Bryllup

[AnonymBruker]

Det er kanskje en av grunnene til den høye skillsmissestatistikken. Man skal ikke ta andre mennesker som en selvfølge, selv om man er gift. Det er faktisk ikke en selvfølge at en autist stiller opp på en bryllupsfest til noen hn ikke kjenner, samme hvor mye vedkommende er gift med forloveden.

 

Da bør man kanskje ikke gifte seg?

Anonymous poster hash: 9aa3b...002

[Trine]

 

Da bør man kanskje ikke gifte seg?

Anonymous poster hash: 9aa3b...002

 

 

Hvorfor ikke? De har da begge valgt å gifte seg med hverandre. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være noen større plikt for henne å stille opp i fremmede personers bryllup, enn for han å la henne slippe.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke? De har da begge valgt å gifte seg med hverandre. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være noen større plikt for henne å stille opp i fremmede personers bryllup, enn for han å la henne slippe.

 

Fordi man stiller opp for hverandre.

Anonymous poster hash: 9aa3b...002

[Trine]

 

Fordi man stiller opp for hverandre.

Anonymous poster hash: 9aa3b...002

 

 

Man stiller opp for hverandre, men man skal også ta hensyn til hverandre.

[AnonymBruker]

Man stiller opp for hverandre, men man skal også ta hensyn til hverandre.

 

Stille opp når ektefellen er forlover i et bryllup bør ha høy prioritet.

Anonymous poster hash: 9aa3b...002

[Trine]

 

Stille opp når ektefellen er forlover i et bryllup bør ha høy prioritet.

Anonymous poster hash: 9aa3b...002

 

 

Men når man blir utslitt av festligheter og heller ikke kjenner noen i bryllupet bør man få slippe å være der hele kvelden.

[AnonymBruker]

Men når man blir utslitt av festligheter og heller ikke kjenner noen i bryllupet bør man få slippe å være der hele kvelden.

 

Ja, det er forståelig.

Anonymous poster hash: 9aa3b...002

[Kayia]

Jeg er uenig med Trine i denne tråden og syns du skal prioritere bryllup foran autismefest selv om du ikke personlig kjenner brudeparet. Det er ikke uvanlig at par blir invitert til bryllup der den ene kjenner brudeparet (feks gjennom jobb) uten at partneren gjør det, men partneren bør være bortreist eller ha en annen GOD grunn for å takke nei synes jeg.

Ellers: av og til må man som voksen gjøre ting for andre selv om det ikke dekker EGNE behov. Dette er et slikt tilfelle syns jeg.

[Madelenemie]

Jeg er uenig med Trine i denne tråden og syns du skal prioritere bryllup foran autismefest selv om du ikke personlig kjenner brudeparet. Det er ikke uvanlig at par blir invitert til bryllup der den ene kjenner brudeparet (feks gjennom jobb) uten at partneren gjør det, men partneren bør være bortreist eller ha en annen GOD grunn for å takke nei synes jeg.

Ellers: av og til må man som voksen gjøre ting for andre selv om det ikke dekker EGNE behov. Dette er et slikt tilfelle syns jeg.

Ja da

 

jeg går i bryllup,

 

jeg visste vel at det ble sånn, jeg har jo ikke lyst, men jeg går,

 

jeg håper imidlertid at jeg kan gå såpass i ok tid at jeg rekker litt av autismefesten:-)

 

Jeg syns det er anstrengende ikke kjenne noen, og høflighetsfrasene mine må jeg ta på engelsk, det går jo greit,

men for meg å være ekstremt mange timer på en fest, er ekstremt slitsomt, at jeg ikke har noe sted å trekke meg tilbake enda verre, vanligvis begrenser vi ant timer ved at andre vet jeg har autisme, ved denne anledningen er det ikke så enkelt.

 

Jeg skal vel klare gå meg en tur, etter kirken, bare sånn at jeg får lukket øynene og samlet meg før middag,

jeg gjør det beste ut av det, og vet jeg takler dette langt bedre i dag enn for 10 år siden.

[Trine]

Lykke til i dag. Håper du får gått så du rekker litt av autismefesten også. Jeg syns du er sterk. Et slikt brullup hadde knekt meg og jeg hadde ikke vært i stand til å gjøre noe på mange dager.

[Madelenemie]

Lykke til i dag. Håper du får gått så du rekker litt av autismefesten også. Jeg syns du er sterk. Et slikt brullup hadde knekt meg og jeg hadde ikke vært i stand til å gjøre noe på mange dager.

Hei!

 

Det kan hende det knekker meg. Jeg har ikke sovet nesten i natt, jeg har vondt i magen, er kvalm.

(jeg er så mentalt sliten etter bare en vanlig fest, og dette varer litt for lenge for meg)

(og enda på vanlige fester, finner jeg ofte "pauser" koser med noens hund, eller leker med barna, eller går en liten tur, sitter på en benk osv...)

 

Selve vielsen er helt ok, det er å vente på middag og at dagen blir så lang som er vanskelig.

 

I tillegg kjenner jeg bare min mann og ingen vet jeg har autisme der.

 

Kvalmen og vond mage kommer av at jeg gruer meg, så jeg er ikke egentlig syk,

 

I tillegg vet jeg ikke hva jeg skal ha på meg, kan jeg ha en kort, kremhvit kjole? (ser ikke brudekjole ut)

 

Egentlig syns jeg det burde være ok at jeg bare kommer i kirken, men det er ikke greit formellt sett.

Jeg skal lade opp kamera, ta mye bilder, jeg gjemmer meg litt bak å ha ting å gjøre, på sett og vis var det lettere når jeg hadde små små barn, da kan man liksom engasjere seg i barna også er fokuset bort fra meg.

[Cilien]

Jeg skjønner godt at du gruer deg til dette. Jeg har ikke autisme, men liker heller ikke store fester, og i alle fall ikke de der jeg kjenner få. Heldigvis har du jo din mann der, så du får sikkert sitte ved siden av eller nær ham.

 

Jeg løser også slike ting selv ved å f.eks være med barn eller dyr som er tilstede etc, men det er kanskje ikke mulig i et bryllup der det vel kommer bare voksne. Jeg pleier likevel å trekke meg litt unna av og til. Du kan ta deg en lang tur på toalettet og bare sitte litt for deg selv der. Du kan absolutt ta mange bilder og dermed se veldig aktiv ut, da gjør du jo noe fint for brudeparet også  Kanskje er det mulig å gå ut fra lokalet og gå deg en liten tur, det synes jeg er helt greit. Kanskje er det ok om du hjelper litt til med å bære ut ting fra bordet etc., hvis de ikke har kjøkkenhjelper som gjør alt slikt. Uansett pleier det å være en del taler og kanskje sanger i et bryllup, slik at man ikke alltid trenger å snakke så mye mens man sitter til bords. Jeg synes også du kan tenke på at du ikke nødvendigvis trenger å snakke hele tiden. Disse menneskene kjenner du jo ikke, og mest sannsynlig møter du få av dem igjen - da gjør det jo ikke så mye om du ikke blir så godt kjent med dem nå heller 

 

En kort, kremhvit kjole synes jeg høres helt fint ut. Det er jo sommer og da synes jeg det passer bra. Så lenge den ikke ligner på en brudekjole er det helt innenfor. 

 

Jeg tror dette kommer til å gå helt greit. Ikke tenk så mye på at du må gjøre et veldig godt inntrykk, ta deg pauser og tenk på at de fleste er mest opptatt av seg selv. I bryllup er det ofte så mange tilstede at det ikke merkes om du går litt unna og for deg selv en del ganger 

[Trine]

Hvordan går det med deg? Overlever du bryllupet? Forstår godt at du får vondt i magen av dette. Det hadde jeg fått også. Jeg får ofte raseriutbrudd før jeg skal på slike ting. Jeg rett og slett hater det. Så er jeg sliten før jeg kommer og føler at jeg bare er i en slags boble mens jeg er der. Får ikke med meg noenting. Nesten som om jeg er der, men ikke er tilstede, på en måte. Å ta masse bilder er lurt. Da får du noe å fokusere på.

[gråstein]

Jeg hadde spist en fordervet biff så jeg hadde blitt så syk at jeg ikke kunne gå.

[Madelenemie]

Etiketter endres over tid. Denne etiketten er fra en tid der det (anntatt) jomfruelige brdeparet skulle snike seg avgårde relativt tidlig. Nå er brudeparet med på festen lenge, og da kan man ikke forvente at absolutt alleMÅ holde ut til langt på natt.

 

 

Så jeg er enig med Xtra i at du kan se ort fra dette, og jeg er også enig med det hun sa lenger opp om å bli til over middagen og at den fort kan vare til 20-21.

Hei!

 

Du hadde rett, så lenge varte bare middagen:-(

 

Og jeg snek meg bort etter det, dvs. denne gangen gikk jeg til min mann sa jeg hadde spenninger i hodet, og at jeg var bekymret for å kjøre hjem, tok 2 timer, og at jeg ønsket å reise.

 

Han mente han måtte si at jeg var blitt syk, jeg sa, men jeg er jo ikke syk, dette er pga av autisme, da sa min mann, "Noen har vondt i ryggen, du har vondt i hodet, det er sykdom", jeg hadde ikke vondt i hodet, jeg hadde ekstrem mental slitenhet og trykk inni hodet, og det ble helt forferdelig da de satte på høy musikk og skrek til meg, og jeg hørte ingenting.

 

Min psykiater sa at, "Autisme er ingen sykdom", min mann kalte meg syk i går. Han får kalle det hva han vil, jeg var i vertfall mindre og mindre i stand til å kjøre bil, så jeg avsluttet derfor ca kl 21.00

 

Jeg var sterkt i tvil, da jeg var bekymret for at brudeparet ville bli lei seg, i følge min mann er alt ok,

ifølge han var jeg også syk, noe jeg i følge min psykiater ikke er.

 

Det er forvirrende.

 

Men uansett om han mener autisme er en sykdom og min psykiater mener det er en utviklingsforstyrrelse,

så valgte min mann å si jeg er syk, ikke utviklingsforstyrret.

 

Jeg ville han skulle si at jeg har autisme, at jeg har hygget meg, men at det setter visse begrensinger, som jeg beklager, da jeg vil mer enn jeg får til.

 

Han syns det var bedre å si jeg var syk,

 

jeg følte meg ikke syk, jeg følte meg normalt overbelastet

[Madelenemie]

Hvordan går det med deg? Overlever du bryllupet? Forstår godt at du får vondt i magen av dette. Det hadde jeg fått også. Jeg får ofte raseriutbrudd før jeg skal på slike ting. Jeg rett og slett hater det. Så er jeg sliten før jeg kommer og føler at jeg bare er i en slags boble mens jeg er der. Får ikke med meg noenting. Nesten som om jeg er der, men ikke er tilstede, på en måte. Å ta masse bilder er lurt. Da får du noe å fokusere på.

Hei!

 

Jeg overlevde som alltid:-)

 

Jeg er ekstremt sliten, som alltid:-)

 

Jeg har det bra i dag, jeg hadde det ok i kirken, jeg hadde det ok etterpå,

 

da musikken kom på og jeg virkelig også var sliten, ble jeg blek, kvalm, fjern og svimmel,

 

Jeg ut av høflighet til ca kl 21, jeg syns det var et vakkert bryllup og et flott brudepar:-)

De imponerte meg på mange måter,  både ved sin hjertelighet, sine taler og sin omtanke.

 

Min mann sa jeg var syk, noe jeg jo ikke er, det er forvirende, når min psykiater sier jeg ikke er syk, men utviklingshemmet.

[morsan]

Jeg synes det er helt OK å si at man er syk/vondt i hodet el lign når man som du går tidligere fra en slik fest.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Du hadde rett, så lenge varte bare middagen:-(

 

Og jeg snek meg bort etter det, dvs. denne gangen gikk jeg til min mann sa jeg hadde spenninger i hodet, og at jeg var bekymret for å kjøre hjem, tok 2 timer, og at jeg ønsket å reise.

 

Han mente han måtte si at jeg var blitt syk, jeg sa, men jeg er jo ikke syk, dette er pga av autisme, da sa min mann, "Noen har vondt i ryggen, du har vondt i hodet, det er sykdom", jeg hadde ikke vondt i hodet, jeg hadde ekstrem mental slitenhet og trykk inni hodet, og det ble helt forferdelig da de satte på høy musikk og skrek til meg, og jeg hørte ingenting.

 

Min psykiater sa at, "Autisme er ingen sykdom", min mann kalte meg syk i går. 

 

Du kan bli syk av de vanskene autisme medfører selv om det i seg selv ikke er en sykdom.

Anonymous poster hash: 729ff...9b0

[Trine]

Hei!

 

Jeg overlevde som alltid:-)

 

Jeg er ekstremt sliten, som alltid:-)

 

Jeg har det bra i dag, jeg hadde det ok i kirken, jeg hadde det ok etterpå,

 

da musikken kom på og jeg virkelig også var sliten, ble jeg blek, kvalm, fjern og svimmel,

 

Jeg ut av høflighet til ca kl 21, jeg syns det var et vakkert bryllup og et flott brudepar:-)

De imponerte meg på mange måter,  både ved sin hjertelighet, sine taler og sin omtanke.

 

Min mann sa jeg var syk, noe jeg jo ikke er, det er forvirende, når min psykiater sier jeg ikke er syk, men utviklingshemmet.

 

Når man er blek, kvalm, fjern og svimmel så er man jo syk. Selv om sykdommen skyldes en utviklingshemning.

Bra du overlevde. Håper du får mange dager til å hente deg inn igjen.

[Madelenemie]

Jeg synes det er helt OK å si at man er syk/vondt i hodet el lign når man som du går tidligere fra en slik fest.

Ok,

 

Det syns min mann også, han ville altså ikke nevne at jeg har autisme i dette miljøet, jeg vet ikke hvorfor.