Skammen. Kaoset.

9. juli 2015

Jeg er sliten. Det er en evig kamp å overbevise seg selv om at fare ikke lurer rundt hvert et hjørne. En evig kamp å fortrenge flashbacks og overhøre stemmer. Det er ekstra vanskelig når de hun omsider har klart å bli trygge på har ferie. Men hun forstår selvsagt at de må ha ferie.

Det er så tungt. Så vanskelig å ta medisiner som sløver. Som gjør henne falsk avslappet. Kroppen, det ytre lag, blir dempet. Men lenger inn hersker kaos.

Hun strever med flere ting. Så hun går i sirkel. Det er kanskje først nå hun innser det. De som kan traumer kan ikke mat og omvendt. Når det ikke jobbes parallelt så ender det i straff mot seg selv. Kaos. Noe for å roe alt. Men så vokser skammen, fordi det er umodent sier de. Så hun blir stille. Skader stille for skammen er for stor. Hun er voksen nå men inni seg føles hun så liten.

Hun undrer seg. Finnes det noen steder som kan begge deler? Som takler alt? På detaljnivå? Så hun kan få slippe litt?

Må komme seg gjennom sommeren på bra vis. Men det hjelper så lite når den roen kommer fordi planen for å veie opp og skape ro og orden kommer. Som en trøst til seg selv. De rundt må få en fin sommer. Så hun later som. Og venter i skrekk på straffen og reaksjonen...

Så hva gjør hun? Hun holder pusten for nå...

9. juli 2015

Har du vurdert å søke her: http://www.modum-bad.no/ny-metode-for-spiseforstyrrelse-med-traume/

10. juli 2015

Tusen takk for tips frosken!

Dette visste jeg ikke om. Jeg vet at modum har både traume og spiseforstyrrelsesgrupper (Jeg har vært på spiseforstyrrelsesavdelingen for mange år siden). Et problem er at jeg har så stor angst at jeg ikke er noe flink i grupper. Jeg klarer nok å være der og lytte, men ikke delta aktivit. Men kanskje med litt tid?

Dette skal jeg ta opp med behandler, men hun er på ferie i 3 uker nå. Og regner med det er veldig lang ventetid. Og jeg er så sliten. Så jeg lurer på hvordan jeg skal løse det frem til en eventuell plass. Men tusen takk for tips!