Barnas kjærester

[AnonymBruker]

Jeg syns at når barna introduserer sine kjærester for oss foreldre da inntrer en forpliktelse.

Jeg har nå forklart, prøvd, for barna, de ler og sier da må de vente med kjærester, jeg svarte da" korrekt"

Jeg er så heldig at mitt eldste barn har fått en kjæreste vi også er veldig glade i, jeg, far og søsken.

I tillegg er hun forbausende åpen for den katolske tro, så vi skal til messe sammen.( hun spurte meg om den katolske tro) Jeg føler at dette er en perfekt svigerdatter, hun er ærlig og oppriktig. Det er viktigst.

Nå må min sønn ta ansvar som voksen, det er det vi må minne han om, både far og jeg minner han nå om ansvar og forpliktelse .

Jeg forklarte barna at de trenger ikke som andre å vente/ spare til bryllup, vi betaler alt, og slik de ønsker det, jeg ser det som en god investering at de unge tidlig tar avgjørelsen og forpliktelsen om å etablere en familie.

Nå ler de yngre veldig, min nest eldse sa noe om at slik er det og at hun derfor ikke kommer hjem med kjæreste før det er mer seriøst. Etter hele denne laange diskusjonen får barna meg til å føle meg så gammeldags.

Egentlig er jeg liberal, men jeg syns at når man introduserer en kjæreste for foreldre så er det mer forpliktende.

Jeg er opptatt av at barna tar valg, selv om det medfører tidligere ekteskap enn for andre, derfor betaler vi, ekteskap innebærer et alvor, en forpliktelse, et ansvar som jeg tror er til det beste for de fleste, ser min sønn har vokst veldig i ansvar og voksenhet etter at han møtte denne flotte kvinnen.

Takknemlig for andres synspunkt.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[Gjest Xtra]

Jeg syns at når barna introduserer sine kjærester for oss foreldre da inntrer en forpliktelse.

Jeg har nå forklart, prøvd, for barna, de ler og sier da må de vente med kjærester, jeg svarte da" korrekt"

Jeg er så heldig at mitt eldste barn har fått en kjæreste vi også er veldig glade i, jeg, far og søsken.

I tillegg er hun forbausende åpen for den katolske tro, så vi skal til messe sammen.( hun spurte meg om den katolske tro) Jeg føler at dette er en perfekt svigerdatter, hun er ærlig og oppriktig. Det er viktigst.

Nå må min sønn ta ansvar som voksen, det er det vi må minne han om, både far og jeg minner han nå om ansvar og forpliktelse .

Jeg forklarte barna at de trenger ikke som andre å vente/ spare til bryllup, vi betaler alt, og slik de ønsker det, jeg ser det som en god investering at de unge tidlig tar avgjørelsen og forpliktelsen om å etablere en familie.

Nå ler de yngre veldig, min nest eldse sa noe om at slik er det og at hun derfor ikke kommer hjem med kjæreste før det er mer seriøst. Etter hele denne laange diskusjonen får barna meg til å føle meg så gammeldags.

Egentlig er jeg liberal, men jeg syns at når man introduserer en kjæreste for foreldre så er det mer forpliktende.

Jeg er opptatt av at barna tar valg, selv om det medfører tidligere ekteskap enn for andre, derfor betaler vi, ekteskap innebærer et alvor, en forpliktelse, et ansvar som jeg tror er til det beste for de fleste, ser min sønn har vokst veldig i ansvar og voksenhet etter at han møtte denne flotte kvinnen.

Takknemlig for andres synspunkt.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

 

Jeg synes du gjør dette altfor alvorlig altfor tidlig ved å snakke om bryllup og forpliktelser når din sønn har fått sin første kjæreste. De fleste hilser på flere sett "svigerforeldre" før de etablerer seg med samboer/giftemål og barn.

[Gjest Gargamel]

Jeg tror dere risikerer å skremme bort kjærestene ved å snakke om giftemål så snart de er innenfor døra.

 

Mange vil være kjærester i flere år, og kanskje bo sammen før de bestemmer seg for å ta på seg den forpliktelsen det er å gifte seg og/eller få barn. Man kan ikke alltid vite om kjæresten er den rette å dele livet med uten å bo sammen en stund.

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjør dette altfor alvorlig altfor tidlig ved å snakke om bryllup og forpliktelser når din sønn har fått sin første kjæreste. De fleste hilser på flere sett "svigerforeldre" før de etablerer seg med samboer/giftemål og barn.

Ok takk

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Jeg tror dere risikerer å skremme bort kjærestene ved å snakke om giftemål så snart de er innenfor døra.

Mange vil være kjærester i flere år, og kanskje bo sammen før de bestemmer seg for å ta på seg den forpliktelsen det er å gifte seg og/eller få barn. Man kan ikke alltid vite om kjæresten er den rette å dele livet med uten å bo sammen en stund.

Ok takk for perspektivet,

Jeg må nok ta dette til etterretning

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Jeg er pappa, og har hilst på flere av mine barn's kjærester. Men vet jo ikke hvor alvorlig det blir etter hvert, men de som blir kjæreste har godt av å hilse på svigerforeldrene for å danne seg et helhetlig bilde.

Men gjør sine erfaringer underveis, og det tar tid å lære hverandre å kjenne. Skal det å hilse på foreldrene være et "tabu", - inntil man har funnet den riktige, ja da blir det hele litt "låst".

 

Et bittelite hjertesukk. Når jeg leser om "troen" og det "riktige", så får jeg litt frysninger. Hvis folk på denne jorden kunne "tro" litt mindre, så tror jeg jorden ville vært et bedre sted.

Alle har liksom det rette troen, og setter gjerne seg selv foran de "vanntroende", - og dette gjelder nesten uansett religion.

 

Mon tro om ikke jeg leste i en "gammel bok" om at de som setter seg sel først, - skal settes sist.

Men okkesom, - det står så mye rart i gamle bøker.

Anonymous poster hash: 9836c...ac1

[stromme]

Kjærester kommer og kjærester går, og det er helt greit, inntill de finner den de føler er den riktge. Istedet for å forhaste seg.

 

At det forplikter, -når dere har fått hilst på, er tullete!

[Cilien]

Jeg synes også du gjør dette unødvendig vanskelig for barna dine. Du bør heller se på det som en tillitserklæring om noen av dem vil introdusere kjærester til dere   Jeg vil tro det er mange som ikke venter med bryllup bare av økonomiske årsaker, men fordi de vil lære seg selv og hverandre å kjenne først. Norske ungdommer har ofte flere kjærester og samboere før de gifter seg, det er det som er det vanlige, vet du.

[heisenberg]

 

Jeg forklarte barna at de trenger ikke som andre å vente/ spare til bryllup, vi betaler alt, og slik de ønsker det, jeg ser det som en god investering at de unge tidlig tar avgjørelsen og forpliktelsen om å etablere en familie.

 

Hyggelig å høre at dere har god råd.

 

Nå ler de yngre veldig, min nest eldse sa noe om at slik er det og at hun derfor ikke kommer hjem med kjæreste før det er mer seriøst. Etter hele denne laange diskusjonen får barna meg til å føle meg så gammeldags.

Egentlig er jeg liberal, men jeg syns at når man introduserer en kjæreste for foreldre så er det mer forpliktende.

 

 

Du er ikke liberal, du er særdeles konservativ.

 

Uansett er vel samboerskap mer vanlig enn giftemål nå for tiden.

[laban]

Jeg vil treffe kjærestene uten noen betingelser eller forpliktelser, jeg er da ikke kongelig eller noe sånt. Datteren min blir snart 25 og hadde sin første "seriøse" kjæreste da hun gikk på vgs, nå er hun samboer med en annen. Jeg håper det varer, for han er en skikkelig svigermorsdrøm, men det må de jo finne ut av selv. Hun er ikke ivrig på verken barn eller bryllup, og det kan jeg godt forstå, så jeg maser eller hinter ikke.

Lillebroren aner ikke hva forpliktelse og ansvar innebærer, så jeg håper han har arvet sin fars dårlige sædkvalitet og / eller at noen av de gratiskondomene som kastes etter tenåringer, er tilgjengelige der han ferdes.

Endret 2. juli 2015 av laban

[AnonymBruker]

Jeg syns at når barna introduserer sine kjærester for oss foreldre da inntrer en forpliktelse.

Jeg har nå forklart, prøvd, for barna, de ler og sier da må de vente med kjærester, jeg svarte da" korrekt"

Jeg er så heldig at mitt eldste barn har fått en kjæreste vi også er veldig glade i, jeg, far og søsken.

I tillegg er hun forbausende åpen for den katolske tro, så vi skal til messe sammen.( hun spurte meg om den katolske tro) Jeg føler at dette er en perfekt svigerdatter, hun er ærlig og oppriktig. Det er viktigst.: 21b44...77c

Hva om hun var ateist og hadde forkastet gud?

Anonymous poster hash: 92c46...e05

[AnonymBruker]

Jeg syns at når barna introduserer sine kjærester for oss foreldre da inntrer en forpliktelse.

Jeg har nå forklart, prøvd, for barna, de ler og sier da må de vente med kjærester, jeg svarte da" korrekt"

Jeg er så heldig at mitt eldste barn har fått en kjæreste vi også er veldig glade i, jeg, far og søsken.

I tillegg er hun forbausende åpen for den katolske tro, så vi skal til messe sammen.( hun spurte meg om den katolske tro) Jeg føler at dette er en perfekt svigerdatter, hun er ærlig og oppriktig. Det er viktigst.

Nå må min sønn ta ansvar som voksen, det er det vi må minne han om, både far og jeg minner han nå om ansvar og forpliktelse .

Jeg forklarte barna at de trenger ikke som andre å vente/ spare til bryllup, vi betaler alt, og slik de ønsker det, jeg ser det som en god investering at de unge tidlig tar avgjørelsen og forpliktelsen om å etablere en familie.

Nå ler de yngre veldig, min nest eldse sa noe om at slik er det og at hun derfor ikke kommer hjem med kjæreste før det er mer seriøst. Etter hele denne laange diskusjonen får barna meg til å føle meg så gammeldags.

Egentlig er jeg liberal, men jeg syns at når man introduserer en kjæreste for foreldre så er det mer forpliktende.

Jeg er opptatt av at barna tar valg, selv om det medfører tidligere ekteskap enn for andre, derfor betaler vi, ekteskap innebærer et alvor, en forpliktelse, et ansvar som jeg tror er til det beste for de fleste, ser min sønn har vokst veldig i ansvar og voksenhet etter at han møtte denne flotte kvinnen.

Takknemlig for andres synspunkt.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

Jeg lurer på hvor gammel din sønn er? Hvis han er tenåring eller i tyveårene synes jeg det er altfor tidlig for dere foreldre å snakke så mye om ansvar, giftemål etc. Hvis han er i trettiårene stiller det seg kanskje annerledes, men jeg synes uansett det er en rar og gammeldags innstilling å være så fokusert på at det å introdusere en kjæreste for foreldrene skal være en forpliktelse. Jeg synes vel heller det er en stor glede å få møte mine barns kjærester, men har aldri i verden sett på det som noen grunn til at de bør gifte seg - det er det jo ikke sikkert de gjør i det hele tatt i våre dager, mange velger også å være samboere.

 

Mine barn ønsker heller ikke at vi foreldre betaler for hele bryllupet, og i alle fall ikke om det skal føles som noe press til å gifte seg tidlig. Mange giftet seg tidlig i gamledager, uten at det alltid var så vellykket. Det var nok mange triste ekteskap der man vokste fra hverandre og bare var sammen på grunn av pliktfølelse. 

Anonymous poster hash: 92107...3c3

[frosken]

Jeg tror det er viktig at du husker at det er din sønn som evt. skal velge å forplikte seg for fremtiden, det er han som skal velge seg en ektefelle. Dette er ikke et valg du kan ta for ham, du kan ikke vite hvem han vil få et godt samliv med ut i fra at han som ungdom har valgt seg en kjæreste som du liker godt. Av og til vil ungdomskjærester forbli partnere også som voksne, men de fleste gjør det ikke. Gi ham tid til å finne ut av dette selv.

[påskelilje]

Jeg er enig med de andre her. Selv om du liker jenta godt, så bør du absolutt ikke presse på noe ved å snakke om ekteskap og ansvar (bortsett fra prevansjon - der er det viktig å ta ansvar). La dem få være nyforelska yre ungdommer, og glede seg over hverandre og ungdomstiden. Kanskje blir det de to - kanskje ikke. Veldig viktig at de blir trygge på seg selv som voksne før de evt velger å gifte seg.

Jeg har aldri tenkt tanken på, eller hørt andre snakke om, at når en presenteres for kjærestens foreldre, så betyr det alvor og omtrent ekteskap!

[AnonymBruker]

Jeg er pappa, og har hilst på flere av mine barn's kjærester. Men vet jo ikke hvor alvorlig det blir etter hvert, men de som blir kjæreste har godt av å hilse på svigerforeldrene for å danne seg et helhetlig bilde.Men gjør sine erfaringer underveis, og det tar tid å lære hverandre å kjenne. Skal det å hilse på foreldrene være et "tabu", - inntil man har funnet den riktige, ja da blir det hele litt "låst". Et bittelite hjertesukk. Når jeg leser om "troen" og det "riktige", så får jeg litt frysninger. Hvis folk på denne jorden kunne "tro" litt mindre, så tror jeg jorden ville vært et bedre sted.Alle har liksom det rette troen, og setter gjerne seg selv foran de "vanntroende", - og dette gjelder nesten uansett religion. Mon tro om ikke jeg leste i en "gammel bok" om at de som setter seg sel først, - skal settes sist.Men okkesom, - det står så mye rart i gamle bøker. Anonymous poster hash: 9836c...ac1

Det fins ingen en sannhet riktig for alle, det tror jeg alle er enige i.

Tro er tro, og ikke bevisbart.

Men som troende blir det vel bare litt ekstra, på en underfundig måte, å møte en ung som spør om det religiøse.

Det kom vel uventet, og er ikke noe jeg regner med blir situasjonen for alle.

Men det er vel gledelig fordi det er kjent og man får en av flere arenaer utenfor seg selv å treffes.

( men sikkert greier jeg ikke forklare bra nå)

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Jeg synes også du gjør dette unødvendig vanskelig for barna dine. Du bør heller se på det som en tillitserklæring om noen av dem vil introdusere kjærester til dere   Jeg vil tro det er mange som ikke venter med bryllup bare av økonomiske årsaker, men fordi de vil lære seg selv og hverandre å kjenne først. Norske ungdommer har ofte flere kjærester og samboere før de gifter seg, det er det som er det vanlige, vet du.

Ja det kan virke som jeg må tenke meg om litt.

Jeg blir fort glad i mennesker, og da vil jeg ikke miste dem.

Også er jeg kanskje litt gammeldags på akkurat dette område,

Men kan jo justere meg.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Hva om hun var ateist og hadde forkastet gud?Anonymous poster hash: 92c46...e05

Det viktigste som jeg skrev er ærlighet og oppriktighet.

Det andre , som tro, er mer som krydder.

( forstå det riktig)

Min beste venn er ateist!

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor gammel din sønn er? Hvis han er tenåring eller i tyveårene synes jeg det er altfor tidlig for dere foreldre å snakke så mye om ansvar, giftemål etc. Hvis han er i trettiårene stiller det seg kanskje annerledes, men jeg synes uansett det er en rar og gammeldags innstilling å være så fokusert på at det å introdusere en kjæreste for foreldrene skal være en forpliktelse. Jeg synes vel heller det er en stor glede å få møte mine barns kjærester, men har aldri i verden sett på det som noen grunn til at de bør gifte seg - det er det jo ikke sikkert de gjør i det hele tatt i våre dager, mange velger også å være samboere. Mine barn ønsker heller ikke at vi foreldre betaler for hele bryllupet, og i alle fall ikke om det skal føles som noe press til å gifte seg tidlig. Mange giftet seg tidlig i gamledager, uten at det alltid var så vellykket. Det var nok mange triste ekteskap der man vokste fra hverandre og bare var sammen på grunn av pliktfølelse.  Anonymous poster hash: 92107...3c3

Tenåring.

Det kan godt hende jeg er gammeldags på dette området....

De som finner hverandre som unge har større sjangse for å holde sammen.

Men jeg kan jo moderere meg/ be far moderere seg/ den øvrige familie.

Skulle ønske jeg ikke ble så fort glad i andre, men denne stille, ærlige, og oppriktige personen er behagelig å være med.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig at du husker at det er din sønn som evt. skal velge å forplikte seg for fremtiden, det er han som skal velge seg en ektefelle. Dette er ikke et valg du kan ta for ham, du kan ikke vite hvem han vil få et godt samliv med ut i fra at han som ungdom har valgt seg en kjæreste som du liker godt. Av og til vil ungdomskjærester forbli partnere også som voksne, men de fleste gjør det ikke. Gi ham tid til å finne ut av dette selv.

Jeg tror det er viktig at du husker at det er din sønn som evt. skal velge å forplikte seg for fremtiden, det er han som skal velge seg en ektefelle. Dette er ikke et valg du kan ta for ham, du kan ikke vite hvem han vil få et godt samliv med ut i fra at han som ungdom har valgt seg en kjæreste som du liker godt. Av og til vil ungdomskjærester forbli partnere også som voksne, men de fleste gjør det ikke. Gi ham tid til å finne ut av dette selv.

Ja jeg får prøve det.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de andre her. Selv om du liker jenta godt, så bør du absolutt ikke presse på noe ved å snakke om ekteskap og ansvar (bortsett fra prevansjon - der er det viktig å ta ansvar). La dem få være nyforelska yre ungdommer, og glede seg over hverandre og ungdomstiden. Kanskje blir det de to - kanskje ikke. Veldig viktig at de blir trygge på seg selv som voksne før de evt velger å gifte seg.

Jeg har aldri tenkt tanken på, eller hørt andre snakke om, at når en presenteres for kjærestens foreldre, så betyr det alvor og omtrent ekteskap!

Ok,

Jeg tror jeg kommer fra en gammel kultur...ikke vet jeg hvorfor?

Men jeg skal forsøke moderere meg.

Takk

Anonymous poster hash: 21b44...77c