Jeg trenger råd - nedtrapping av seroxat

[aka Orio]

Jeg har fått beskjed om å trappe ned seroxat. (Har ikke noe annet valg enn å gjøre det, for jeg får medisiner gjennom hjemmesykepleien.) Jeg var overhodet ikke enig i beslutningen, men  legen hørte ikke på mine innvendinger. (Hadde han hørt på dem burde jeg i alle fall fått en forklaring for hvorfor han gjorde det, og på det tidspunktet.) Jeg følte meg rett og slett overkjørt, derfor kvier jeg meg veldig for å ta kontakt med han igjen.

 

Jeg har blitt feig, tør ikke snakke med legen, tør ikke fortelle mannen min hvordan jeg har det nå. Jeg tenker stadig oftere på om livet egentlig er verdt å leve, tanken på selvmord har også streifet meg. Husarbeidet blir forsømt, og det er vanskelig å komme i gang med alt jeg skal gjøre. Vanskelig å motivere meg. Jeg er avhengig av å ha noen rundt meg, noen som kan hjelpe meg å holde negative tanker (jeg er udugelig, verdiløs etc.) på avstand. Jeg har fått mye muskelsmerter, som jeg mistenker kommer av økte spenninger pga mer angst. (De slipper i alle fall taket når jeg tar sobril, men det kan jeg jo ikke gjøre ubegrenset, er livredd for å bli avhengig.)

 

Hvor sikker kan jeg være på at dette skyldes nedtrappingen? Og at det er fordi jeg faktisk trenger 50 mg, ikke 20 (som legen sier er det vanlige). Det kan vel også være en forbigående reaksjon på nedtrappingen? Jeg er livredd for å bli avfeid av legen nok en gang, og hvis det skjer nå i sommer er det ingen som kan hjelpe meg å "plukke opp bitene", bare mannen min og familien. Men jeg vil ikke være en så stor belastning for dem.

 

Vi har snart bryllupsdag, og jeg vil gjerne at det skal være en fin dag, ikke en dag preget av angst og negative tanker. Ny legetime har jeg ikke før etter den dagen.

 

Jeg vet jeg bør kontakte legen snart, men hva skal jeg si? Hvordan skal jeg unngå at han nok en gang avfeier det jeg har å si, unngå at han overkjører meg? Jeg er også redd for at han har ferie, og at jeg må snakke med en lege som ikke kjenner meg, og derfor ikke vil gjøre noe med medisinene, men som mener jeg bør innlegges. Og hva skal jeg si til mannen min? Jeg vil ikke skremme han, men jeg må jo også være ærlig mot han.

 

Dette er vanskelig, sånn som ting er nå virker det som dette er det eneste stedet jeg kan være ærlig og åpen om det som plager meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at du bør be legen din snakke med en spesialist. Kjenner du noen flinke spesialister?

 

At du skal bruke 20 mg fordi dette er startdosen for de fleste, er for å si det rett ut, direkte ufaglig.

 

Du skal fortelle ting som de er til mannen din. Du kan gjerne la han lese det jeg har skrevet. Du skal bruke han som en alliert i "kampen" med fastlegen.

[frosken]

Jeg synes du skal skrive et brev til fastlegen hvor du utvetydig fremmer dine synspunkter. Du kan også legge ved det du har skrevet her på dol og NHD sine svar til deg. Jeg synes også du skal la din mann se det du har skrevet, og gjerne få ham til å medundertegne på brevet om dere skulle ønske å signalisere til fastlegen at dette er synspunkter dere står sammen om.

 

En annen mulighet kan være å skrive til den psykiateren som behandlet deg på dps og be ham komme med en uttalelse.

[aka Orio]

Jeg mener at du bør be legen din snakke med en spesialist. Kjenner du noen flinke spesialister?

 

At du skal bruke 20 mg fordi dette er startdosen for de fleste, er for å si det rett ut, direkte ufaglig.

 

Du skal fortelle ting som de er til mannen din. Du kan gjerne la han lese det jeg har skrevet. Du skal bruke han som en alliert i "kampen" med fastlegen.

Mannen min mener problemene jeg har nå skyldes at jeg har begynt på insulatard. Jeg begynte på det ca en måned før jeg trappet ned på seroxat, og har visst vært litt ustabil allerede fra da. Kan det være noe i det?