Hvordan takle å være annerledes?

[umakenverdt]

Jeg tenker litt på add, jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Jeg trodde ikke jeg hadde det selv, men etter at legen sa det og jeg leste mer om det så fant jeg ut at det faktisk stemte ganske bra. Du virker veldig sensitiv og sliter med sosiale settinger, med det å forstå hva man skal si og når man skal si det. Jeg ville ihvertfall ikke utelukket det om jeg var deg. Kan godt hende du har unnvikende pf. Det er mange diagnoser som glir litt i hverandre. Men for å få rett behandling så  bør du også ha riktig diagnose. Jeg ville nok ha bedt om en utredning om jeg var deg.

 

Hm, jeg vet ikke. Får kanskje lese litt jeg også Jeg stoler på at behandleren min vet hva hun gjør, for alt jeg vet kan hun holde på med utredning under samtalene våre. 

 

Ja, jeg synes det sosiale er veldig vanskelig. 

[frosken]

@umakenverdt : Jeg tror du gjør lurt i å ikke lese deg opp på allverdens ulike diagnoser, men heller fortsetter å stole på din behandlers vurderinger. Du er inne i en spennende utviklingsprosess, så jeg synes du skal fortsette å utforske livets muligheter:-)  (Jeg har for øvrig vanskelig for å tro at du kan ha add med dine glimrende akademiske prestasjoner.)

[umakenverdt]

@umakenverdt : Jeg tror du gjør lurt i å ikke lese deg opp på allverdens ulike diagnoser, men heller fortsetter å stole på din behandlers vurderinger. Du er inne i en spennende utviklingsprosess, så jeg synes du skal fortsette å utforske livets muligheter:-)  (Jeg har for øvrig vanskelig for å tro at du kan ha add med dine glimrende akademiske prestasjoner.)

 

Ok, jeg stoler på min behandler, hun virker dyktig. Jeg vet ikke om hun utreder da, jeg opplever det slik at vi snakker om forskjellige ting, ikke at jeg svarer på spørsmål som i utredning. Synes imidlertid det blir litt rart å be om utredning for det kan jo være det er det hun gjør(?) Men hun har nevnt unnvikende personlighetsforstyrrelse to ganger nå, ikke slik direkte dette har du, men i ulike sammenhenger.. Jeg har jo merket meg det, synes det er vanskelig å la være

Til vanlig har jeg lite problemer med konsentrasjon. Dette har jeg hatt i det siste, da også ganske store problemer, noe som har skremt meg ganske mye må jeg innrømme. Håper virkelig det er riktig som NDH skrev at det er trolig at det kommer tilbake

[Trine]

Jeg syns det er et merkelig råd å ikke lese seg opp om noe. Jeg hadde nok vært der jeg var for et år siden dersom jeg ikke hadde lest og heller bare stolt blindt på at jeg hadde sosial angst. Behandleren rådet meg til og med til å lese om det. Jeg ble da sikker på at jeg ikke har sosial angst og ble sendt videre til utredning. Jeg har også to andre diagnoser som jeg selv måtte finne ut av, oppsøke rett spesialist og få bekreftet. Kan ikke behandleren noe om det man har så har man det ikke. Sånn fungerer det i helsevesenet, desverre. Kanskje feiler det deg ingenting, kanskje du bare er deprimert, men jeg klarer ikke se ulempen med å faktisk finne det ut.

[frosken]

Ok, jeg stoler på min behandler, hun virker dyktig. Jeg vet ikke om hun utreder da, jeg opplever det slik at vi snakker om forskjellige ting, ikke at jeg svarer på spørsmål som i utredning. Synes imidlertid det blir litt rart å be om utredning for det kan jo være det er det hun gjør(?) Men hun har nevnt unnvikende personlighetsforstyrrelse to ganger nå, ikke slik direkte dette har du, men i ulike sammenhenger.. Jeg har jo merket meg det, synes det er vanskelig å la være

Til vanlig har jeg lite problemer med konsentrasjon. Dette har jeg hatt i det siste, da også ganske store problemer, noe som har skremt meg ganske mye må jeg innrømme. Håper virkelig det er riktig som NDH skrev at det er trolig at det kommer tilbake

Du ble jo overført til din nåværende behandler etter en relativt lang innleggelse, og ut i fra hva du har fortalt om innleggelsen, så er jeg overbevist om at du ble ganske nøye vurdert. Det finnes ulike måter å utrede på, noen bruker strukturerte spørreskjemaer mens andre i større grad baserer seg på klinisk skjønn. I tillegg kommer det forholdet at du har hatt tydelige symptomer på depresjon, og da vil man gjerne vente med å vurdere andre diagnoser inntil depresjonen har blitt bedre.

 

Dette er, som så mye annet, også et tema du kan ta direkte opp med din behandler:-)

[Madelenemie]

Hm, jeg vet ikke. Får kanskje lese litt jeg også Jeg stoler på at behandleren min vet hva hun gjør, for alt jeg vet kan hun holde på med utredning under samtalene våre.

Ja, jeg synes det sosiale er veldig vanskelig.

Hei!

Det kan være lurt å lese litt, men ikke få googlesykdom:-)

Jeg har en nabo som kjapt fikk konstatert ved en mindre enn 20 min konsultasjon at hun har pstd.

Hun ble så målløs at hun ikke greide si det jeg sa hun skulle si.

Hun har fortalt meg om sin barndom, hvordan hun ikke hadde venner, ikke forstod det sosiale, best greier være med meg fordi det er enkelt og vi ordner opp med praktiske ting og sitter ikke ned noen gang!

Kanskje har hun ikke Asperger, men det bør muligens utredes og ikke overfladisk konstatere noe sånt, helt uten forhistorie og utredning.

Jeg skal hjelpe henne, men hun er sliten, jeg har sagt hun trenger en grundig utredning hvor man går tilbake til hennes tidlige barndom, jeg hører hun lurer på sine sosiale vansker og at hun kjenner seg igjen i meg, så en sånn overfladisk konklusjon er trist.

det kan hende du har eupf, men har du hatt disse vanskene fra tidlig barndom ville jeg jo fått en forklaring på det.

[umakenverdt]

Jeg syns det er et merkelig råd å ikke lese seg opp om noe. Jeg hadde nok vært der jeg var for et år siden dersom jeg ikke hadde lest og heller bare stolt blindt på at jeg hadde sosial angst. Behandleren rådet meg til og med til å lese om det. Jeg ble da sikker på at jeg ikke har sosial angst og ble sendt videre til utredning. Jeg har også to andre diagnoser som jeg selv måtte finne ut av, oppsøke rett spesialist og få bekreftet. Kan ikke behandleren noe om det man har så har man det ikke. Sånn fungerer det i helsevesenet, desverre. Kanskje feiler det deg ingenting, kanskje du bare er deprimert, men jeg klarer ikke se ulempen med å faktisk finne det ut.

 

Jeg synes det er trist at du har den erfaringen med helsevesenet. Jeg har egentlig blitt møtt på en fantastisk fin måte, og jeg har tro på at behandleren min er svært dyktig. Det har vel også vært slik at de gangene jeg har vært veldig uenig, har det vist seg at deres vurderinger nok var nærmere sannheten enn det mine var. Men jeg er enig med deg at det ikke skader å lese seg litt opp på ting. Jeg skal imidlertid være ydmyk for at dette er deres fagfelt og ikke mitt Tusen takk for råd!

[umakenverdt]

Du ble jo overført til din nåværende behandler etter en relativt lang innleggelse, og ut i fra hva du har fortalt om innleggelsen, så er jeg overbevist om at du ble ganske nøye vurdert. Det finnes ulike måter å utrede på, noen bruker strukturerte spørreskjemaer mens andre i større grad baserer seg på klinisk skjønn. I tillegg kommer det forholdet at du har hatt tydelige symptomer på depresjon, og da vil man gjerne vente med å vurdere andre diagnoser inntil depresjonen har blitt bedre.

 

Dette er, som så mye annet, også et tema du kan ta direkte opp med din behandler:-)

 

Ja, du har vel rett i det. Legen min der tror jeg utredet ganske bredt, men hun sa jo at hun ikke hadde gjort noen konklusjoner da jeg dro. Det virker jo fornuftig. Personlig synes jeg de spørreskjemaene jeg fikk når jeg var innlagt var svært vanskelig å svare på, da jeg synes det er vanskelig å svare enig eller uenig, som oftest er jeg midt i mellom. Dette sa jeg også til legen under innleggelsen, så for alt jeg vet så har min behandler fått med seg dette på en eller annen måte. 

[umakenverdt]

Hei!

Det kan være lurt å lese litt, men ikke få googlesykdom:-)

Jeg har en nabo som kjapt fikk konstatert ved en mindre enn 20 min konsultasjon at hun har pstd.

Hun ble så målløs at hun ikke greide si det jeg sa hun skulle si.

Hun har fortalt meg om sin barndom, hvordan hun ikke hadde venner, ikke forstod det sosiale, best greier være med meg fordi det er enkelt og vi ordner opp med praktiske ting og sitter ikke ned noen gang!

Kanskje har hun ikke Asperger, men det bør muligens utredes og ikke overfladisk konstatere noe sånt, helt uten forhistorie og utredning.

Jeg skal hjelpe henne, men hun er sliten, jeg har sagt hun trenger en grundig utredning hvor man går tilbake til hennes tidlige barndom, jeg hører hun lurer på sine sosiale vansker og at hun kjenner seg igjen i meg, så en sånn overfladisk konklusjon er trist.

det kan hende du har eupf, men har du hatt disse vanskene fra tidlig barndom ville jeg jo fått en forklaring på det.

 

Hehe, skal passe på å ikke utvikle googlesykdom. Tror jeg er ganske langt unna å utvikle det nå

 

Jeg har tro på at behandleren min er dyktig, og det er på ingen måte slik at hun synes å ha kommet til en slik overfladisk konklusjon, tror hun bare ønsker å inkludere meg i hva hun tenker, noe jeg egentlig setter pris på. Vi har også snakket en del om gener og sårbarhet, så tror hun er åpen

 

Håper naboen din får skikkelig hjelp! 

[Trine]

Jeg synes det er trist at du har den erfaringen med helsevesenet. Jeg har egentlig blitt møtt på en fantastisk fin måte, og jeg har tro på at behandleren min er svært dyktig. Det har vel også vært slik at de gangene jeg har vært veldig uenig, har det vist seg at deres vurderinger nok var nærmere sannheten enn det mine var. Men jeg er enig med deg at det ikke skader å lese seg litt opp på ting. Jeg skal imidlertid være ydmyk for at dette er deres fagfelt og ikke mitt Tusen takk for råd!

 

Ja, ydmyk syns jeg man skal være, men min erfaring med de dyktige behandlerene/legene, er at de setter pris på at man kommer med tanker om hva problemet kan være.

[gråstein]

Jeg synes det er trist at du har den erfaringen med helsevesenet. Jeg har egentlig blitt møtt på en fantastisk fin måte, og jeg har tro på at behandleren min er svært dyktig. Det har vel også vært slik at de gangene jeg har vært veldig uenig, har det vist seg at deres vurderinger nok var nærmere sannheten enn det mine var. Men jeg er enig med deg at det ikke skader å lese seg litt opp på ting. Jeg skal imidlertid være ydmyk for at dette er deres fagfelt og ikke mitt Tusen takk for råd!

 

Det skjer ingen ting hvis du ikke leser deg opp på fakta og maser. Jeg måtte ta med en fire siders egenskrevet "rapport" til fastlegen før det skjedde noe. (Og så stoppet det helt opp igjen etter at utredning var ferdig - etter 15 måneder).

Endret 28. juni 2015 av gråstein

[umakenverdt]

Det skjer ingen ting hvis du ikke leser deg opp på fakta og maser. Jeg måtte ta med en fire siders egenskrevet "rapport" til fastlegen før det skjedde noe. (Og så stoppet det helt opp igjen etter at utredning var ferdig - etter 15 måneder).

 

Jeg synes det er kjempetrist at du har hatt slike opplevelser hos legen! Jeg må si at jeg har helt motsatt erfaring, jeg har opplevd å bli nærmest overtalt til å ta i mot videre oppfølging fra helsevesenet. Jeg synes det er så trist den måten du er blitt møtt av hele det offentlige. Jeg skulle virkelig ønske du møtte noen som kunne hjelpe deg!

[gråstein]

Jeg synes det er kjempetrist at du har hatt slike opplevelser hos legen! Jeg må si at jeg har helt motsatt erfaring, jeg har opplevd å bli nærmest overtalt til å ta i mot videre oppfølging fra helsevesenet. Jeg synes det er så trist den måten du er blitt møtt av hele det offentlige. Jeg skulle virkelig ønske du møtte noen som kunne hjelpe deg!

 

Jeg vet egentlig ikke hva slags hjelp det skulle være. Tror ikke det ikke finnes noe hjelp som nytter.

 

Så sånn er det med den saken.

[umakenverdt]

Jeg vet egentlig ikke hva slags hjelp det skulle være. Tror ikke det ikke finnes noe hjelp som nytter.

 

Så sånn er det med den saken.

 

Jeg kan ikke om så mye om hva som kan hjelpe, men det er synd det blir gitt helt opp... Man burde ikke gi opp mennesker, det er min personlige mening. Et hvert menneske har ressurser man burde dyrke og videreutvikle, noe må kunne gjøres. Jeg er kanskje naiv, men jeg tror likevel det!

[XbellaX]

Jeg ønsker litt endring. Kunne si noe uten å tenke så mye. Kunne være en del av en vanlig samtale, og ikke tenke så mye på det. Ikke føle jeg ødelegger de samtalene jeg er med i. Jeg ønsker ikke bli den mest snakkesalige, men kunne gjøre det uten at det krever så mye. Jeg vet ikke om det gir noen mening...

 

Jeg øver meg på smalltalk med nye mennesker. Med å stille spørsmål, være på. Men det jeg synes er det vanskeligste er de jeg kjenner litt, mine kolleger, bekjente, folk jeg omgås og dermed må snakke en del med. Jeg har ingenting å bidra med i samtalene, hva skal jeg si når jeg ikke har et normalt forhold til noe, det passer ikke inn.

 

Hvordan fungerte samtalen når du reiste bort med vennegruppen? Var det like vanskelig? 

[gråstein]

Jeg kan ikke om så mye om hva som kan hjelpe, men det er synd det blir gitt helt opp... Man burde ikke gi opp mennesker, det er min personlige mening. Et hvert menneske har ressurser man burde dyrke og videreutvikle, noe må kunne gjøres. Jeg er kanskje naiv, men jeg tror likevel det!

 

Sånn fungerer det ikke i praksis. Er man annen-sortering er man sortert bort. Det er billigere å sette folk bort på trygd.

[AnonymBruker]

Sånn fungerer det ikke i praksis. Er man annen-sortering er man sortert bort. Det er billigere å sette folk bort på trygd.

 

Sånn har jeg opplevd helsevesenet. De som jobber eller har barn er viktige og blir prioritert fordi noen trenger de. Mens vi som ikke jobber eller har barn er bare til bry. Hvorfor bruke masse ressurser på oss?

 

 

Anonymous poster hash: e03c7...cef

[umakenverdt]

Hvordan fungerte samtalen når du reiste bort med vennegruppen? Var det like vanskelig? 

 

Det varierte litt, men jeg er mye stille da også, føler ikke jeg har noe å bidra med. Noen ganger prøvde jeg meg likevel da. Men like vanskelig er det ikke, det er litt lettere når jeg kjenner folk ganske godt. 

[umakenverdt]

Sånn fungerer det ikke i praksis. Er man annen-sortering er man sortert bort. Det er billigere å sette folk bort på trygd.

 

Ingen er slik jeg ser det annen-sortering. Jeg er helt sikker på at du også har ressurser som du kan bidra med. Du har i alle fall gitt meg noe, og det setter jeg pris på. Jeg skulle ønske det var noe som kunne gjøres for deg!

[gråstein]

Ingen er slik jeg ser det annen-sortering. Jeg er helt sikker på at du også har ressurser som du kan bidra med. Du har i alle fall gitt meg noe, og det setter jeg pris på. Jeg skulle ønske det var noe som kunne gjøres for deg!

 

Takk for det, men for meg er nok toget gått.