Innvendig aggresjon

[AnonymBruker]

Av og til føler jeg meg så aggresiv. Nå i dag hadde det bygget seg opp litt. Jeg gikk i min verden med at jeg er samfunnsfiende (på en måte). Hadde inntrykk av at han foran meg i kassa så sint/fordømmende på meg, og at han snakket om at jeg ikke hadde moral (siden jeg er dagdriver). Og jeg følte at jeg kunne dratt til hele den kvalme dritten. Men jeg gjør jo ikke sånt, da. Det er bare det at jeg føler meg så sint.

Hvorfor jeg skriver dette. Fordi min nye behandler hadde diagnostisert meg med blant annet unnvikende personlighetsforstyrrelse (sammen med tvangspreget og paranoid). Og jeg tror jeg bare skal overse alle de teoriene der. Virker jo som om det bare er svada hele greia.

Så da skal jeg skrive meg ut. Det er ikke noe poeng i å gå til noen som konsekvent tar feil og er inkompetent.

Jeg driter i hva slags diagnose jeg bør ha. Skjønner egentlig ikke poenget med i det hele tatt ha en diagnose, annet enn at man får et klarsignal hos NAV.

Kommer til å fortsette med antipsykotika, fordi jeg tror hodet og kroppen blir roligere av det. Lamictal tror jeg har gjort at jeg ikke er deprimert mer enn én dag av gangen.

Men hva skal jeg gjøre fremover? Få fastlegen til å søke meg inn i kommunepsykiatrien, for å ha kontakt med noen andre enn foreldrene mine? Jeg har ikke snakket med noen på et halvt år, og jeg har ikke fått det noe verre.

 

Syns det er kjipt å ikke ha et normalt liv. Med det tenker jeg på jobb/skole og sosialt liv. Jeg har ikke lyst til å begynne å jobbe eller være sosial, men når jeg ser på andre så virker det som de har det bedre. Men det er jo de som kan sove til 12 og ligge på sofaen resten av dagen som har det best, kanskje, hva vet jeg. Det er det forskjellige meninger om. Ingen vet sannheten. Hvis man skal måle lykke er det avhengig av å defineres ut i fra kriterier som etter min mening ikke nødvendigvis er gode definisjoner.

Anonymous poster hash: 1866c...2c7

[NEC1234]

Kanskje jeg ikke har en "ekte" personlighet, men er et villdyr bak stengte grinder, og at alt er løgn og manipulasjon.

 

(Dette var det poesi over...)

[AnonymBruker]

Kanskje det ikke gagner deg at du ikke tar deg selv på alvor, du ironiserer stadig over di egen lidelse, dvs det virker som at du føler at du egentlig ikke har det så ille, tatt i betraktning at du kan ligge på sofaen så mye som du vil. Jeg syns du skal slutte å ironisere eller bagatellisere, men holde deg til sakens kjerne (ikke om du er et villdyr osv, du er kun et menneske).

 

At du ikke har truffet noen på et halvt år unntatt dine foreldre, er slettes ikke noe å le av.

 

Jeg syns absolutt at du skal spørre de som behandler deg om de kan tilby deg hjelp til å komme ut blant folk, for det er det du trenger, det er jeg overbevist om.

 

Diagnoser kan også være en hjelp til å forstå seg selv, om de virker aldri så påprakket?

Anonymous poster hash: 36561...a35

[NEC1234]

Men man vet jo ikke hvordan man selv eller andre har det. Kan ikke måle dette. Det er bare hva man selv tror om saken, som mange snakker om når de f.eks. sier "jeg har det ikke så bra" eller "jeg har det bra".

 

Og jeg føler at jeg ikke har noen "ramme", slik de med normal, sunn personlighet har. Ikke det sagt at jeg er voldelig, for det vet jeg at jeg ikke er, med mindre jeg har blackout da. Men jeg tror ikke det.

[AnonymBruker]

Hvordan andre har det, skal du ikke bry deg om nå. Her er det hvordan du selv har det som gjelder. Og for å vite hvordan du selv har det, må du være ærlig med deg selv, skånselløst ærlig.

 

Det forundrer meg ikke at du i redsel for å bryte ut av ditt fengsel av isolasjon,  med alle midler prøver å overbevise deg selv om at du har det jo godt der du er, alene eller ei, vrangforestillinger eller ei. Nåvel, på en måte har du det vel godt. Men tiden går, og det blir ikke lettere med årene må du vite. En dag kan det være i seneste laget. Vel, skal ikke skremme vettet av deg.

Ta deg selv på alvor, slutt å flykte fra deg selv. Du er et menneske og du har behov. Å bruke krefter og energi på å snakke seg bort, nei, her må det handling til.

 

 

Anonymous poster hash: 36561...a35

[NEC1234]

I seneste laget for hva da? Det er jo ikke noe å hente hos folk, siden de misliker/forakter meg.

[gråstein]

I seneste laget for hva da?

 

 

Leve "normalt", vel.

[gråstein]

 

Hvordan andre har det, skal du ikke bry deg om nå. Her er det hvordan du selv har det som gjelder. Og for å vite hvordan du selv har det, må du være ærlig med deg selv, skånselløst ærlig.

 

Det forundrer meg ikke at du i redsel for å bryte ut av ditt fengsel av isolasjon,  med alle midler prøver å overbevise deg selv om at du har det jo godt der du er, alene eller ei, vrangforestillinger eller ei. Nåvel, på en måte har du det vel godt. Men tiden går, og det blir ikke lettere med årene må du vite. En dag kan det være i seneste laget. 

 

Det kan jeg bekrefte. En dag våkner du opp og innser at toget har gått for lengst.

[gråstein]

Men hva skal jeg gjøre fremover? Få fastlegen til å søke meg inn i kommunepsykiatrien, for å ha kontakt med noen andre enn foreldrene mine? Jeg har ikke snakket med noen på et halvt år, og jeg har ikke fått det noe verre.

 

Et halvt år er ikke så lenge da. Men hvis du går sånn er 10-15 år til har du kanskje blitt verre, og du har et stort problem.

[NEC1234]

Leve "normalt", vel.

Er det så bra det, da?

[gråstein]

Er det så bra det, da?

 

Aner ikke. Men folk flest virker ganske da fornøyde?

[NEC1234]

Aner ikke. Men folk flest virker ganske da fornøyde?

 

Kan være jug.

[gråstein]

Kan være jug.

 

Tror jeg ikke.

[NEC1234]

Tror jeg ikke.

 

Hvem vet.

[gråstein]

Hvem vet.

 

Kanskje folk er flinke til å juge.

 

Hvem vet.

[NEC1234]

Kanskje folk er flinke til å juge.

 

Hvem vet.

Det finnes jo folk som er i full sving og virker lykkelige og effektive... men så plutselig er det innleggelse. Men det er jo såklart ikke alle dette, da. Men man vet jo ikke hvem som er hvem, på en måte. Men det betyr jo ikke noe for det vi snakker om, igrunn - siden vi snakket om det generelle; at folk flest generelt har det greit.

[AnonymBruker]

Hvorfor dette pratet om "andre" hele tiden?

 

Det gagner deg ikke. Glem "de andre".  Det er DU det handler om. Nå snakker du deg vekk som vanlig. Utflukter.

Anonymous poster hash: 36561...a35

[NEC1234]

Sant det... har nok problemer med ubehag...

[AnonymBruker]

Jeg var nok litt streng med deg. Det er alltid fristende å prøve å slippe unna ubehaget. Jeg forstår deg.

Anonymous poster hash: 36561...a35

[NEC1234]

Jeg bryr meg ikke om folk forstår meg eller ikke forstår meg. Jeg erkjenner at jeg ikke er så god på ubehag. I alle fall når det kommer til sosialt ubehag.