Hva betyr "du bør ikke"?

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg har flere ganger opplevd at setningen, "du bør ikke..." kan bety, du skal ikke, du må ikke, jeg liker ikke, det er forbudt, det er uønsket osv....

 

Noen ganger betyr "du bør ikke..." bare det at noen ikke syns man skal gjøre noe, de nærmest anbefaler en å gjøre det på en viss måte, men uten at det nærmer seg påbud. Påbud som hvis man ikke adlyder fører til sinne/surhet/irritasjon el.l.

men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal vite hva "Du bør ikke..."betyr i ulike situasjoner.

 

Er det personavhengig? dvs er det en slags uvane noen har med å snakke litt vagt, gåteaktig, men så forventer at man skulle skjønt at det var en "kommando". Er det at jeg kun baserer meg på det verbale og dermed går glipp av måten det ble sagt på, som gjør meg usikker på hva dette betyr?

 

Før ville jeg kun tenkt, "du bør ikke..." = ordrett det vedkommende sa.

Da er valget mitt.

Men nå vet jeg jo at man ikke kan bare høre kun på ordene...:-(

Jeg må forholde meg til det jeg kan forstå, ord, men siden jeg vet at ord kan brukes på andre måter, og har erfart at "du bør ikke..." kan bety ulike ting, så lurer jeg på om noen vet om dette brukes ulikt rett og slett fordi noen ordlegger seg vagt, mens andre er mer tydelige.

Er det der forskjellen fremkommer, altså at en type mennesker bruker språket slik?

(som en slags uvane?)

 

 

 

[frosken]

Hei!

 

Jeg har flere ganger opplevd at setningen, "du bør ikke..." kan bety, du skal ikke, du må ikke, jeg liker ikke, det er forbudt, det er uønsket osv....

 

Noen ganger betyr "du bør ikke..." bare det at noen ikke syns man skal gjøre noe, de nærmest anbefaler en å gjøre det på en viss måte, men uten at det nærmer seg påbud. Påbud som hvis man ikke adlyder fører til sinne/surhet/irritasjon el.l.

men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal vite hva "Du bør ikke..."betyr i ulike situasjoner.

 

Er det personavhengig? dvs er det en slags uvane noen har med å snakke litt vagt, gåteaktig, men så forventer at man skulle skjønt at det var en "kommando". Er det at jeg kun baserer meg på det verbale og dermed går glipp av måten det ble sagt på, som gjør meg usikker på hva dette betyr?

 

Før ville jeg kun tenkt, "du bør ikke..." = ordrett det vedkommende sa.

Da er valget mitt.

Men nå vet jeg jo at man ikke kan bare høre kun på ordene...:-(

Jeg må forholde meg til det jeg kan forstå, ord, men siden jeg vet at ord kan brukes på andre måter, og har erfart at "du bør ikke..." kan bety ulike ting, så lurer jeg på om noen vet om dette brukes ulikt rett og slett fordi noen ordlegger seg vagt, mens andre er mer tydelige.

Er det der forskjellen fremkommer, altså at en type mennesker bruker språket slik?

(som en slags uvane?)

 

Det er sjelden man kan forby eller pålegge et annet voksent menneske noe. Dvs. jeg kan ikke si til et annet voksent menneske at vedkommende ikke får lov til noe eller at vedkommende må gjøre noe, - bortsett fra at jeg kan si at enkelte ting er forbudt i henhold til norsk lov. Det betyr at dersom jeg har sterke oppfatninger av hva som vil være en god løsning for en annen person, så vil jeg sannsynligvis si at vedkommende bør eller ikke bør gjøre noe.

 

Dersom jeg kjenner noen godt, så vil jeg nok allikevel bruke ord som må og skal dersom jeg synes det gjelder en svært viktig handling.

[umakenverdt]

Jeg bruker du veldig sjelden bør ikke, da jeg som deg synes det er vagt og det ikke alltid er helt lett å forstå hva som ligger i det.

 

Jeg kan si "jeg synes kanskje ikke du burde" eller lignende formuleringer. Da mener jeg det som en anbefaling, ikke et påbud.

 

Som en liten tilleggsopplysning legger jeg til at bør, i tidligere tider (og da mener jeg tilbake til 1800-tallet) betydde skal/må eller lignede. I grunnlovens bestemmelser heter det blant annet at ytringsfrihet bør finne sted, i betydningen skal finne sted, altså et påbud. Så kanskje noen bruker den gamle betydningen

[Gjest Gargamel]

Det betyr: "Det er ikke lurt av deg"

Du bør ikke drikke kaffe sent på kvelden,f.eks.

[Madelenemie]

Jeg bruker du veldig sjelden bør ikke, da jeg som deg synes det er vagt og det ikke alltid er helt lett å forstå hva som ligger i det.

 

Jeg kan si "jeg synes kanskje ikke du burde" eller lignende formuleringer. Da mener jeg det som en anbefaling, ikke et påbud.

 

Som en liten tilleggsopplysning legger jeg til at bør, i tidligere tider (og da mener jeg tilbake til 1800-tallet) betydde skal/må eller lignede. I grunnlovens bestemmelser heter det blant annet at ytringsfrihet bør finne sted, i betydningen skal finne sted, altså et påbud. Så kanskje noen bruker den gamle betydningen

Hei!

 

Takk for en veeldig! god forklaring!

 

Særlig det med tidligere tider...som du skriver.

Det er nemlig en eldre overlege som sa dette til meg, hva han syns jeg ikke burde,

Han og jeg er "like" formelle(han litt mer tror jeg), han er kjent for å være formell, vet jeg fordi flere sier det, jeg syns ikke han er formell, men kanskje fordi jeg selv er litt formell? Han sa sist at han var helt enig med meg at man burde bruke titler og etternavn på andre, han kunne aldri henvendt seg til pasienter eller andre med kun ordene "Hei..." i brevs/mailform. Vi snakket litt frem og tilbake om dette fordi jeg har prøvd å være litt mer uformell, men jeg føler det ubekvemt. Etter samtalen med han forstod jeg at vi mennesker er bare forskjellige. Majoriteten i dag liker å være på fornavn og den mer uformelle stilen, jeg liker bedre det formelle, jeg syns det gir tydeligere og mer definerte rammer i omgangen med mennesker. Ikke at man er annerledes mot noen, men spesielt i møte med de som er eldre enn oss, bør det nok være litt respekt og ydmykhet, i vertfall tror jeg det siste er bra for et samfunn.

 

Da tror jeg han mener at jeg ikke skal, selv om han bruker ikke bør. Takk.

[Madelenemie]

Det betyr: "Det er ikke lurt av deg"

Du bør ikke drikke kaffe sent på kvelden,f.eks.

:-)

 

Ok det var også en enkel og god forklaring!

 

Fint eksempel også, derfor forstod jeg dette greit.

[umakenverdt]

Hei!

 

Takk for en veeldig! god forklaring!

 

Særlig det med tidligere tider...som du skriver.

Det er nemlig en eldre overlege som sa dette til meg, hva han syns jeg ikke burde,

Han og jeg er "like" formelle(han litt mer tror jeg), han er kjent for å være formell, vet jeg fordi flere sier det, jeg syns ikke han er formell, men kanskje fordi jeg selv er litt formell? Han sa sist at han var helt enig med meg at man burde bruke titler og etternavn på andre, han kunne aldri henvendt seg til pasienter eller andre med kun ordene "Hei..." i brevs/mailform. Vi snakket litt frem og tilbake om dette fordi jeg har prøvd å være litt mer uformell, men jeg føler det ubekvemt. Etter samtalen med han forstod jeg at vi mennesker er bare forskjellige. Majoriteten i dag liker å være på fornavn og den mer uformelle stilen, jeg liker bedre det formelle, jeg syns det gir tydeligere og mer definerte rammer i omgangen med mennesker. Ikke at man er annerledes mot noen, men spesielt i møte med de som er eldre enn oss, bør det nok være litt respekt og ydmykhet, i vertfall tror jeg det siste er bra for et samfunn.

 

Da tror jeg han mener at jeg ikke skal, selv om han bruker ikke bør. Takk.

 

Ja, folk er forskjellige når det gjelder hvor formell man liker å være. Jeg merker jeg synes det er unaturlig å være veldig formell i måten jeg henvender meg til andre på, men det kan kanskje også ha noe med at jeg er ganske ung, og ikke vant til at det skal være slik. Men jeg merker jeg liker når andre er formelle, for eksempel bruker mitt etternavn. 

 

Jeg tror du skal ta det som en veldig sterk anbefaling. Han kan stort sett ikke pålegge deg noe som andre her er inne på, men hvis det kommer fra en lege og som også er ganske formell, ville jeg tatt det som en veldig sterk anbefaling ja..

 

Jeg vet ikke hvor lenge det hadde den betydningen, men hadde det i alle fall i 1814 da grunnloven ble vedtatt. Det er en del som leser grunnloven som reagerer på at ordet bør brukes i stedet for skal, helt til de får opplysningen om ordets betydning på den tiden

[Madelenemie]

Ja, folk er forskjellige når det gjelder hvor formell man liker å være. Jeg merker jeg synes det er unaturlig å være veldig formell i måten jeg henvender meg til andre på, men det kan kanskje også ha noe med at jeg er ganske ung, og ikke vant til at det skal være slik. Men jeg merker jeg liker når andre er formelle, for eksempel bruker mitt etternavn. 

 

Jeg tror du skal ta det som en veldig sterk anbefaling. Han kan stort sett ikke pålegge deg noe som andre her er inne på, men hvis det kommer fra en lege og som også er ganske formell, ville jeg tatt det som en veldig sterk anbefaling ja..

 

Jeg vet ikke hvor lenge det hadde den betydningen, men hadde det i alle fall i 1814 da grunnloven ble vedtatt. Det er en del som leser grunnloven som reagerer på at ordet bør brukes i stedet for skal, helt til de får opplysningen om ordets betydning på den tiden

:-)

 

Interessant.

 

Jeg har alltid vært formell, fra jeg er liten sier de.

Syns det er rart, jeg er jo ganske direkte av meg.

 

Men jeg var så rett i ryggen, satt som en prinsesse og gikk slik at andre lurte på om jeg danset ballett pga  holdningen, så det er mulig det forsterker litt inntrykket til andre. Jeg syns ikke selv jeg er formell i daglige situasjoner og omgang med andre mennesker.

Men siden andre stadig påpeker det, så er det vel noe formelt ved meg da selv om jeg ikke forstår det selv:-)

[umakenverdt]

:-)

 

Interessant.

 

Jeg har alltid vært formell, fra jeg er liten sier de.

Syns det er rart, jeg er jo ganske direkte av meg.

 

Men jeg var så rett i ryggen, satt som en prinsesse og gikk slik at andre lurte på om jeg danset ballett pga  holdningen, så det er mulig det forsterker litt inntrykket til andre. Jeg syns ikke selv jeg er formell i daglige situasjoner og omgang med andre mennesker.

Men siden andre stadig påpeker det, så er det vel noe formelt ved meg da selv om jeg ikke forstår det selv:-)

 

Ja det har nok også litt med holdning å gjøre. Jeg vet jo ikke hvordan du er i virkeligheten, men jeg kan av en eller annen grunn tenke meg at du er litt formell, men kan ikke helt sette fingeren på hvorfor jeg tror det. Kanskje det har med at du er opptatt av å følge reglene og sammen med din høflighet kan dette oppfattes formelt. Uansett synes jeg det er hyggelig at mennesker fortsatt er formelle

[Madelenemie]

Ja det har nok også litt med holdning å gjøre. Jeg vet jo ikke hvordan du er i virkeligheten, men jeg kan av en eller annen grunn tenke meg at du er litt formell, men kan ikke helt sette fingeren på hvorfor jeg tror det. Kanskje det har med at du er opptatt av å følge reglene og sammen med din høflighet kan dette oppfattes formelt. Uansett synes jeg det er hyggelig at mennesker fortsatt er formelle

Hei!

 

Det er fint noen liker det også:-) min pensjonerte psykiater og denne overlegen liker det også, men de er jo begge eldre:-)

[Madelenemie]

Det er sjelden man kan forby eller pålegge et annet voksent menneske noe. Dvs. jeg kan ikke si til et annet voksent menneske at vedkommende ikke får lov til noe eller at vedkommende må gjøre noe, - bortsett fra at jeg kan si at enkelte ting er forbudt i henhold til norsk lov. Det betyr at dersom jeg har sterke oppfatninger av hva som vil være en god løsning for en annen person, så vil jeg sannsynligvis si at vedkommende bør eller ikke bør gjøre noe.

 

Dersom jeg kjenner noen godt, så vil jeg nok allikevel bruke ord som må og skal dersom jeg synes det gjelder en svært viktig handling.

Hei!

 

Det skjønte jeg, at man ikke kan forby et voksent menneske noe, det var litt derfor jeg skrev kommando i anførselstegn.

Og videre skrev eks som, "du skal ikke", "du må ikke" osv...avhengig av at det kan bety hele spekteret fra omtrent forbud, til, det er opp til deg.

 

Jeg syns feks det er vanskelig å vite når en autoritet sier, "du bør ikke", da hører jeg, samt nå som jeg vet hva "du bør ikke" kan bety, så var det all grunn til å tenke seg om. Så unngår jeg misforståelser.

 

Jeg tror denne eldre overlegen bruker det som det blir brukt i grunnloven, altså, ordet, bør.

Det betyr at han mener det ikke er lurt av meg. Siden jeg vil være lur skal jeg gjøre som han sier en stund til,

så kan jeg prøve å forklare saken litt bedre, kanskje han da skifter oppfatning. Jeg rakk jo ikke forklare skikkelig, før han sa "Det blr du ikke".