Hvordan ser dere på oss som sliter psykisk?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk i perioder nå i mange år. Vil si jeg har hatt en forholdsvis lengre stabil periode nå. Men jeg får ofte inntrykk av at det jeg skriver når jeg ikke er bra, får andre her til å se på meg som litt dum. Mine tanker og meninger er lite verdt. Jeg kan ikke gi råd.

Jeg er en helt vanlig person som fungerer greit både på jobb, sosialt og med familien. Det er bare her jeg har vist disse vanskelige sidene i livet mitt.

Selv om jeg har slitt mye og har vært åpen her så endrer ikke det på den personen jeg er uttad som ingen her har sett.

Jeg vil bare minne om at vi ikke trenger å være dumme selv om vi er psykisk syke. Vi kan gi gode og fornuftige råd til andre, selv om vi ikke klarer å følge alle selv når vi ikke er bra. Vi kan være voksne selv om vi er sårbare og det ikke alltid skal så mye til før gråten presser på. Vi kan ha mye å jobbe med oss selv for og likevel være fornuftige i tankegang. Det er bare følelser, reaksjoner og fornuft som ikke alltid vil samarbeide.

Anonymous poster hash: f7f18...d80

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk i perioder nå i mange år. Vil si jeg har hatt en forholdsvis lengre stabil periode nå. Men jeg får ofte inntrykk av at det jeg skriver når jeg ikke er bra, får andre her til å se på meg som litt dum. Mine tanker og meninger er lite verdt. Jeg kan ikke gi råd.

Jeg er en helt vanlig person som fungerer greit både på jobb, sosialt og med familien. Det er bare her jeg har vist disse vanskelige sidene i livet mitt.

Selv om jeg har slitt mye og har vært åpen her så endrer ikke det på den personen jeg er uttad som ingen her har sett.

Jeg vil bare minne om at vi ikke trenger å være dumme selv om vi er psykisk syke. Vi kan gi gode og fornuftige råd til andre, selv om vi ikke klarer å følge alle selv når vi ikke er bra. Vi kan være voksne selv om vi er sårbare og det ikke alltid skal så mye til før gråten presser på. Vi kan ha mye å jobbe med oss selv for og likevel være fornuftige i tankegang. Det er bare følelser, reaksjoner og fornuft som ikke alltid vil samarbeide.

Anonymous poster hash: f7f18...d80

Ditt inntrykk av gir ingen mening så lenge du ikke evnt gir noen konkrete eksempler på hva som feks har blitt sagt/skrevet til deg som gjør at du sitter med dette inntrykket. Er dette kun basert på "føleri" er mitt GODE råd å gi litt mer beng!

Anonymous poster hash: bd736...4d8

[AnonymBruker]

Ditt inntrykk av gir ingen mening så lenge du ikke evnt gir noen konkrete eksempler på hva som feks har blitt sagt/skrevet til deg som gjør at du sitter med dette inntrykket. Er dette kun basert på "føleri" er mitt GODE råd å gi litt mer beng! Anonymous poster hash: bd736...4d8

Jeg stiller et spørsmål i overskriften. I innlegget skriver jeg litt om hvorfor jeg lurer på det.

Anonymous poster hash: f7f18...d80

[NEC1234]

De fleste sliter psykisk... du må være mer presis og konkret.

[AnonymBruker]

De fleste sliter psykisk... du må være mer presis og konkret.

 

Tror ikke de "fleste" sliter psykisk, vel.

Anonymous poster hash: 2dd60...543

[AnonymBruker]

Uansett hvor vi ferdes vil det være noen som ser ned på oss. Slik er det ellers i livet også. Vi kan ikke styre andres oppfatning av oss. Det vi kan gjøre er å drite i disse menneskene og bruke energien på folk som ikke dømmer oss.

Anonymous poster hash: d1a1d...324

[AnonymBruker]

Uansett hvor vi ferdes vil det være noen som ser ned på oss. Slik er det ellers i livet også. Vi kan ikke styre andres oppfatning av oss. Det vi kan gjøre er å drite i disse menneskene og bruke energien på folk som ikke dømmer oss.Anonymous poster hash: d1a1d...324

Det er sant nok det. Men jeg er mye på dol og hadde ønsket svar på dette. Om det bare er noe jeg føler eller om det ligger noe i det. Får man et dårlig stempel et sted, så er det kanskje ikke beste stedet å være.

Anonymous poster hash: f7f18...d80

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har jobbet med "de som sliter psykisk" i over 30 år. Min erfaring er at dette er en så uensartet gruppe at det er helt umulig å ha noen felles oppfatning av alle disse menneskene.

[XbellaX]

"Men jeg får ofte inntrykk av at det jeg skriver når jeg ikke er bra, får andre her til å se på meg som litt dum. Mine tanker og meninger er lite verdt. Jeg kan ikke gi råd."

 

"Det er sant nok det. Men jeg er mye på dol og hadde ønsket svar på dette. Om det bare er noe jeg føler eller om det ligger noe i det. Får man et dårlig stempel et sted, så er det kanskje ikke beste stedet å være."

 

 

Hvordan kan vi vite hva som stemmer? Du skriver anonymt og du kommer ikke med eksempler. Du skriver at det er noe du føler, har du spurt i de aktuelle innleggene den/de gangene det har hendt om vedkommende (evt flere) opplever innlegget som dumt eller rart eller noe annet du reagerer på? 

[AnonymBruker]

"Men jeg får ofte inntrykk av at det jeg skriver når jeg ikke er bra, får andre her til å se på meg som litt dum. Mine tanker og meninger er lite verdt. Jeg kan ikke gi råd."

 

"Det er sant nok det. Men jeg er mye på dol og hadde ønsket svar på dette. Om det bare er noe jeg føler eller om det ligger noe i det. Får man et dårlig stempel et sted, så er det kanskje ikke beste stedet å være."

 

 

Hvordan kan vi vite hva som stemmer? Du skriver anonymt og du kommer ikke med eksempler. Du skriver at det er noe du føler, har du spurt i de aktuelle innleggene den/de gangene det har hendt om vedkommende (evt flere) opplever innlegget som dumt eller rart eller noe annet du reagerer på?

Jeg er anonym nå og spør derfor mer generelt hva andre tenker. Jeg skriver hvordan jeg selv opplever det, men spør ikke om dere mener jeg er dum. For det kan ingen svare på så lenge jeg er anonym. Det er heller ikke enkeltepisoder jeg tenker på. Det er som sagt mer en følelse jeg ofte har fått når jeg svarer andre som gjør meg usikker, når jeg spør om råd i forbindelse med andre nære mennesker i RL. Denne følelsen får jeg aldri når jeg diskuterer samme problematikk i RL. Derfor tenker jeg at når jeg skriver om følelser, reaksjoner og tanker når jeg er syk, så faller det tilbake på meg også når jeg er frisk

Anonymous poster hash: f7f18...d80

[XbellaX]

Jeg er anonym nå og spør derfor mer generelt hva andre tenker. Jeg skriver hvordan jeg selv opplever det, men spør ikke om dere mener jeg er dum. For det kan ingen svare på så lenge jeg er anonym. Det er heller ikke enkeltepisoder jeg tenker på. Det er som sagt mer en følelse jeg ofte har fått når jeg svarer andre som gjør meg usikker, når jeg spør om råd i forbindelse med andre nære mennesker i RL. Denne følelsen får jeg aldri når jeg diskuterer samme problematikk i RL. Derfor tenker jeg at når jeg skriver om følelser, reaksjoner og tanker når jeg er syk, så faller det tilbake på meg også når jeg er frisk

Anonymous poster hash: f7f18...d80

 

Det er leit du opplever andre ser på deg som dum, men slik det er nevnt over er ikke psykisk syke en ensartet gruppe, dermed er det umulig å gi et svar. Kanskje du kunne utfordret situasjonen når du er i den og bedt de/dem som svarer om å gi deg en forklaring, men om dette kun er basert på antakelser og følelser bunner det kanskje langt heller i din usikkerhet?

[ISW]

Jeg er vel pr definisjon psykisk syk, jeg tar både AD og AP.

 

Likevel har jeg en mastergrad og er leder for en middels stor bedrift.

 

Har møtt enormt mange som sliter med sitt, både privat og i jobbsammenheng. Jeg tror ikke jeg har karakterisert flere som sliter med en psykisk lidelse som "dumme" enn andre.

[umakenverdt]

Jeg har slitt psykisk i perioder nå i mange år. Vil si jeg har hatt en forholdsvis lengre stabil periode nå. Men jeg får ofte inntrykk av at det jeg skriver når jeg ikke er bra, får andre her til å se på meg som litt dum. Mine tanker og meninger er lite verdt. Jeg kan ikke gi råd.

Jeg er en helt vanlig person som fungerer greit både på jobb, sosialt og med familien. Det er bare her jeg har vist disse vanskelige sidene i livet mitt.

Selv om jeg har slitt mye og har vært åpen her så endrer ikke det på den personen jeg er uttad som ingen her har sett.

Jeg vil bare minne om at vi ikke trenger å være dumme selv om vi er psykisk syke. Vi kan gi gode og fornuftige råd til andre, selv om vi ikke klarer å følge alle selv når vi ikke er bra. Vi kan være voksne selv om vi er sårbare og det ikke alltid skal så mye til før gråten presser på. Vi kan ha mye å jobbe med oss selv for og likevel være fornuftige i tankegang. Det er bare følelser, reaksjoner og fornuft som ikke alltid vil samarbeide.

 

Jeg synes det er trist at du føler det slik, at du får inntrykk av at andre ser på deg som dum. Jeg personlig vil i alle fall si at jeg ser på veldig få mennesker som dumme, det er sjeldent, selv om jeg kan være uenig i enkelte ting en person sier eller gjør.

 

Håper at dette ikke påvirker deg negativt, det er trist om dette gjør at du har det vanskeligere.

[AnonymBruker]

Hvem er dere og hvem er vi?

Anonymous poster hash: 87e9a...cfa

[AnonymBruker]

Hvem er dere og hvem er vi? Anonymous poster hash: 87e9a...cfa

Vi er først og fremst jeg og event. andre som opplever det slik.

Jeg finner ikke hvor jeg har skrevet dere, men når jeg tenker dere i denne sammenheng, så tenker jeg spesielt de som ikke ser at flere har en syk og en frisk side, der den friske siden har en vanlig fornuftig side, selv om den ikke alltid vises når den syke siden dominerer.

Anonymous poster hash: f7f18...d80