Følelser og ap

[stjernestøv]

Jeg mener jeg mangler følelser når jeg går på ap, men er ikke angst også en følelse? Hvorfor tar ikke ap bort den? Kommer tankene først og så får jeg angst? Har jo masse katastrofetanker da, hva gjør jeg med dem? Er det å skifte fokus igjen? Det må jeg lære meg. 

[ISW]

Jeg tror det er angsten din som blokkerer andre følelser, og ikke AP. Jeg har masse følelser med AP men jeg hadde ikke det da angsten var på det verste uten AP.

[stjernestøv]

Jeg tror det er angsten din som blokkerer andre følelser, og ikke AP. Jeg har masse følelser med AP men jeg hadde ikke det da angsten var på det verste uten AP.

Visste ikke at det var mulig. Skulle ønske jeg ble kvitt den angsten, den er så hemmende. Er jo redd for alt mulig. 

[ISW]

Visste ikke at det var mulig. Skulle ønske jeg ble kvitt den angsten, den er så hemmende. Er jo redd for alt mulig.

Det er mulig. Angsten overskygger ofte andre følelser og kan gi en følelse av tomhet.

Jeg tenker at du må jobbe maksimalt med angsten framover. Skjønner ikke at du ikke får behandling for den. Har du noen gang prøvd terapi mot angst?

[stjernestøv]

Det er mulig. Angsten overskygger ofte andre følelser og kan gi en følelse av tomhet.

Jeg tenker at du må jobbe maksimalt med angsten framover. Skjønner ikke at du ikke får behandling for den. Har du noen gang prøvd terapi mot angst?

 Har jo prøvd ekponeringsterapi da, det gjør jeg foressten stadig vekk. Eksponerer meg for ting jeg er redd for, er jo redd alt omtrent. Men det er vel katastrofe tankene som er verst, hjelper terapi mot dem da?

[ISW]

Har jo prøvd ekponeringsterapi da, det gjør jeg foressten stadig vekk. Eksponerer meg for ting jeg er redd for, er jo redd alt omtrent. Men det er vel katastrofe tankene som er verst, hjelper terapi mot dem da?

Ja og nei.

Jeg tror du må lære deg å leve med risiko. Sannsynligvis gjør du en masse ting i hverdagen som er beheftet med like høy risiko som det du er redd for, men du har hengt deg opp i andre ting og er redd for dem.

Alle mennesker må leve med usikkerhet og det må du også. Tror du bør øve deg på å kjenne på angsten uten å stadig ta Vival. Ved å ta Vival sier du til deg selv at angsten er farlig og at du ikke tåler den. Og det forsterker angsten.

[stjernestøv]

Ja og nei.

Jeg tror du må lære deg å leve med risiko. Sannsynligvis gjør du en masse ting i hverdagen som er beheftet med like høy risiko som det du er redd for, men du har hengt deg opp i andre ting og er redd for dem.

Alle mennesker må leve med usikkerhet og det må du også. Tror du bør øve deg på å kjenne på angsten uten å stadig ta Vival. Ved å ta Vival sier du til deg selv at angsten er farlig og at du ikke tåler den. Og det forsterker angsten.

Vanligvis gjør jeg ikke så mye i hverdagen, men når jeg skal noe kommer angsten. Skal prøve å ikke ta for mye vival. Takk for svar, du er snill og tålmodig

[stjernestøv]

Har også endel tvangstanker, men det er vel noe jeg må leve med siden jeg har hatt det hele livet. Det skal ikke være lett.  

[stjernestøv]

Men er overbevist om at det har noe med ap å gjøre også. 

[ISW]

Vanligvis gjør jeg ikke så mye i hverdagen, men når jeg skal noe kommer angsten. Skal prøve å ikke ta for mye vival. Takk for svar, du er snill og tålmodig

Tusen takk, du er jo snill du også

Jeg tenker at skal du gjøre eksponeringsøvelser, så må de gjøres systematisk og i samråd med behandler. Ellers kan det ofte ha lite for seg. Da jeg hadde "enkle fobier" fikk jeg beskjed om å gjøre de tingene jeg var redd for, og øve meg på å la angsten komme og passere. Det er nyttig å lære seg at angsten verken gjør deg gal eller ute av kontroll. Min erfaring var at når angsten mistet "makten" så forsvant den også i disse situasjonene (f.eks på fly eller i tunneler). Men det funker ikke å kjøre i tunnel og si til meg selv "dette er ikke farlig" eller andre beroligelser. Jeg har dessuten en merkelig tendens til å bli interessert i ting jeg har vært redd for. Som du vet kan jeg litt både om hjertet og om psykiatri. Foruten det har jeg blitt skikkelig nerd på fly. Det er alltid interessant å fly nye flymodeller. Bare så synd at omtrent alle fly som flyr innenlands i Norge er samme Boeing 737 Så det er ikke noe gøy lengre.

Det virker som om du er veldig redd for å dø. Hvorfor det? Man trenger ikke å like at man skal dø en gang, men man må akseptere at vi alle skal dø på et ikke forutsigbart tidspunkt. Jeg ønsker meg optimalt sett å vite at jeg skal leve til jeg er 80. Men jeg vet at den garantien får jeg aldri. Så jeg må legge opp livet mitt etter en ambisjon om å bli 80 (med best mulig helse, pensjonssparing, osv) men jeg kan ikke kreve at jeg vet med sikkerhet at jeg blir 80. Selv om jeg gjerne kan ønske det og leve etter det.

Endret 15. juli 2015 av issomethingwrong

[stjernestøv]

Tusen takk, du er jo snill du også

Jeg tenker at skal du gjøre eksponeringsøvelser, så må de gjøres systematisk og i samråd med behandler. Ellers kan det ofte ha lite for seg. Da jeg hadde "enkle fobier" fikk jeg beskjed om å gjøre de tingene jeg var redd for, og øve meg på å la angsten komme og passere. Det er nyttig å lære seg at angsten verken gjør deg gal eller ute av kontroll. Min erfaring var at når angsten mistet "makten" så forsvant den også i disse situasjonene (f.eks på fly eller i tunneler). Men det funker ikke å kjøre i tunnel og si til meg selv "dette er ikke farlig" eller andre beroligelser. Jeg har dessuten en merkelig tendens til å bli interessert i ting jeg har vært redd for. Som du vet kan jeg litt både om hjertet og om psykiatri. Foruten det har jeg blitt skikkelig nerd på fly. Det er alltid interessant å fly nye flymodeller. Bare så synd at omtrent alle fly som flyr innenlands i Norge er samme Boeing 737 Så det er ikke noe gøy lengre.

Det virker som om du er veldig redd for å dø. Hvorfor det? Man trenger ikke å like at man skal dø en gang, men man må akseptere at vi alle skal dø på et ikke forutsigbart tidspunkt. Jeg ønsker meg optimalt sett å vite at jeg skal leve til jeg er 80. Men jeg vet at den garantien får jeg aldri. Så jeg må legge opp livet mitt etter en ambisjon om å bli 80 (med best mulig helse, pensjonssparing, osv) men jeg kan ikke kreve at jeg vet med sikkerhet at jeg blir 80. Selv om jeg gjerne kan ønske det og leve etter det.

Takk for det

 

Ja jeg får prøve å la den komme og passere, bare det at den passerer ikke. Men kanskje den gjør det etterhvert. 

 

Jo jeg er redd for å dø for det er noe jeg må gjennom alene, helt alene. Men vet jo at jeg blir tatt imot på den andre siden, men er redd fordet. Det er så rart å tenke på at alle skal dø, før eller senere skal alle dø. Burde jo ikke spille noen rolle når vi dør, alle beveger seg mot døden. Men det er bare at når jeg har mye angst kommer den døds redselen, litt fordi jeg må dø fra ungene mine også. Det hadde vært trist for dem. 

[ISW]

Takk for det

 

Ja jeg får prøve å la den komme og passere, bare det at den passerer ikke. Men kanskje den gjør det etterhvert. 

 

Jo jeg er redd for å dø for det er noe jeg må gjennom alene, helt alene. Men vet jo at jeg blir tatt imot på den andre siden, men er redd fordet. Det er så rart å tenke på at alle skal dø, før eller senere skal alle dø. Burde jo ikke spille noen rolle når vi dør, alle beveger seg mot døden. Men det er bare at når jeg har mye angst kommer den døds redselen, litt fordi jeg må dø fra ungene mine også. Det hadde vært trist for dem.

Jeg tror angsten passerer når du ikke er redd for den. Hvis du ikke er redd for den er det jo ikke noe å være redd for, hvis det ga mening. Angst er jo bare en følelse, akkurat som sinne, glede og sorg. Du kan ikke dø av en følelse

Jeg tror vi har en tilmålt tid her på jorden, og den tiden må vi prøve å få det best mulig. Å tenke at "hva er vitsen, vi skal jo dø likevel" blir jo litt som å tenke at "hva er vitsen med å ha sex, det tar jo slutt likevel". Man må prøve å glede seg over dagene man faktisk har, selv om de en gang tar slutt.

Ja, jeg skjønner veldig godt at du ikke vil dø fra barna dine. Men etter all sannsynlighet vil du ikke gjøre det på flere eller mange tiår, og igjen, alle gode foreldre ønsker mest mulig tid med ungene sine og vil sannsynligvis få det. Men man kan ikke vite det med sikkerhet og det kan ikke du heller.

[stjernestøv]

Jeg tror angsten passerer når du ikke er redd for den. Hvis du ikke er redd for den er det jo ikke noe å være redd for, hvis det ga mening. Angst er jo bare en følelse, akkurat som sinne, glede og sorg. Du kan ikke dø av en følelse

Jeg tror vi har en tilmålt tid her på jorden, og den tiden må vi prøve å få det best mulig. Å tenke at "hva er vitsen, vi skal jo dø likevel" blir jo litt som å tenke at "hva er vitsen med å ha sex, det tar jo slutt likevel". Man må prøve å glede seg over dagene man faktisk har, selv om de en gang tar slutt.

Ja, jeg skjønner veldig godt at du ikke vil dø fra barna dine. Men etter all sannsynlighet vil du ikke gjøre det på flere eller mange tiår, og igjen, alle gode foreldre ønsker mest mulig tid med ungene sine og vil sannsynligvis få det. Men man kan ikke vite det med sikkerhet og det kan ikke du heller.

Vanskelig å ikke være redd for angsten, men kan prøve. 

 

Ja det er den sjebnen. 

 

Nei ingen vet jo når de skal dø. Vi får ta en dag av gangen og være gode mot hverandre. Man vet aldri. 

[ISW]

Vanskelig å ikke være redd for angsten, men kan prøve. 

Vil gjerne utfordre deg litt her

Hvorfor er det vanskelig? Hvorfor ikke bare gi F? Er det fordi du tenker at angsten kan gjøre deg noe?

[stjernestøv]

Vil gjerne utfordre deg litt her

Hvorfor er det vanskelig? Hvorfor ikke bare gi F? Er det fordi du tenker at angsten kan gjøre deg noe?

Jeg vet ikke helt, blir bare så redd at angsten overmanner meg. Vanskelig å gi F når man er midt i det, men kan jo prøve da. Tenker jo at jeg kommer til å dø da. Men prøver jo å tenke at det har jeg tenkt mange ganger før uten at det har skjedd, men en gang må jeg dø. 

[ISW]

Jeg vet ikke helt, blir bare så redd at angsten overmanner meg. Vanskelig å gi F når man er midt i det, men kan jo prøve da. Tenker jo at jeg kommer til å dø da. Men prøver jo å tenke at det har jeg tenkt mange ganger før uten at det har skjedd, men en gang må jeg dø.

Ja, en gang må du dø. Og du kan ikke vite når. Men det du KAN vite er at du ikke dør av angst.

[stjernestøv]

Ja, en gang må du dø. Og du kan ikke vite når. Men det du KAN vite er at du ikke dør av angst.

Nei har ikke dødd av det hittil.