtaler. Er det i orden å være helt stille og ikke si noe, når det man eventuelt har å bidra med kan være "rart"?

Har litt av det samme problemet som deg. Har mange ganger følte at folk reagerer på mine meninger. Ved at de enten blir stille, eller prater om noe annet. Så jeg har valgt å bli stille.

[umakenverdt]

Ja det er i orden, jeg er ofte stille. Men blir vel sett på som rar fordet. 

 

Jeg er også veldig ofte stille. Hm, vanskelig å vite hva som er best å gjøre... 

[umakenverdt]

Har litt av det samme problemet som deg. Har mange ganger følte at folk reagerer på mine meninger. Ved at de enten blir stille, eller prater om noe annet. Så jeg har valgt å bli stille.

 

Ja, jeg opplever også det. Det virker ikke som jeg klarer komme helt inn i samtalen på samme måte som andre, det blir bare rart. Da er det lettere å bare være stille. Men det er vel kanskje rart det også?

[bitter sitron?]

Ja, jeg opplever også det. Det virker ikke som jeg klarer komme helt inn i samtalen på samme måte som andre, det blir bare rart. Da er det lettere å bare være stille. Men det er vel kanskje rart det også?

Ja det er jo det. Veldig vanskelig det der. Jeg har ofte en del meninger men velger noen ganger å "tørrprate" og å "se saken fra ulike vinkler".

[umakenverdt]

Ja det er jo det. Veldig vanskelig det der. Jeg har ofte en del meninger men velger noen ganger å "tørrprate" og å "se saken fra ulike vinkler".

 

Ja, prøver det jeg også, men synes det er vanskelig å få til på sparket. En del tema har jeg heller ingen ting å bidra med, da jeg ikke har de erfaringene andre har på disse feltene. Og jeg merker jo at jeg ikke får til naturlig samtale, det er frustrerende.

[Madelenemie]

I så mange samtaler opplever jeg at min måte å tenke på er så annerledes fra andres. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg i samtaler. Er det i orden å være helt stille og ikke si noe, når det man eventuelt har å bidra med kan være "rart"?

Hei!

Ja det er ok.

Enda enklere er det å innta den offensive spørrerollen,

Den fører til at andre føler seg sett og betydningsfulle,

Noe jeg liker at andre skal oppleve.

[*skal*]

Det er i orden å være stille, men det er heller ikke så dumt å komme med noe rart. Er man med mennesker som tenker en del, så tilfører ofte det rare noe viktig til samtalen. Verden trenger rare og anderledes tanker. 

[umakenverdt]

Hei!

Ja det er ok.

Enda enklere er det å innta den offensive spørrerollen,

Den fører til at andre føler seg sett og betydningsfulle,

Noe jeg liker at andre skal oppleve.

 

Jeg prøver å gjøre det til tider også, men det krever ganske mye å være på og offensiv spørrer hele dagene. Når det er flere i gruppe synes jeg også det kan være litt vanskelig å spørre om ting da jeg sliter med å komme med de riktige spørsmålene på de riktige stedene. 

 

Når jeg bare er sammen med en annen person, prøver jeg å gjøre litt som du. Jeg liker også at andre skal føle seg betydningsfulle og sett

[umakenverdt]

Det er i orden å være stille, men det er heller ikke så dumt å komme med noe rart. Er man med mennesker som tenker en del, så tilfører ofte det rare noe viktig til samtalen. Verden trenger rare og anderledes tanker. 

 

Så fint sagt! Jeg skal prøve å huske litt på det. Jeg skulle så ønske at det gikk naturlig å snakke med andre, at det ikke ble rart så veldig ofte. 

[AnonymBruker]

Hei!

Ja det er ok.

Enda enklere er det å innta den offensive spørrerollen,

Den fører til at andre føler seg sett og betydningsfulle,

Noe jeg liker at andre skal oppleve.

 

Noen av oss syntes det bare er slitsomt og meningsløst å bli "utspurt" på denne måten. Det beste er om en bare kan få være i fred.

Anonymous poster hash: 6be82...dfd

[gråstein]

I så mange samtaler opplever jeg at min måte å tenke på er så annerledes fra andres. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg i samtaler. Er det i orden å være helt stille og ikke si noe, 

 

Da blir man sannsynligvis opptattet som fjern/overlegen/sær/vanskelig av andre. Da er det bedre å holde seg for seg selv.

[Gjest Gargamel]

I så mange samtaler opplever jeg at min måte å tenke på er så annerledes fra andres. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg i samtaler. Er det i orden å være helt stille og ikke si noe, når det man eventuelt har å bidra med kan være "rart"? 

 

Noen er for mye opptatt av hva andre tenker, og noen er for lite opptatt av det. Jeg tror ganske sikkert du tilhører den første kategorien siden du spør om det er i orden å være stille.

 

Jeg tror du burde snakke litt mer fritt uten å tenke så mye på om det du sier er rart eller ikke.

[tonie]

Vet ikke hva du mener med "rart" her, men jeg synes ofte samtaler blir mer interessante når jeg møter folk som bidrar med en litt uvanlig vinkling på ting. Hvis det du kommer med er rart rart kan det vel hende at folk klør seg i hodet og ikke helt vet hvordan de skal kommunisere med deg. Jeg synes ikke det gjør noe om de som ikke har noe på hjertet lar være å si så mye, for det er nok av de som prater på inn-og utpust.

[Madelenemie]

Jeg prøver å gjøre det til tider også, men det krever ganske mye å være på og offensiv spørrer hele dagene. Når det er flere i gruppe synes jeg også det kan være litt vanskelig å spørre om ting da jeg sliter med å komme med de riktige spørsmålene på de riktige stedene.

Når jeg bare er sammen med en annen person, prøver jeg å gjøre litt som du. Jeg liker også at andre skal føle seg betydningsfulle og sett

[Madelenemie]

Jeg prøver å gjøre det til tider også, men det krever ganske mye å være på og offensiv spørrer hele dagene. Når det er flere i gruppe synes jeg også det kan være litt vanskelig å spørre om ting da jeg sliter med å komme med de riktige spørsmålene på de riktige stedene.

Når jeg bare er sammen med en annen person, prøver jeg å gjøre litt som du. Jeg liker også at andre skal føle seg betydningsfulle og sett [/

Hei!

Oi jeg er ikke utspørrer heele dager!

Jeg er det litt sånn inni mellom, i formelle situasjoner, der vi ikke kjenner hverandre så godt.

Blir man kjent så vet andre at jeg trenger mye ro.

Dvs jeg spiser gjerne uten å snakke, går tur alene, leser konsentrert, jobber konsentrert osv...

Men når jeg er med mennesker som tydelig hygger seg med det sosiale så tar jeg det jeg vil kalle en sosial treningsøkt, litt sånn tar meg sammen og for det meste er det hyggelig også selv om jeg blir sliten og uten informasjon om systemet ville latt være å si noe.

Men jeg tenker alt fra sjelden til aldri hva andre tenker om det jeg sier, men jeg tenker på mine egne ting og tanker om ting.

[umakenverdt]

Da blir man sannsynligvis opptattet som fjern/overlegen/sær/vanskelig av andre. Da er det bedre å holde seg for seg selv.

 

Ja, det kan godt hende. Men håpet er vel at det en eller annen gang skal bli lettere... Og jeg må forholde meg til andre mennesker stort sett hver dag, så jeg har ikke mulighet til å holde meg for meg selv. 

[umakenverdt]

Noen er for mye opptatt av hva andre tenker, og noen er for lite opptatt av det. Jeg tror ganske sikkert du tilhører den første kategorien siden du spør om det er i orden å være stille.

 

Jeg tror du burde snakke litt mer fritt uten å tenke så mye på om det du sier er rart eller ikke.

 

Ja, tenk hvor deilig det hadde vært

 

Jeg blir sittende en del stille, føler ikke jeg har noe å bidra med, noe fornuftig å si. Når jeg prøver meg på noe blir det ofte litt dumt.

[umakenverdt]

Vet ikke hva du mener med "rart" her, men jeg synes ofte samtaler blir mer interessante når jeg møter folk som bidrar med en litt uvanlig vinkling på ting. Hvis det du kommer med er rart rart kan det vel hende at folk klør seg i hodet og ikke helt vet hvordan de skal kommunisere med deg. Jeg synes ikke det gjør noe om de som ikke har noe på hjertet lar være å si så mye, for det er nok av de som prater på inn-og utpust.

 

Nei, det er vel kanskje ikke rart rart, mer litt merkelig, litt spesielt, kanskje ikke helt som andre. Jeg trives imidlertid ganske godt med å høre etter og ikke si så mye selv..