Jeg er høysensitiv

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd det samme her tidligere, med samme resultat som nå. Det er litt forvirrende, sykepleieren jeg går til jobber hardt for å få meg til å være meg og akseptere meg selv slik jeg er, hun mener det er lov å ha følelser. Men så møter man resten av verden, selv psykiatere (NHD) som mener man er umoden. Man må prøve å støtte seg til de menneskene som forstår, eller som ihvertfall aksepterer at man er overfølsom.

Mener virkelig NHD det??

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd det samme her tidligere, med samme resultat som nå. Det er litt forvirrende, sykepleieren jeg går til jobber hardt for å få meg til å være meg og akseptere meg selv slik jeg er, hun mener det er lov å ha følelser. Men så møter man resten av verden, selv psykiatere (NHD) som mener man er umoden. Man må prøve å støtte seg til de menneskene som forstår, eller som ihvertfall aksepterer at man er overfølsom.

Sier jeg at enkelte ikke forstår, får jeg kritikk for det også her. Best som du sier å forholde oss til de som aksepterer den vi er. Selv om det er vanskelig, så er det ikke umodenhet.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

[Trine]

Mener virkelig NHD det??

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

 

Vet ikke om han virkelig mener det, men jeg antar jo det siden han skriver det.

[Trine]

Sier jeg at enkelte ikke forstår, får jeg kritikk for det også her. Best som du sier å forholde oss til de som aksepterer den vi er. Selv om det er vanskelig, så er det ikke umodenhet.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

 

Jepp, men de nekter på at de er kritiske

Nei, det er ikke umodenhet. Det er ikke slik av vi bare kan "bli voksne", "ta oss sammen", "ikke la følelsene styre". Jeg styres ikke alltid av følelser, jeg holder dem for meg selv når jeg er sammen med andre, med det resultat at når jeg endelig er alene så renner det fullstendig over.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mener virkelig NHD det??

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

Jeg skal prøve å oppsummere kort hva jeg mener.

Noen reagerer lett med å få sterke følelser. Om en vil kalle det høysensitiv, er det samme for meg. Det er intet umodent med å ha et lettpåvirket følelsesliv.

 

Noe annet er hvordan en forholder seg til følelsene, og da tenker jeg på adferd. Det er her jeg snakker om modenhet/umodenhet. Hvis en sipper for det minste eller kaster kopper i veggen for dagligdagse frustrasjoner, da står jeg fast ved at dette er umodenhet. Det samme gjelder om en verbalt utagerer for dagligdagse frustrasjoner/påkjenninger.

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å oppsummere kort hva jeg mener.

Noen reagerer lett med å få sterke følelser. Om en vil kalle det høysensitiv, er det samme for meg. Det er intet umodent med å ha et lettpåvirket følelsesliv.

 

Noe annet er hvordan en forholder seg til følelsene, og da tenker jeg på adferd. Det er her jeg snakker om modenhet/umodenhet. Hvis en sipper for det minste eller kaster kopper i veggen for dagligdagse frustrasjoner, da står jeg fast ved at dette er umodenhet. Det samme gjelder om en verbalt utagerer for dagligdagse frustrasjoner/påkjenninger.

Hva legger du i ordet sippe? Jeg har forstått at du ser på det som umodenhet å gråte på jobb hvis det ikke er alvorlig. Jeg har hatt mine episoder der jeg kjemper for å skjule gråten, røde øyne og tårer for det som er en bagatell for andre. Selv mener jeg at så lenge jeg ikke springer rundt å gråter uten å bry meg, men prøver alt for å skjule det, selv om jeg ikke alltid klarer det like godt, så har det ingenting med umodenhet å gjøre.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

[DoleMari]

Hva legger du i ordet sippe? Jeg har forstått at du ser på det som umodenhet å gråte på jobb hvis det ikke er alvorlig. Jeg har hatt mine episoder der jeg kjemper for å skjule gråten, røde øyne og tårer for det som er en bagatell for andre. Selv mener jeg at så lenge jeg ikke springer rundt å gråter uten å bry meg, men prøver alt for å skjule det, selv om jeg ikke alltid klarer det like godt, så har det ingenting med umodenhet å gjøre.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

Da jeg hadde masse bekymringer på privaten og såvidt klarte å holde hodet over vann, i tillegg til en konsentrasjonskrevende jobb med mye stress og mange utbrendte kolleger med kort lunte, tålte jeg ingenting før jeg fyra meg opp.

Det spørs hvor mye man har ellers i livet, tenker jeg. Da er det ikke umodent, men et tegn på at det har blitt for mye.

 

Det er litt vanskelig å vite når du ikke skriver litt mer konkret hva du blir så lei det for:)

[frosken]

Sier jeg at enkelte ikke forstår, får jeg kritikk for det også her. Best som du sier å forholde oss til de som aksepterer den vi er. Selv om det er vanskelig, så er det ikke umodenhet.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

 

Jeg har ikke noen sterke oppfatninger om det at du lett begynner å gråte også på jobb. Derimot synes jeg det er sært hvordan du kverner på de synspunktene du får på det du skriver her på dol. Du er rask til å mene at folk ikke forstår deg, at du blir kritisert og at folk mener noe om deg. Jeg har sagt til deg mange ganger at jeg synes det virker som om du sliter med relasjonelle forhold, og måten du reagerer i disse trådene på dol forsterker det inntrykket.

[DoleMari]

 

F.eks. : http://www.webpsykologen.no/artikler/nevrotikeren/

Anonymous poster hash: f1718...418

 

Min favoritt psykologi nettside!

[AnonymBruker]

Hva legger du i ordet sippe? Jeg har forstått at du ser på det som umodenhet å gråte på jobb hvis det ikke er alvorlig. Jeg har hatt mine episoder der jeg kjemper for å skjule gråten, røde øyne og tårer for det som er en bagatell for andre. Selv mener jeg at så lenge jeg ikke springer rundt å gråter uten å bry meg, men prøver alt for å skjule det, selv om jeg ikke alltid klarer det like godt, så har det ingenting med umodenhet å gjøre.Anonymous poster hash: 26af2...1a2

Jeg tenker at NHD med adferd kanskje mener måten man oppfører seg mot andre på? Og at gråt er en følelse og ikke adferd?

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[Trine]

Noe annet er hvordan en forholder seg til følelsene, og da tenker jeg på adferd. Det er her jeg snakker om modenhet/umodenhet. Hvis en sipper for det minste eller kaster kopper i veggen for dagligdagse frustrasjoner, da står jeg fast ved at dette er umodenhet. Det samme gjelder om en verbalt utagerer for dagligdagse frustrasjoner/påkjenninger.

 

Så det kan ikke være at man rett og slett er overbelastet fordi man hele tiden må holde tilbake følelser? Jeg forstår at det ikke er så lett å forstå for de som har et mer normalt følelsesliv (eller hva man nå skal kalle det). Men for oss som føler litt mer så er alle de "små" tingene i hverdagen ganske store og for mange store ting ender med høylytt gråt når man omsider er alene. Når man har for sterke følelser så er det ofte ikke bare psykisk, men også fysisk. Lyder, lukter, smerter o.s.v er også ekstra sterke. Alle disse inntrykkene er veldig slitsomt og man tåler mindre, akkurat som man tåler mindre når man er syk. Slik som mannfolk blir sure og grinete når de er forkjøla. Så det du sier er at de som har ekstra sterke følelser også må være ekstra sterke for å ikke utagere. Jeg syns det egentlig blir litt urettferdig. Det blir som å kreve at en med ett ben skal kunne gå like langt som en med to ben.

[Trine]

Jeg har ikke noen sterke oppfatninger om det at du lett begynner å gråte også på jobb. Derimot synes jeg det er sært hvordan du kverner på de synspunktene du får på det du skriver her på dol. Du er rask til å mene at folk ikke forstår deg, at du blir kritisert og at folk mener noe om deg. Jeg har sagt til deg mange ganger at jeg synes det virker som om du sliter med relasjonelle forhold, og måten du reagerer i disse trådene på dol forsterker det inntrykket.

 

Jeg syns ikke anonym kverner. Faktum er jo at folk ikke forstår. Det er som at folk ikke klarer sette seg inn i situasjonen til en kronisk syk. Det er helt normalt. Det som er sært er at alle de som ikke forstår, tror de forstår.

[AnonymBruker]

Så det kan ikke være at man rett og slett er overbelastet fordi man hele tiden må holde tilbake følelser? Jeg forstår at det ikke er så lett å forstå for de som har et mer normalt følelsesliv (eller hva man nå skal kalle det). Men for oss som føler litt mer så er alle de "små" tingene i hverdagen ganske store og for mange store ting ender med høylytt gråt når man omsider er alene. Når man har for sterke følelser så er det ofte ikke bare psykisk, men også fysisk. Lyder, lukter, smerter o.s.v er også ekstra sterke. Alle disse inntrykkene er veldig slitsomt og man tåler mindre, akkurat som man tåler mindre når man er syk. Slik som mannfolk blir sure og grinete når de er forkjøla. Så det du sier er at de som har ekstra sterke følelser også må være ekstra sterke for å ikke utagere. Jeg syns det egentlig blir litt urettferdig. Det blir som å kreve at en med ett ben skal kunne gå like langt som en med to ben.

 

Har man en diagnose blir det annerledes.

Anonymous poster hash: 560e5...e69

[frosken]

@Trine: Akkurat som du tror du forstår tilbakemeldingen.

[Trine]

 

Har man en diagnose blir det annerledes.

Anonymous poster hash: 560e5...e69

 

 

Men det er jo helt tilfeldig hvem som får diagnose og ikke. Å være ekstra følsom/sensitiv er ikke en diagnose, men det betyr jo ikke at ingen er det fordet.

[Trine]

@Trine: Akkurat som du tror du forstår tilbakemeldingen.

 

Hæ???? Du snakker i koder fortiden. Tror jaggu ikke du er helt frisk du heller Gjør det samme som du klager på andre for å gjøre. Kommer med utsagn det ikke er mulig å fostå. Tar deg ikke bryet med å forklare. Har et enormt behov for å forsvare deg selv når andre sier de er høysensitive eller ekstra følsomme o.s.v. Hva er din diagnose? Det er mye lettere å akseptere og forstå slik "oppførsel" om man har et navn på det. Jeg vet hva det heter, det er vel egentlig ikke en diagnose, mer et personlighetstrekk, på lik linje som overfølsom er et personlighetstrekk. Jeg tror du selv vet hva det heter så jeg skal ikke spre det til hele dol, det ville du ikke satt pris på

[tonie]

Hæ???? Du snakker i koder fortiden. Tror jaggu ikke du er helt frisk du heller Gjør det samme som du klager på andre for å gjøre. Kommer med utsagn det ikke er mulig å fostå. Tar deg ikke bryet med å forklare. Har et enormt behov for å forsvare deg selv når andre sier de er høysensitive eller ekstra følsomme o.s.v. Hva er din diagnose? Det er mye lettere å akseptere og forstå slik "oppførsel" om man har et navn på det. Jeg vet hva det heter, det er vel egentlig ikke en diagnose, mer et personlighetstrekk, på lik linje som overfølsom er et personlighetstrekk. Jeg tror du selv vet hva det heter så jeg skal ikke spre det til hele dol, det ville du ikke satt pris på

Jeg ville aldri gjettet at du er overfølsom. Breial og temmelig ufølsom passer bedre etter min mening, men hva vet jeg, det kan jo hende du sitter skjelvende og tuter når du ikke er pålogget her.

[AnonymBruker]

Hæ???? Du snakker i koder fortiden. Tror jaggu ikke du er helt frisk du heller Gjør det samme som du klager på andre for å gjøre. Kommer med utsagn det ikke er mulig å fostå. Tar deg ikke bryet med å forklare. Har et enormt behov for å forsvare deg selv når andre sier de er høysensitive eller ekstra følsomme o.s.v. Hva er din diagnose? Det er mye lettere å akseptere og forstå slik "oppførsel" om man har et navn på det. Jeg vet hva det heter, det er vel egentlig ikke en diagnose, mer et personlighetstrekk, på lik linje som overfølsom er et personlighetstrekk. Jeg tror du selv vet hva det heter så jeg skal ikke spre det til hele dol, det ville du ikke satt pris på

Det du skriver her sier vel heller mer om deg

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[Trine]

Det du skriver her sier vel heller mer om deg

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

 

Tror ikke det egentlig, for jeg er ikke alene om det. Noen har bare øynene litt mer åpne enn andre, kanskje.

[Trine]

Jeg ville aldri gjettet at du er overfølsom. Breial og temmelig ufølsom passer bedre etter min mening, men hva vet jeg, det kan jo hende du sitter skjelvende og tuter når du ikke er pålogget her.

 

Ja, hva vet du, ingenting om meg ihvertfall.