Gamle minner dukker opp

[AnonymBruker]

Jeg trenger rasjonelle råd, fordi jeg har et stort raseri ( ikke voldelig, så klart:), ovenfor min far.

Jeg har påtrengende minner, og har skjønt at han aldri har vært glad i meg, men brukt meg til å få utløp på både sinnet sitt, lystene sine m.m. Jeg har aldri konfrontert, fordi jeg vil ikke ødelegge for hans nye familie. Dessuten går han unna hvis jeg har prøvd å si noe.

 

Jeg føler at dette går utover mitt forhold med samboer. Det er enkelte sider som minner meg om faren min- bl.a. taushet, avvisning, dårlig humør. Det går helt i surr, og jeg blir bare nedstemt av å være hjemme.

Samtidig har jeg en snill samboer som også er veldig sårbar. Slik at jeg får fort dårlig samvittighet ovenfor ham. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg er bare trist og lei meg. Noen ganger føler jeg at jeg skal eksplodere uten grunn.

Jeg går i "vanlig" terapi. Jeg lurer på om jeg har så store problemer at jeg hadde trengt noe annet. For jeg føler meg virkelig som bry til alt og alle, og jeg har ingen selvtillit lenger. Hva slags terapi trenger jeg da?

 

Det hjelper å trene, så kanskje det brude trene flere timer om dagen. Da holder følelsene seg i sjakk kanskje til neste dag. Men så er det på'n igjen. Jeg føler meg helt maktesløs.

Anonymous poster hash: 08fa0...857

[AnonymBruker]

Og så trenger jeg råd om hvordan si ifra:

Når jeg endelig kommer meg ut i sola og koser meg så er det noen utenlandske arbeidere som henger over verandaen og vinker. jeg gjør alt for å unngå å se dit. Når jeg så går, står den ene rett bak meg og vinker. Jeg hadde ikke merket det, og følte meg helt invadert. Det ødelagte hele dagen min. Jeg blir kvalm av sånne. Står det billig i panna mi? Jeg er jo ikke det.

Nå tør jeg ikke gå ut å sole meg mer. Hva skal jeg gjøre i en sånn situasjon? Hvordan skal jeg si ifra. Jeg har ikke gjort noe som kan virke som jeg er interessert. Jeg blir kvalm!

Anonymous poster hash: 08fa0...857