Er det denne tankemekanismen som skaper stemmer?

[Inner self]

Å undertrykke egne tanker, og diskvalifisere og splitte de, og behandle uønskede tanker som fremmede, og ikke en del av en selv? Det å krangle med dem? Er slik tenkning grader unna å være "å høre stemmer" ?'' Eller er det i OCD spektret?

 

 

Endret 10. juli 2015 av Inner self

[ISW]

Jeg tror for det første at både tvangstanker og "stemmer" har det til felles at det er uønskede hendelser som finner sted i ens eget hode. Men ved psykoselidelser mangler man ofte forståelsen av at det handler om egne tanker som manifesterer seg på en merkelig måte. Ved tvangstanker forstår man at det handler om egne tanker, altså ikke noe som noen andre har puttet i hodet ditt.

Tvangstanker og stemmer er sjelden hyggelig. Innholdet er jo vanligvis truende, nedlatende eller ekkelt. Det er ikke så rart at man særlig ved tvangstanker, lager seg mange teknikker/ritualer for å nøytralisere tankene. Jeg har hatt tvangstanker mesteparten av livet mitt. De kan handle om ekle ting, bisarre ting, sykdom eller å gjøre noe totalt idiotisk, som f.eks å skrike ut i et møte eller hoppe fra en balkong. Nå for tiden ser jeg ingen grunn til å argumentere eller nøytralisere tankene. Jeg lar de bare være der og driter egentlig i dem. Det er nok den mest effektive behandlingen for tvangstanker.

Jeg tror at det du gjør er vanlig når du opplever såkalt egodystone tanker. Altså tanker som du ikke ønsker. Men om det er lurt er en annen sak, for jo større behov du har for å gå i diskusjon med disse tankene, jo mer betrakter hjernen din tankene som viktige og jo oftere kommer de.

Det lureste du kan gjøre er egentlig å gi faen og bare observere hvor mye rart hjernen greier å finne på. Møt tankene med et trekk på skuldrene og gå videre med hva enn du gjorde før tankene kom.

Endret 10. juli 2015 av issomethingwrong

[NEC1234]

Jeg tror ikke alle former for stemmehøring går ut på uønskede og/eller plagsomme stemmer. Noen sier de snakker med døde de har mistet, og liker det.

 

Videre så har jeg en teori om at stemmer oppstår av vrangforestillinger om at man hører ting. At det er en form for vrangforestilling. Man har en vrangforestilling om at tankene er noe man hører... og hvis man har en vrangforestilling om noe, da opplever man at det er 100% reellt.

 

Men jeg har ikke lest noe faglitteratur om dette. It's all just speculations.

[gardia]

Det du beskriver høres ikke ut som å høre stemmer ,men nå vet jo ikke jeg hvordan andre sine stemmer høres ut da.

Men for meg er det slik: Å høre andre stemmer enn din egen ,f.eks . en kvinne som ikke høres ut som deg selv, eller en mann, barn, eller noen som snakker på et annet språk.Eller som en eller flere radioer som står på samtidig så det blir et eneste rot av folk som snakker samtidig.

Stemmene snakker om ting som jeg ikke tenker på og ofte i setninger som ikke gir noen mening, eks jenta kjørte avgårde i en rosa paraply. Det kan også brukes ord som ikke finnes i det norske språk ,ofte ord som er satt sammen av to andre ord som f.eks.rosarop.

Så det kan til tider være riktig så morsomt, men som oftest bare slitsomt, og av og til skremmende.

[NEC1234]

En må vel se litt på hva en tanke er for noe. Når man smaker på mat, er jo forsåvidt det man smaker/opplever/sanser bare tanker. Det er ikke klare tanker som man ville fått om man skulle skrive et innlegg på internett - det ligger enda dypere enn det man i kognitiv terapi kaller automatiske tanker (tror jeg).

 

Hvis jeg hadde fått ulike smaksprøver på mat, med bind for øynene, hadde jeg nok i stor grad fått andre smaksopplevelser enn uten bind - det illustrerer at det vi tenker påvirker hva vi sanser.

 

Vi opplever det vi tror vi opplever.

 

Når jeg får sånn spinn på hodet, så føler jeg at jeg tar et dyp-dykk ned i undernivåene i bevisstheten. Der er det en kraftig strøm av signaler som oppleves kaotisk uten det filteret man har når man ikke har spinn. Jeg tror det er her opphavet til hallusinatoriske stemmer ligger...

 

Dette er grunnen til at man kan bli mer kreativ og filosofisk av å bli litt sliten i hodet. Det gjelder bare å ikke bli for grådig.