Hvordan forholde seg til sine foreldre.

[umakenverdt]

Nei, jeg ville ikke ønsket å bli skjermet. Jeg ville ha ønsket å hjelpe og det hadde jeg ikke greid med skjerming.

 

Å vite at den du elsker mest (barna dine) sliter er tøft, men enda tøffere å ikke kunne få være til hjelp.

 

Sånn praktisk så har jeg fått masse hjelp, og de bor jo i en annen by så det er ikke så mye de kan hjelpe til med. Men likevel er det godt å ha noen på sin side. Jeg synes også det er vanskelig hvis det på noen måte kommer opp senere, og jeg har holdt veldig mye tilbake.

[umakenverdt]

Jeg mener at du skal fortelle foreldrene dine alt du føler for. Jeg ville ikke ønske at barna holdt igjen noe for å skåne meg. Det er vondt å vite at barna har det vondt. Men vi velger å få barn og barna betyr alt for oss. Så ikke tenk på at du skal skåne foreldrene dine, men la de få muligheten til å gi deg full støtte og hjelp.

 

 

Det synes jeg var veldig fint sagt Og jeg forteller også det gode, når det skjer positive ting. Og det er kanskje vondt å få vite ting i ettertid også, dersom man får vite det på en måte senere.

[Madelenemie]

Ja, det er jo det jeg er litt redd for også, at det kan såre å ikke fortelle også. Jeg har så lyst til bare å fortelle gode nyheter, men slik er det jo ikke alltid..

 

Jeg må også presisere at jeg har veldig gode foreldre!

Hei!

 

Så bra:-) Da både ønsker de og tåler de nok å høre hvordan du har det.

 

Du er heldig med det da:-)

[påskelilje]

Jeg håper inderlig at mine barn vil komme til meg hvis de sliter med tunge tanker eller sykdom. Jeg har nok ikke vært så åpen som jeg kanskje burde ha vært med min mor om ting jeg sliter med, men det er vel fordi jeg vil skåne henne fra kompliserte tanker rundt personer hun er glad i.

[umakenverdt]

Hei!

 

Så bra:-) Da både ønsker de og tåler de nok å høre hvordan du har det.

 

Du er heldig med det da:-)

 

Jeg er veldig heldig!

[umakenverdt]

Jeg håper inderlig at mine barn vil komme til meg hvis de sliter med tunge tanker eller sykdom. Jeg har nok ikke vært så åpen som jeg kanskje burde ha vært med min mor om ting jeg sliter med, men det er vel fordi jeg vil skåne henne fra kompliserte tanker rundt personer hun er glad i.

 

Men ønsker du ikke at dine barn skal ville skåne deg også, eller ville du ha visst det uansett? Selv om det ikke involverer tanker rundt personer foreldrene mine er glade i, er jeg redd for å være en byrde for dem. De er så fine, så støttende og gode, vil ikke utnytte det...

[påskelilje]

Dersom det gjelder egen sykdom (fysisk eller psykisk) eller vanskelige relasjoner eller konflikter med barn (altså mine kommende barnebarn), så vil jeg helt klart vite det Absolutt ingen byrde for meg. Dersom det er ekteskapelige konflikter eller konflikter/vanskelige ting mellom barna mine etter at de blir voksne, eller vanskeligheter i ekteskapet/med samboer/kjærester, så er jeg kanskje litt mer betenkt. Jeg vil gjerne hjelpe, vil gjerne løse konflikter, men er ikke sikker på om det er riktig å få vite alle detaljer når begge parter i konflikten er personer jeg er veldig glad i.

 

De siste årene har jeg involvert min mor bittelitt mer i ting som har med meg og min søster, og meg og svigermor. Har fortalt lite om ting jeg og mannen strever med. Jeg synes det er vanskelig å vite i hvor stor grad det er fruktbart å dele slike ting med henne. Hun er en god lytter, og er god å lufte tanker sammen med, men jeg ønsker ikke å "sverte" mannen min, søstera mi eller min svigermor mer enn "nødvendig ;-) Mener ikke at jeg sverter dem altså, men det er klart at dersom mannen og jeg har en dårlig periode sammen, og jeg forteller alt jeg tenker om dette, så vil jo min mor også tenke på dette når de er sammen, og det er vel sjelden nødvendig.

 

Men som sagt - egen sykdom eller tunge perioder er noe helt annet - og jeg ønsker absolutt ikke å bli skjermet for dette fra barna mine!

[umakenverdt]

Dersom det gjelder egen sykdom (fysisk eller psykisk) eller vanskelige relasjoner eller konflikter med barn (altså mine kommende barnebarn), så vil jeg helt klart vite det Absolutt ingen byrde for meg. Dersom det er ekteskapelige konflikter eller konflikter/vanskelige ting mellom barna mine etter at de blir voksne, eller vanskeligheter i ekteskapet/med samboer/kjærester, så er jeg kanskje litt mer betenkt. Jeg vil gjerne hjelpe, vil gjerne løse konflikter, men er ikke sikker på om det er riktig å få vite alle detaljer når begge parter i konflikten er personer jeg er veldig glad i.

 

De siste årene har jeg involvert min mor bittelitt mer i ting som har med meg og min søster, og meg og svigermor. Har fortalt lite om ting jeg og mannen strever med. Jeg synes det er vanskelig å vite i hvor stor grad det er fruktbart å dele slike ting med henne. Hun er en god lytter, og er god å lufte tanker sammen med, men jeg ønsker ikke å "sverte" mannen min, søstera mi eller min svigermor mer enn "nødvendig ;-) Mener ikke at jeg sverter dem altså, men det er klart at dersom mannen og jeg har en dårlig periode sammen, og jeg forteller alt jeg tenker om dette, så vil jo min mor også tenke på dette når de er sammen, og det er vel sjelden nødvendig.

 

Men som sagt - egen sykdom eller tunge perioder er noe helt annet - og jeg ønsker absolutt ikke å bli skjermet for dette fra barna mine!

 

Takk Skjønner de distinksjonene. Jeg synes det virker fornuftig å vurdere i hvor stor grad det er fruktbart å dele noen ting, spesielt de som også gjelder andre som ens foreldre har et forhold til.

 

Jeg er takknemlig for at du delte disse tankene med meg