stjernestøv Skrevet 1. juli 2015 Skrevet 1. juli 2015 Har vært våken en stund nå fordi jeg drømte vi hadde fritidsbolig, da kunne jeg jo bare flyttet dit. Tenk så lett det hadde vært, det var ei som foreslo det i drømmen. Den var så virkelig, og ungene var små. Jeg hadde løsningen "Jeg tar ungene med meg og flytter". Tenk jeg fikk tildelt kommunal leilighet da de var små, ville flytte fra min samboer. Det skjedde jo ikke. Føler så mange år av mitt liv har bestått av sykdom, hadde jeg bare fungert skikkelig. Tenker tilbake nå, jeg har vært så dårlig. Jeg hater det, det går jo aldri over. Hadde ikke klart meg selv jeg. Det er vel ikke helt normalt når man er godt voksen? Men den frihetsfølelsen i drømmen, flytte ut...for meg selv. Så ble jeg skuffet når det bare var en drøm. 0 Siter
Gjest Liten40 Skrevet 1. juli 2015 Skrevet 1. juli 2015 Jeg klarer meg heller ikke selv. Men mannen min er snill. Ville du ikke blitt hos samboeren din selv om du klarte deg selv? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 1. juli 2015 Forfatter Skrevet 1. juli 2015 Jeg klarer meg heller ikke selv. Men mannen min er snill. Ville du ikke blitt hos samboeren din selv om du klarte deg selv? Jeg vet ikke helt, vi er liksom ikke på samme planet. Men har blitt så avhengig av han, det er jo ikke bra. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.