Bryllup

[Madelenemie]

 

Du kan bli syk av de vanskene autisme medfører selv om det i seg selv ikke er en sykdom.

Anonymous poster hash: 729ff...9b0

 

Ok,

 

Ja det er det som skjer. Det er en form for snikende overbelastning. Det er utrolig kjedelig, jeg vil nemlig være med, dele en slik begivenhet, sette pris på å bli invitert osv...man vil strekke seg litt ekstra. Dessuten var mange av gjestene utrolig hyggelige, faktisk alle jeg snakket med, på hver sin ulike måte. Det gikk an å snakke lenge med de fleste, eller sånn at man fikk mulighet til å henge med, kanskje komme med et innspill.

 

På slutten, måtte jeg faktisk midt i en samtale, gå, jeg kjente meg svimmel, jeg snakket med en hyggelig mann og silisium utvinning, egentlig et tema jeg liker godt, men da, var jeg kommet dit, at jeg hadde dette enorme trykket inni hodet, som gjorde meg mutt, stille, rett og slett fordi jeg var mentalt sliten på det tidspunktet, det er sånn overbelastningen kjennes først, så kommer de andre symtpomene, blekhet, kvalme osv...:-(

 

Det er kjedelig, jeg prøvde kjempe imot lenge, jeg ville egentlig forklare som sant var, at jeg har autisme og ikke har energi utover et visst punkt. At det spiller liten rolle at jeg vil være med like lenge som andre, det bare setter en stopper for meg pga av funksjonshemningen min.

 

Som regel er min mann åpen om det, men her ville han heller si jeg  var syk, enn funksjonshemmet,

jeg hadde foretrukket den virkelige forklaringen.

 

Jeg hører også annerledes enn andre, slik at når de satte på musikk og andre snakker videre, strever jeg med å skille sangtekstene fra det menneskene rundt sier, det er vel da overbelastningen, den mentale, får en eksponent og går i et raskt tempo mot at jeg ikke klarer mer.

Endret 13. juli 2015 av Madelenemie

[Madelenemie]

Når man er blek, kvalm, fjern og svimmel så er man jo syk. Selv om sykdommen skyldes en utviklingshemning.

Bra du overlevde. Håper du får mange dager til å hente deg inn igjen.

:-)

 

Det får jeg:-)

 

Hvilte i hele går, dvs jeg kan godt jobbe fysisk, bare jeg ikke får ord og tanker inn i hodet,

(forenklet forklart) Det krever ikke så mye å gjøre kroppsarbeide som å måtte tenke tanker, det er litt rart på en måte, siden hjernen styrer begge deler.

[Kayia]

Det er kjedelig, jeg prøvde kjempe imot lenge, jeg ville egentlig forklare som sant var, at jeg har autisme og ikke har energi utover et visst punkt. At det spiller liten rolle at jeg vil være med like lenge som andre, det bare setter en stopper for meg pga av funksjonshemningen min.

 

Som regel er min mann åpen om det, men her ville han heller si jeg  var syk, enn funksjonshemmet, jeg hadde foretrukket den virkelige forklaringen.

 

Jeg hører også annerledes enn andre, slik at når de satte på musikk og andre snakker videre, strever jeg med å skille sangtekstene fra det menneskene rundt sier, det er vel da overbelastningen, den mentale, får en eksponent og går i et raskt tempo mot at jeg ikke klarer mer.

Har du fortalt dette til mannen din? Jeg har forståelse for at han kan ønske å forklare hvorfor du dro på en mer "effektiv" måte (dvs med færre ord - at noen er syk aksepteres uten flere forklaringer, mens jeg gjetter at hans erfaringer er at det å si at du har autisme medfører lengre forklaringer av hva det innebærer etc). For oss friske gir begrep som "utviklingsforstyrret/hemmet" eller "funksjonshemmet" (dine forslag lenger oppe) andre konotasjoner enn "syk", og jeg kan forstå at han ikke alltid har lyst til å presentere seg selv og familien han tilhører via den lange og grudige forklaringen.

 

Samtidig syns jeg det er viktig at han får vite hvordan dette oppleves for deg.

 

Jeg syns imidlertid ikke du skal henge deg opp hvorvidt han buker "syk" istedenfor "utviklingsforstyrret/hemmet" eller "funksjonshemmet" til sine bekjente (vennene deres/ hans vet jo den "lange historien ikke sant), men prat likevel med han om det. Selv om du konsekvent foretrekker "funksjonshemmet/utviklingsforstyrret" kan det være at han foretrekker "syk" av og til, fordi det gjør det lettere for han. Det er ikke gitt at dine foretrukne begrep også også er hans foretrukne begrep i enhver sammenheng.

 

Hva din psykiater mener om begrepsbruken rent klinisk er ikke relevant i en sosial sammenheng syns jeg.

Endret 13. juli 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Har du fortalt dette til mannen din? Jeg har forståelse for at han kan ønske å forklare hvorfor du dro på en mer "effektiv" måte (dvs med færre ord - at noen er syk aksepteres uten flere forklaringer, mens jeg gjetter at hans erfaringer er at det å si at du har autisme medfører lengre forklaringer av hva det innebærer etc). For oss friske gir begrep som "utviklingsforstyrret/hemmet" eller "funksjonshemmet" (dine forslag lenger oppe) andre konotasjoner enn "syk", og jeg kan forstå at han ikke alltid har lyst til å presentere seg selv og familien han tilhører via den lange og grudige forklaringen.

 

Samtidig syns jeg det er viktig at han får vite hvordan dette oppleves for deg.

 

Jeg syns imidlertid ikke du skal henge deg opp hvorvidt han buker "syk" istedenfor "utviklingsforstyrret/hemmet" eller "funksjonshemmet" til sine bekjente (vennene deres/ hans vet jo den "lange historien ikke sant), men prat likevel med han om det. Selv om du konsekvent foretrekker "funksjonshemmet/utviklingsforstyrret" kan det være at han foretrekker "syk" av og til, fordi det gjør det lettere for han. Det er ikke gitt at dine foretrukne begrep også også er hans foretrukne begrep i enhver sammenheng.

 

Hva din psykiater mener om begrepsbruken rent klinisk er ikke relevant i en sosial sammenheng syns jeg.

Hei!

 

Nei jeg har ikke forklart han det,

 

vi snakker lite sammen om sånt, vi snakker litt mer og tidvis ganske mye om politikk, det er lettere, for det er mer konkret.

 

han snakket en del med min psykiater så lenge hun jobbet, men det var det,

 

det var hun som forklarte det med autismevanskene for han.

 

Jeg greier ikke forklare så bra, muntlig, jeg bruker ofte korte setninger, er lettet når jeg får dem ut, og gjerne så lettet at videre forklaringer ikke er mulig, jeg er ikke så flink muntlig som skriftlig, jeg er mer stille, når det kommer til sånt som autisme, jeg syns lettere å snakke om politikk el.l. hvos jeg har datoer og flere konkret ting å snakke om.

 

Han får si hva han vil, og han sa jo det, jeg bare følte det ikke var helt sant,

men sikkert tok jeg feil.

[Kayia]

Hei!

Nei jeg har ikke forklart han det, vi snakker lite sammen om sånt, vi snakker litt mer og tidvis ganske mye om politikk, det er lettere, for det er mer konkret. Han snakket en del med min psykiater så lenge hun jobbet, men det var det, det var hun som forklarte det med autismevanskene for han.

Jeg greier ikke forklare så bra, muntlig, jeg bruker ofte korte setninger, er lettet når jeg får dem ut, og gjerne så lettet at videre forklaringer ikke er mulig, jeg er ikke så flink muntlig som skriftlig, jeg er mer stille, når det kommer til sånt som autisme, jeg syns lettere å snakke om politikk el.l. hvos jeg har datoer og flere konkret ting å snakke om.

Han får si hva han vil, og han sa jo det, jeg bare følte det ikke var helt sant,

men sikkert tok jeg feil.

Kanskje du skal øve deg på å snakke om slike ting? Du kan ha laptopen ved siden av, og bruke det du har skrevet her som "huskelapp"? Det er ikke så farlig om alt ikke blir korrekt grammatisk, at setninger er korte eller ufullstendige og at alt ikke kommer i rett rekkefølge, det gjør det ikke for oss friske når vi snakker "løst" heller. Du kan feks spørre "skjønner du hva jeg mener, selv om jeg stokker ordene litt nå?" underveis.

Dersom dere bare snakker om politikk, naturfag og faktabaserte tema skjønner jeg at mannen din føler seg "alene". Det å dele hva en føler og tenker, le og vitse spontant er iallefall noe jeg verdsetter høyt hos min partner, selv om vi begge også er glad i mer seriøse diskusjoner feks i forbindelse med at vi leser aviser eller ser nyheter:)

Endret 13. juli 2015 av Kayia