Barnas kjærester

[påskelilje]

Jeg håper for mine barn at de får prøve det å ha kjærest en gang eller to før det er alvor. Håper at de blir kjent medseg selv som voksne og erfarer å bo for seg selv før se flytter sammen med den de skal dele livet med.

Vi ble sammen da vi var 19 og 20 år. Det gikk greit det, me jeg tror at vi begge ville hatt stor fordel av å ha bodd hver for oss først, og kjenne på frihetsfølelsen etter å ha flyttet hjemnefra FØR vi slo oss sammen.

Derfor håper jeg at mine barn vil ut og "fly" og erfare livet som voksen en periode før de slår seg til ro.

[AnonymBruker]

Jeg håper for mine barn at de får prøve det å ha kjærest en gang eller to før det er alvor. Håper at de blir kjent medseg selv som voksne og erfarer å bo for seg selv før se flytter sammen med den de skal dele livet med.

Vi ble sammen da vi var 19 og 20 år. Det gikk greit det, me jeg tror at vi begge ville hatt stor fordel av å ha bodd hver for oss først, og kjenne på frihetsfølelsen etter å ha flyttet hjemnefra FØR vi slo oss sammen.

Derfor håper jeg at mine barn vil ut og "fly" og erfare livet som voksen en periode før de slår seg til ro.

Ok,

Kanskje også et poeng jeg skjønner. Takk.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

[AnonymBruker]

Til trådstarter.

Du virker reflektert, du lytter, lærer, og gir tilbakemeldinger her på en klok måte.

Dette ordner du ganske greit.

La de unge få eksperimentere litt og virkelig være ungdommer og det å kjenne på det å være forelsket.

Man blir tidsnok "gammel" og tenker tilbake på ungdomstiden ;-)

Hilsen han pappa'n til 2 :-)

Anonymous poster hash: 9836c...ac1

[laban]

De som finner hverandre som unge har større sjanse for å holde sammen.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

Har de det - og hva er "unge" i denne sammenhengen? Under 20 eller under 30?

Størsteparten av kvinnene som skiller seg, gjør det mens de er i slutten av 20-årene. Mennene er ofte litt eldre, så her er flertallet litt over 30. Samboerbrudd finnes det ikke statistikk på. Men disse parene har jo vært relativt unge da de slo seg sammen.

Jeg tror det er en fordel å vente med ansvar som ekteskap, barn, boliglån osv., til man er voksen og vet både hva man vil og hva det innebærer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må huske at de kommer innom for å kartlegge kjærestens mor. Hvis mor ikke består testen, tørr de ikke satse på forholdet :-)

[AnonymBruker]

Siden ekteskap og livslangt forhold nettopp er en slik stor forpliktelse som du skriver, vil jeg se på det som en stor fordel om de ikke forhaster seg og gifter seg tidlig, men tar seg god tid og er sammen som kjærester, også kanskje samboere først. Å bli kjent med"svigerfamilien" er en viktig måte å bli kjent med kjæresten på, så jeg syns absolutt man bør hilse på foreldrene og kjenne dem godt før det er snakk om giftemål. Tenk hvis et av de yngre barna dine kommer hjem med en kjæreste du overhodet ikke liker, da har du muligheten til å påvirke LITT i negativ retning, før de er forlovet (nå tenker jeg på unge tenåringer altså, som man kan bestemme litt over hva de skal gjøre i ferien og fritiden, hvilke venner og miljøer man oppfordrer dem til å delta i, og hvilke man bare stilletiende boikotter ved at det ikke passer å kjøre, det kræsjer med andre planer, man er bare ikke så tilretteleggende). Jeg mener ikke snakke negativt om barns kjærester, men en viss påvirkning har man jo? Som du sier med denne jenta dere liker så godt, da er man jo positiv til at de tilbringer tid sammen og blir kjent med familien.

Anonymous poster hash: 1d8d1...959

[Lillemus]

Lillebroren aner ikke hva forpliktelse og ansvar innebærer, så jeg håper han har arvet sin fars dårlige sædkvalitet og / eller at noen av de gratiskondomene som kastes etter tenåringer, er tilgjengelige der han ferdes.

*latterkrampe* Du er gull!    

[Lillemus]

Hjelpe meg. Hadde jeg kommet som teårings-kjæreste til din sønn inn i ditt hus hadde jeg rygget fort ut igjen dersom du hadde snakket om forpliktelser og ekteskap! Slapp av og la ungdommene være unge og ha det gøy og sverme litt!

 

Jeg ønsker selvfølgelig ikke at mine "knuller rundt" med alle og enhver, men de kan godt ha vært innom noen forhold før de slår seg til og evt. gifter seg / får barn.

Endret 3. juli 2015 av Lillemus

[Mrs D]

Lillebroren aner ikke hva forpliktelse og ansvar innebærer, så jeg håper han har arvet sin fars dårlige sædkvalitet og / eller at noen av de gratiskondomene som kastes etter tenåringer, er tilgjengelige der han ferdes.

 

Hehehe

[Maglor]

Jøss, hvis jeg var ung og fikk den praten der ved første møte ville jeg løpt fortere enn svint 

[morsan]

Jeg synes også du gjør dette unødvendig vanskelig for barna dine. Du bør heller se på det som en tillitserklæring om noen av dem vil introdusere kjærester til dere Jeg vil tro det er mange som ikke venter med bryllup bare av økonomiske årsaker, men fordi de vil lære seg selv og hverandre å kjenne først. Norske ungdommer har ofte flere kjærester og samboere før de gifter seg, det er det som er det vanlige, vet du.

Enig.

[morsan]

Jeg vil treffe kjærestene uten noen betingelser eller forpliktelser, jeg er da ikke kongelig eller noe sånt. Datteren min blir snart 25 og hadde sin første "seriøse" kjæreste da hun gikk på vgs, nå er hun samboer med en annen. Jeg håper det varer, for han er en skikkelig svigermorsdrøm, men det må de jo finne ut av selv. Hun er ikke ivrig på verken barn eller bryllup, og det kan jeg godt forstå, så jeg maser eller hinter ikke.

Lillebroren aner ikke hva forpliktelse og ansvar innebærer, så jeg håper han har arvet sin fars dårlige sædkvalitet og / eller at noen av de gratiskondomene som kastes etter tenåringer, er tilgjengelige der han ferdes.

Hehehe :-) Best å vente med forplantningen da ja.

[Lillemus]

Jeg forklarte barna at de trenger ikke som andre å vente/ spare til bryllup, vi betaler alt, og slik de ønsker det, jeg ser det som en god investering at de unge tidlig tar avgjørelsen og forpliktelsen om å etablere en familie.

Anonymous poster hash: 21b44...77c

Barna dine får virkelig alt de peker på... 

[AnonymBruker]

"De som finner hverandre som unge har større sjangse for å holde sammen."

 

Det stemmer absolutt ikke. Tvert imot har jeg lest en del undersøkelser som viser at det er de som gifter seg for andre gang i livet som har størst sjanse for å holde sammen! Gifter man seg svært ung, er det nok stor sjanse for at det ikke holder, rett og sett fordi man ikke har blitt kjent med seg selv enda.

Anonymous poster hash: 92107...3c3

[Gjest Xtra]

"De som finner hverandre som unge har større sjangse for å holde sammen."

Det stemmer absolutt ikke. Tvert imot har jeg lest en del undersøkelser som viser at det er de som gifter seg for andre gang i livet som har størst sjanse for å holde sammen! Gifter man seg svært ung, er det nok stor sjanse for at det ikke holder, rett og sett fordi man ikke har blitt kjent med seg selv enda.

Anonymous poster hash: 92107...3c3

Jeg tenker hovedsakelig som deg.

Samtidig vet jeg at mange religiøse gifter seg tidlig og at disse gjerne har svært store betenkeligheter med å skilles. Ikke dermed sagt at de har noe lykkeligere ekteskap, men de biter nok tenna mer sammen selv om de vet de ikke passer sammen, i stedet for å begynne på nytt.

Endret 3. juli 2015 av Xtra

[Lillemus]

 

"De som finner hverandre som unge har større sjangse for å holde sammen."

 

Det stemmer absolutt ikke. Tvert imot har jeg lest en del undersøkelser som viser at det er de som gifter seg for andre gang i livet som har størst sjanse for å holde sammen! Gifter man seg svært ung, er det nok stor sjanse for at det ikke holder, rett og sett fordi man ikke har blitt kjent med seg selv enda.

Anonymous poster hash: 92107...3c3

 

Jeg tror ikke alderen har så mye å si. Min eks og jeg ble sammen midt i tenårene og var i lag i 19 år før det tok slutt. Jeg kjenner også til et ektepar som nå er 75 år og som har vært lykkelige i lag siden de var 13.

[Gjest Xtra]

Jeg tror ikke alderen har så mye å si. Min eks og jeg ble sammen midt i tenårene og var i lag i 19 år før det tok slutt. Jeg kjenner også til et ektepar som nå er 75 år og som har vært lykkelige i lag siden de var 13.

Ikke uenig med deg, men ser ikke relevansen av eksemplene.

[AnonymBruker]

Jeg tenker hovedsakelig som deg.

Samtidig vet jeg at mange religiøse gifter seg tidlig og at disse gjerne har svært store betenkeligheter med å skilles. Ikke dermed sagt at de har noe lykkeligere ekteskap, men de biter nok tenna mer sammen selv om de vet de ikke passer sammen, i stedet for å begynne på nytt.

Her er litt om en undersøkelse fra USA: Konservative kristneskiller seg mest" 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Konservative-kristne-skiller-seg-mest-3057297.html

Anonymous poster hash: 92107...3c3

[Babette]

Jeg tror ikke alderen har så mye å si. Min eks og jeg ble sammen midt i tenårene og var i lag i 19 år før det tok slutt. Jeg kjenner også til et ektepar som nå er 75 år og som har vært lykkelige i lag siden de var 13.

Å generalisere med referanse til enkelttilfeller er etter mitt syn meningsløst. Det blir som å si at det umulig kan være sammenheng mellom lungekreft og røyking, for jeg har røkt i 40 år uten å få lungekreft.

 

Poenget i denne saken er at det er helt på trynet å snakke om - eller tenke på - ekteskap når barna tar med en fersk kjæreste hjem, uansett om de er 15 eller 35. Og uansett hvor perfekt svigerbarnsemne dette måtte være.

[AnonymBruker]

 

Her er litt om en undersøkelse fra USA: Konservative kristneskiller seg mest" 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Konservative-kristne-skiller-seg-mest-3057297.html

 

Sikkert svært få samboere blandt disse, og da blir skillsmisseprosenten høy, vel.

Anonymous poster hash: 92c46...e05