mistenke asperger

[AnonymBruker]

Hva kan få flere psykiatere til å tenke asperger syndrom hos en pasient?

 

Når vedkommende er feks til fingerspissene korrekt antrukket,

Da ikke bare antrukket perfekt klesmessig, men med fransk manikyr og pedikyr m.m.

har en fremstillingsevne som er bemerkelsesverdig god/perfekt, skriftlig først / senere muntlig, godt og variert ordforråd.

Er så høflig og korrekt at dette blir presisert i journalnotat.

Tenker seg om, gjør vurderinger, og ikke utviser rigiditet i tankemønster, men tvert i mot fleksibilitet,

samt at det står, "Lytter og ressonnerer meget godt" i journalnotat.

 

Hvis man glemmer øyekontakt, siden man tenker seg om, så er det jo ganske mange som ikke har asperger, som ikke har øyekontakt.

 

Hva kan få psykiatere til å mistenke asperger, hos et menneske som er så høflig at det blir presisert i journalnotatet, som er velformulert, lett og ledig i omgangsformen, da mener jeg ikke stiv og mimikkløs, men med smil og en vits på lur, som viser at kan en metafor m.fl.

 

Jeg lurer på det, veldig!

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[AnonymBruker]

 

Hva kan få flere psykiatere til å tenke asperger syndrom hos en pasient?

 

Når vedkommende er feks til fingerspissene korrekt antrukket,

Da ikke bare antrukket perfekt klesmessig, men med fransk manikyr og pedikyr m.m.

har en fremstillingsevne som er bemerkelsesverdig god/perfekt, skriftlig først / senere muntlig, godt og variert ordforråd.

Er så høflig og korrekt at dette blir presisert i journalnotat.

Tenker seg om, gjør vurderinger, og ikke utviser rigiditet i tankemønster, men tvert i mot fleksibilitet,

samt at det står, "Lytter og ressonnerer meget godt" i journalnotat.

 

Hvis man glemmer øyekontakt, siden man tenker seg om, så er det jo ganske mange som ikke har asperger, som ikke har øyekontakt.

 

Hva kan få psykiatere til å mistenke asperger, hos et menneske som er så høflig at det blir presisert i journalnotatet, som er velformulert, lett og ledig i omgangsformen, da mener jeg ikke stiv og mimikkløs, men med smil og en vits på lur, som viser at kan en metafor m.fl.

 

Jeg lurer på det, veldig!

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

 

Kanskje det samme som gjør at folk på dol ikke er i tvil?

Anonymous poster hash: 18f10...a01

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville reagert på mye av dette.  Er man alltid "perfekt antrukket" og så "perfekt antrukket at det blir presisert i journalen" er man kanskje rett og slett for perfekt/overdrevet perfekt, og derfor virker det mer som noe man har lært seg, enn naturlig. 

 

Ellers tviler jeg på at du blir oppfattet som så "lett og ledig i omgangsformen" som du skriver her, siden du ofte sier at atferden din i sosiale settinger ofte er tillært. Jeg vil tro du har lært deg en del handlingsmåter, men at du ikke behersker det svært komplekse spillet man finner i sosiale situasjoner. 

 

Det er mye mer å skrive - vi har jo fulgt deg lenge her.

 

Det du bør huske er uansett at det er svært få psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelser som man kan se utenpå. Jeg er bipolar, men ingen av mine venner visste noe om det før for noen år siden, og mange ble sjokkerte. Man kan heller ikke se utenpå på en som har ADHD at hun har denne vansken. Hun kan være like pent antrukket som deg, oppføre seg normalt i et selskap etc.

Anonymous poster hash: ff827...ca4

[AnonymBruker]

 

Kanskje det samme som gjør at folk på dol ikke er i tvil?

Anonymous poster hash: 18f10...a01

 

ok.

 

Men saken er at ingen på dol har sett hvor soignert kledd, perfekt formulert jeg er, jeg kan feks nå møte hos en psykiater, ha skrevet slik at jeg vet at min muntlige fremstillingsevne ikke blir med store feil, jeg fremstår da som spontan og fleksibel, jeg møter ikke med notater, men fremstår avslappet og på sparket typen,  , jeg legger til og med nå inn en "løs og ledig " faktor, som er gjennomtenkt,

Jeg anstrenger meg ikke og er ikke anspent i noen legemsdel!

 

Jeg følger bare reglene.

 

Og faktisk fordi jeg fikk høre problemet er at jeg følger reglene, startet jeg bryte reglene.

 

Jeg har sagt til to psykiatere at jeg bryter farts og trafikkreglene, det hjelper ikke!!

 

Asperger er ikke et problem for meg, problemet mitt er at jeg ikke får høre det jeg burde få høre!

 

Du kunne jo forklart meg litt hva det er da.

 

Kanskje hvis jeg drar til legevakten og ikke sier noe, så kan jeg se om de kommer på noe.

 

Jeg svarer alltid høflig da på spørsmål, men spør de meg om diagnose, kan jeg si, "det lurer jeg også på", så kan jeg høre hva de sier. Jeg lurer ikke på diagnosen, men jeg forstår bare ikke hvorfor hele gruppen får høre at de ikke har asperger, men jeg har ikke fått høre det en eneste gang. (en gang jo, men det var en spesiell situasjon jeg ikke vil tenke på nå, psykiateren var syk og ga meg tabl jeg skulle svelge ned med kaffe)(selv psykiatere kan få problemer)

 

Jeg syns det er litt dårlig at andre ikke bare kan si/skrive hva det er som er så tydelig,

"jaha" var alt psykiateren sa i dag, også at han ikke syns jeg skulle avlyse timer, som om han ikke hørte at jeg sa jeg ikke trengte psykoedukasjon, da jeg har fått psykoedukasjon. Han sa "det er psykoedukasjon du har fått" jeg smilte og sa " Å ja" forbauset, med opp tonefall, jeg tror han sa det fordi han vil være snill, for jeg trenger ikke psykoedukasjonen, det håper jeg han forstod,

Men det virket som om han tror jeg trenger psykoedukasjon.

 

Det gjør jeg ikke, en annen ting er at det er lurt jeg går der litt mer, men jeg ville gjerne han ikke skulle si at jeg trenger psykoedukasjon, jeg skal skrive til min psykiater, jeg trenger ikke psykoedukasjon mer,

Han kunne heller sagt at det er hyggelig jeg kommer til han inni mellom, han trengte ikke si at jeg ikke skal avlyse timer, det virker da som jeg trenger psykoedukasjon, noe jeg for øyeblikket ikke trenger.

 

Jeg tror jeg misforstår en del fortsatt, jeg tror jeg er så opphengt i at han og andre skal si, "men du kan da ikke ha asperger syndrom, det nekter jeg å tro" osv...jeg vil høre det, så blir jeg inni mellom lei meg når jentene i gruppene får høre akkurat det, og jeg ikke:-(

 

Jeg kanskje må si det mer direkte til han, neste gang, jeg prøver jo være høflig og i den forbindelse ikke for direkte, jeg vil jo ikke han skal si det jeg vil høre uten å mene det, jeg vil han skal tenke det selv og si det selv.

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[AnonymBruker]

 

Jeg tror jeg ville reagert på mye av dette.  Er man alltid "perfekt antrukket" og så "perfekt antrukket at det blir presisert i journalen" er man kanskje rett og slett for perfekt/overdrevet perfekt, og derfor virker det mer som noe man har lært seg, enn naturlig. 

 

Ellers tviler jeg på at du blir oppfattet som så "lett og ledig i omgangsformen" som du skriver her, siden du ofte sier at atferden din i sosiale settinger ofte er tillært. Jeg vil tro du har lært deg en del handlingsmåter, men at du ikke behersker det svært komplekse spillet man finner i sosiale situasjoner. 

 

Det er mye mer å skrive - vi har jo fulgt deg lenge her.

 

Det du bør huske er uansett at det er svært få psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelser som man kan se utenpå. Jeg er bipolar, men ingen av mine venner visste noe om det før for noen år siden, og mange ble sjokkerte. Man kan heller ikke se utenpå på en som har ADHD at hun har denne vansken. Hun kan være like pent antrukket som deg, oppføre seg normalt i et selskap etc.

Anonymous poster hash: ff827...ca4

 

Takk for svar.

 

Men hvorfor sier da andre, " Å er det det det er" når de får høre at jeg har autisme

 

Når andre får høre, " at de ikke kan ha asperger" de blir irriterte fordi de må forsvare at de har autisme, kanskje hadde jeg også blitt det om jeg fikk høre det, men jeg får ikke høre det og vil høre det

 

Bare om så er noen ganger.

 

Kanskje syns det på utsiden fordi min psykiater sa noen ganger at jeg var skoleeksempel og prototype:-(

men da skjønte jeg ikke rekkeviddene av å være det, og etterpå prøver jeg alt alt alt, for at andre skal bli forbauset.

 

Jeg har til og med forsøkt ikke bruke etternavn og titler, men jeg greide det ikke så lenge, for det ble for rart.

Men psykiateren i dag sa at han ønsker mer formellhet og han var mer enig med meg, altså som min psykiater, så psykiatere er kanskje en litt spesiell kategori, de liker titler og etternavn, litt som meg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[AnonymBruker]

 

Hva kan få flere psykiatere til å tenke asperger syndrom hos en pasient?

 

Når vedkommende er feks til fingerspissene korrekt antrukket,

Da ikke bare antrukket perfekt klesmessig, men med fransk manikyr og pedikyr m.m.

har en fremstillingsevne som er bemerkelsesverdig god/perfekt, skriftlig først / senere muntlig, godt og variert ordforråd.

Er så høflig og korrekt at dette blir presisert i journalnotat.

Tenker seg om, gjør vurderinger, og ikke utviser rigiditet i tankemønster, men tvert i mot fleksibilitet,

samt at det står, "Lytter og ressonnerer meget godt" i journalnotat.

 

Hvis man glemmer øyekontakt, siden man tenker seg om, så er det jo ganske mange som ikke har asperger, som ikke har øyekontakt.

 

Hva kan få psykiatere til å mistenke asperger, hos et menneske som er så høflig at det blir presisert i journalnotatet, som er velformulert, lett og ledig i omgangsformen, da mener jeg ikke stiv og mimikkløs, men med smil og en vits på lur, som viser at kan en metafor m.fl.

 

Jeg lurer på det, veldig!

 

 

Hvorfor trenger du hjemmehjelp, handicap-parkering, støtte til tannlege og briller hvis du ikke har asperger?

Anonymous poster hash: a2934...984

[AnonymBruker]

Hva er det du sliter med da, hvilke problemer/symptomer har du, som gjør at du sliter med å meste livet og søker hjelp ?

 

Det "ekspertene" liker er å fokusere på jobb, hvorfor klarer du ikke å få og eller beholde en jobb? Også putter de deg i den diagnosen de føler passer best med din beskrivelse av grunnen til at du feiler på den fronten

Anonymous poster hash: 569ab...1ca

[AnonymBruker]

 

Hvorfor trenger du hjemmehjelp, handicap-parkering, støtte til tannlege og briller hvis du ikke har asperger?

Anonymous poster hash: a2934...984

 

Jeg skriver jo ikke at jeg ikke har asperger!

 

Jeg skriver at jeg vil høre at andre ikke tror jeg kan ha det!!

skjønner du ikke det?

 

fordi det får alle de jeg kjenner med asperger høre!

 

Det er fint om du kan prøve å respektere min anonymitet og ikke trekke inn ting fra mange gamle tråder!

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[frosken]

 

Takk for svar.

 

Men hvorfor sier da andre, " Å er det det det er" når de får høre at jeg har autisme

 

Når andre får høre, " at de ikke kan ha asperger" de blir irriterte fordi de må forsvare at de har autisme, kanskje hadde jeg også blitt det om jeg fikk høre det, men jeg får ikke høre det og vil høre det

 

Bare om så er noen ganger.

 

Kanskje syns det på utsiden fordi min psykiater sa noen ganger at jeg var skoleeksempel og prototype:-(

men da skjønte jeg ikke rekkeviddene av å være det, og etterpå prøver jeg alt alt alt, for at andre skal bli forbauset.

 

Jeg har til og med forsøkt ikke bruke etternavn og titler, men jeg greide det ikke så lenge, for det ble for rart.

Men psykiateren i dag sa at han ønsker mer formellhet og han var mer enig med meg, altså som min psykiater, så psykiatere er kanskje en litt spesiell kategori, de liker titler og etternavn, litt som meg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

 

 

Dette skyldes nok måten du fremtrer for andre på. Kanskje elementer som forsiktighet, litt lite spontanitet, korrekthet og opplevelse av noe dårlig kontaktevne får fagfolk til å stusse.

[AnonymBruker]

 

Hva er det du sliter med da, hvilke problemer/symptomer har du, som gjør at du sliter med å meste livet og søker hjelp ?

 

Det "ekspertene" liker er å fokusere på jobb, hvorfor klarer du ikke å få og eller beholde en jobb? Også putter de deg i den diagnosen de føler passer best med din beskrivelse av grunnen til at du feiler på den fronten

Anonymous poster hash: 569ab...1ca

 

Jeg vet jeg har autisme, det er greit nå,

 

jeg vil bare høre at noen ikke tror det.

 

Jeg fikk til studier sånn litt og delvis etter diagnose, jeg studerer videre deltid til høsten, samt har en 50 % stilling.

 

Jeg følger også alle de regler jeg ikke visste om, nå som jeg vet hva som er problemet, slik at jeg ønsker da å høre at andre ikke tror jeg kan ha asperger.

 

jeg syns det er litt leit at andre får høre det, og ikke jeg, De er de fleste ikke gift, har ikke barn, strever i arbeidslivet m.m.

 

som barn hadde jeg barneautisme, så det er mulig de er opphengt i dette og ikke gir meg det samme utgangspunkt for bedømning som andre. Selv om denne psykiateren ikke visste noe om det da han etter 30 min mente jeg burde utredes for asperger.

Alt hadde vært lettere om andre bare kunne vært like direkte som meg,

 

En jente i asperger gruppen sa faktisk noe om hvorfor det var tydelig at jeg har asperger, jeg husker bare at jeg er så rett i ryggen, så jeg skal sende henne en mail nå. Det med at jeg er så rett i ryggen, har jeg også moderert jeg er ikke så rett i ryggen da jeg sitter mer henslengt, og dermed enda mer upåfallende.

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[heissenberg]

Har du sett menneskelignende roboter? Der (pugger) man normale menneskelige handlemåter og prøver å få dem til å oppføre seg likt, men problemet er jo at det er uendelig med muligheter og derfor så merker man at det er en robot hvis man snakker litt med den. Både på utseende og innhold i talen og talemåten. Jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det, mangler man for mye av det som er "naturlig" for flesteparten av menneskene så blir det for vanskelig å pugge seg til "normal" oppførsel. De menneskene du sammenlikner deg med er trolig nærmere gjennomsnittet, det er ikke at de er så mye bedre enn deg til å pugge. Men jeg skal ikke stoppe deg fra å fortsette med prosjektet ditt altså, ville bare si deg hvordan ting er (desverre)

 

Lykke til

[AnonymBruker]

Dette skyldes nok måten du fremtrer for andre på. Kanskje elementer som forsiktighet, litt lite spontanitet, korrekthet og opplevelse av noe dårlig kontaktevne får fagfolk til å stusse.

Takk!

 

Endelig noe konkret.

 

Ja jeg er forsiktig, jeg merket det i dag, psykiateren som bare vil snakke medisiner med meg, satt lenge og leste på nettet om doser, da han syns jeg tok alt for mye oxytocin.

 

Han unnskyldte at han måtte vende ryggen til meg pga av hans PC, jeg svarte og smilte lurt og sa "det er helt ok" jeg blunket også flørtende til han.

 

Jeg tror ikke han så det, han så lite på meg i dag, jeg hadde nemlig bestemt meg for å se han rett inn i øynene (pga av det forrige journalnotat) , men i dag var han så unnivkende...??

 

Men jeg satt stille uten å si ett ord lenge, når han sa hva han ville, feks snakke med meg om medisiner, dvs oxytocin, turte jeg ikke fravike hans regler, jeg sa derfor ikke et ord om noe annet enn det han signaliserte han ville.

Jeg var hos han i nesten 60 min, mesteparten av tiden leste han, og leste høyt, jeg fikk ikke si noe.

Jeg hadde en liste med meg, men han sa han ikke ville snakke med meg om noe annet enn medisiner, det andre, kalte han psykoedukasjon og det skulle psykologen ta seg av.

 

Jeg skulle heller ikke avløyse timer sa han, men møte. Han visste også at jeg ville få nytte av psykologen, han visste tydeligvis mer enn meg om den saken. han er hyggelig, han er bare annerledes, han spør meg ikke om hva jeg er interessert i, sånn som min psykiater, jeg fikk ikke fortalt han hvor glad jeg er i dag, da savnet jeg min psykiater veldig.

Jeg skal spise på ylijali, jeg har vært på ferie, og er brun, og min mann snakker til meg i absolutter, alt det ville han ikke høre noe om.

 

Han sa min psykiater aldri kommer tilbake:-( Da ville jeg si at "men snart får hun ny jobb og jeg skal begynne hos henne", men det fikk jeg ikke lov å lov å si, fordi han hadde helt andre regler. Jeg liker han, han ga meg ny time 11 august, jeg syns bare det er så uvant at jeg ikke får lov å si noe hyggelig inni mellom.

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[AnonymBruker]

 

Jeg skriver jo ikke at jeg ikke har asperger!

 

Jeg skriver at jeg vil høre at andre ikke tror jeg kan ha det!!

skjønner du ikke det?

 

 

Nei, jeg er dum i hodet, og antisosial.

Anonymous poster hash: a2934...984

[AnonymBruker]

Har du sett menneskelignende roboter? Der (pugger) man normale menneskelige handlemåter og prøver å få dem til å oppføre seg likt, men problemet er jo at det er uendelig med muligheter og derfor så merker man at det er en robot hvis man snakker litt med den. Både på utseende og innhold i talen og talemåten. Jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det, mangler man for mye av det som er "naturlig" for flesteparten av menneskene så blir det for vanskelig å pugge seg til "normal" oppførsel. De menneskene du sammenlikner deg med er trolig nærmere gjennomsnittet, det er ikke at de er så mye bedre enn deg til å pugge. Men jeg skal ikke stoppe deg fra å fortsette med prosjektet ditt altså, ville bare si deg hvordan ting er (desverre)

 

Lykke til

mm

 

Jeg vet ikke hva si.

 

På en måte er jeg litt robot (min mann kan si 1, 2 3, 4, 5, 6,  osv, han  kan spørre hvilken systeminnstilling jeg har:-(...men jeg syns jeg gjør det bra og...

 

jeg er mer menneske enn robot, feks elsker jeg, andre, mer enn jeg også viser.

 

Jeg savner andre, lengter etter andre, gleder meg over det som går godt for dem, tenker mye på andres ve og vel.

 

Jeg prøver bare være sånn at andre ikke skal tenke at jeg er så avvikende,

 

jeg syns jeg gjør det bra, jeg strever ja, men jeg vil så gjerne få til det der å passe litt mer inn.

 

Jeg var ikke så flink på de mellommennskelige rellasjoner før, men så oppdaget jeg at det var mer fordi jeg følte meg fremmed enn at jeg ikke hadde evnene,

 

nå vet jeg at jeg er mest som andre, jeg har bare en annen måte å nærme meg andre på, som er litt mer teoretisk, sett på overflaten, men i hjertet, du vet i det indre, det bryr jeg meg like mye om andre, som alle andre.

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[heissenberg]

 

mm

 

Jeg vet ikke hva si.

 

På en måte er jeg litt robot (min mann kan si 1, 2 3, 4, 5, 6,  osv, han  kan spørre hvilken systeminnstilling jeg har:-(...men jeg syns jeg gjør det bra og...

 

jeg er mer menneske enn robot, feks elsker jeg, andre, mer enn jeg også viser.

 

Jeg savner andre, lengter etter andre, gleder meg over det som går godt for dem, tenker mye på andres ve og vel.

 

Jeg prøver bare være sånn at andre ikke skal tenke at jeg er så avvikende,

 

jeg syns jeg gjør det bra, jeg strever ja, men jeg vil så gjerne få til det der å passe litt mer inn.

 

Jeg var ikke så flink på de mellommennskelige rellasjoner før, men så oppdaget jeg at det var mer fordi jeg følte meg fremmed enn at jeg ikke hadde evnene,

 

nå vet jeg at jeg er mest som andre, jeg har bare en annen måte å nærme meg andre på, som er litt mer teoretisk, sett på overflaten, men i hjertet, du vet i det indre, det bryr jeg meg like mye om andre, som alle andre.

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

 

 

Hmm skjønner, jeg er motsatt jeg er helt zombie/robot innvendig, men kan fremstå som relativt normal for utenforstående, tror jeg selv da Men hvem vet

[laban]

Jeg tror erfarne fagfolk ofte kan se om øyenkontakt, flørtende smil / blunking, vitsing, metaforbruk og kroppsspråk er naturlig eller tillært.  Jeg sier ikke at du gjør disse tingene dårlig, men totalt sett kan det likevel skinne igjennom at du ikke er like fleksibel og avslappet som en som ikke tenker hardt på å framstå som fleksibel og avslappet, hvis du forstår hva jeg mener. 

 

Over tid vil antakelig ting som overfølsomhet for lyd, reaksjon på forsinkelser og andre "avtalebrudd", og hvordan du reagerer hvis det oppstår noe uventet i en situasjon eller hvis et rom inneholder distraherende elementer, forsterke inntrykket.   

 

Jeg tror ikke enkeltstående ting som hvorvidt du sitter med rett rygg, er avgjørende. 

[AnonymBruker]

Hmm skjønner, jeg er motsatt jeg er helt zombie/robot innvendig, men kan fremstå som relativt normal for utenforstående, tror jeg selv da Men hvem vet

:-)

 

Rart.

 

har du autisme?

 

Innvendig er jeg litt annerledes faktisk også, jeg blir ikke så lei meg og opprørt som andre,

 

Når noen dør, blir jeg ikke lei meg, ikke før jeg trenger dem, det kan ta tid,

 

Jeg blir oppfattet som kald av andre når feks andre er sinte opprørte over ulykker el.l.

 

Jeg har ofteste et annet perspektiv.

 

Når feks ABB bombet regjeringskvartalet og likviderte så mange mennesker, var jeg mer opptatt av hvordan han teknisk fikk det til,

 

Det er ikke at jeg ikke bryr meg om andre, det er mer at jeg har et annet fokus ofte,

 

Jeg greier likevel ikke sette meg inn i andres tap og sorg, da holder jeg avstand,

Når det ble for mye gråt og jamring, sa jeg at nå var det nok, da fikk jeg høre at det var upassende å be andre dempe seg, jeg syns det ble litt mye gruppehysteri, de fleste hadde jo ikke mistet noen de var glad i på Utøya, så det var vanskelig for meg å forstå en slik kollektiv sorg eller sinne.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[AnonymBruker]

Jeg tror erfarne fagfolk ofte kan se om øyenkontakt, flørtende smil / blunking, vitsing, metaforbruk og kroppsspråk er naturlig eller tillært.  Jeg sier ikke at du gjør disse tingene dårlig, men totalt sett kan det likevel skinne igjennom at du ikke er like fleksibel og avslappet som en som ikke tenker hardt på å framstå som fleksibel og avslappet, hvis du forstår hva jeg mener. 

 

Over tid vil antakelig ting som overfølsomhet for lyd, reaksjon på forsinkelser og andre "avtalebrudd", og hvordan du reagerer hvis det oppstår noe uventet i en situasjon eller hvis et rom inneholder distraherende elementer, forsterke inntrykket.   

 

Jeg tror ikke enkeltstående ting som hvorvidt du sitter med rett rygg, er avgjørende. 

Hm

 

Ok.

 

Da kanskje de oppfatter som det er, at det er innlært,

(det betyr vel da at jo mer jeg anstrenger meg, jo mer vil de tenke jeg har lært?)

 

Min mann kan nemlig si at jeg er så formell, midt i at jeg selv mener jeg er i et modus av avslappethet.

 

Jeg har brytere jeg slår teknisk på og av, mange, og siden min psykiater syns jeg virkelig var blitt god på det sosiale, valgte jeg å tro at sånn var det. Jeg tror hun var ærlig, jeg tror bare jeg hadde passet litt bedre inn i Tyskland.

 

Man er mer formell i Tyskland enn i Norge, så det er lettere å leve i Tyskland, jeg liker systemer, og regler, det gjør det lettere å manøvrere.

 

 

Anonymous poster hash: 8252b...40c

[laban]

Jeg tror hun var ærlig, jeg tror bare jeg hadde passet litt bedre inn i Tyskland.

 

Man er mer formell i Tyskland enn i Norge, så det er lettere å leve i Tyskland, jeg liker systemer og regler, det gjør det lettere å manøvrere.

Anonymous poster hash: 8252b...40c

 

Jeg tror en som ble oppdratt i Tyskland for 60 år siden, vil forstå veldig godt hvordan du har tenkt og jobbet med det sosiale.  Kanskje har hun strevd selv i sin tid, for ikke å virke for stiv og (sett med norske øyne) overdrevent korrekt når hun skulle finne seg til rette i arbeidslivet og sosiale sammenhenger i Norge.  Det er lett å skjønne at dere to må ha vært veldig på samme bølgelengde. 

[AnonymBruker]

Jeg tror en som ble oppdratt i Tyskland for 60 år siden, vil forstå veldig godt hvordan du har tenkt og jobbet med det sosiale.  Kanskje har hun strevd selv i sin tid, for ikke å virke for stiv og (sett med norske øyne) overdrevent korrekt når hun skulle finne seg til rette i arbeidslivet og sosiale sammenhenger i Norge.  Det er lett å skjønne at dere to må ha vært veldig på samme bølgelengde. 

 

ja vi var veldig på bølgelengde, selv om hun ikke har asperger, og jeg har det, hennes ord.

 

Det viser vel at mennesker møtes uavhengig av diagnoser, vi berører hverandre på måter vi selv ikke alltid tenker.

Anonymous poster hash: 8252b...40c