Jeg er høysensitiv

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å oppsummere kort hva jeg mener.

Noen reagerer lett med å få sterke følelser. Om en vil kalle det høysensitiv, er det samme for meg. Det er intet umodent med å ha et lettpåvirket følelsesliv.

 

Noe annet er hvordan en forholder seg til følelsene, og da tenker jeg på adferd. Det er her jeg snakker om modenhet/umodenhet. Hvis en sipper for det minste eller kaster kopper i veggen for dagligdagse frustrasjoner, da står jeg fast ved at dette er umodenhet. Det samme gjelder om en verbalt utagerer for dagligdagse frustrasjoner/påkjenninger.

Gjelder det adferd kun ovenfor andre? At hvis man behersker seg med andre tilstede så er man moden?

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[umakenverdt]

Så det kan ikke være at man rett og slett er overbelastet fordi man hele tiden må holde tilbake følelser? Jeg forstår at det ikke er så lett å forstå for de som har et mer normalt følelsesliv (eller hva man nå skal kalle det). Men for oss som føler litt mer så er alle de "små" tingene i hverdagen ganske store og for mange store ting ender med høylytt gråt når man omsider er alene. Når man har for sterke følelser så er det ofte ikke bare psykisk, men også fysisk. Lyder, lukter, smerter o.s.v er også ekstra sterke. Alle disse inntrykkene er veldig slitsomt og man tåler mindre, akkurat som man tåler mindre når man er syk. Slik som mannfolk blir sure og grinete når de er forkjøla. Så det du sier er at de som har ekstra sterke følelser også må være ekstra sterke for å ikke utagere. Jeg syns det egentlig blir litt urettferdig. Det blir som å kreve at en med ett ben skal kunne gå like langt som en med to ben.

 

Jeg forstår at du reagerer og føler dette er vanskelig. Likevel tror jeg ikke at det er ment som kritikk eller negativt på noen måte i dette tilfellet.

 

Jeg tror jeg ville byttet ut umoden, med uhensiktsmessig. Det er uhensiktsmessig å la følelsene ta overhånd på slike måter at det går ut over en selv eller andre. Det er trist og leit når det skjer. Jeg er ikke sikker på om jeg regnes blant de høysensitive, men jeg er klar over at jeg sliter med å håndtere følelsene som kommer i store bølger innover til tider. Jeg vet veldig godt at det ikke er lett å håndtere, at det glipper mange ganger, at det til tider kjennes som at dette takler jeg ikke lenger.

 

Likevel må man forsøke å gjøre det beste man kan, man må forsøke å håndtere sine egenskaper og personlighetstrekk på en best mulig måte. 

 

Hvis vi spinner litt videre på ditt eksempel. Man forventer som du sier ikke at en med et ben skal gå like langt som en med ett ben. Men hans liv vil nok bli mer givende dersom han velger forsøke komme seg litt rundt uansett. Prøver å gjøre livet så godt som mulig.

[Trine]

Jeg forstår at du reagerer og føler dette er vanskelig. Likevel tror jeg ikke at det er ment som kritikk eller negativt på noen måte i dette tilfellet.

 

Jeg tror jeg ville byttet ut umoden, med uhensiktsmessig. Det er uhensiktsmessig å la følelsene ta overhånd på slike måter at det går ut over en selv eller andre. Det er trist og leit når det skjer. Jeg er ikke sikker på om jeg regnes blant de høysensitive, men jeg er klar over at jeg sliter med å håndtere følelsene som kommer i store bølger innover til tider. Jeg vet veldig godt at det ikke er lett å håndtere, at det glipper mange ganger, at det til tider kjennes som at dette takler jeg ikke lenger.

 

Likevel må man forsøke å gjøre det beste man kan, man må forsøke å håndtere sine egenskaper og personlighetstrekk på en best mulig måte. 

 

Hvis vi spinner litt videre på ditt eksempel. Man forventer som du sier ikke at en med et ben skal gå like langt som en med ett ben. Men hans liv vil nok bli mer givende dersom han velger forsøke komme seg litt rundt uansett. Prøver å gjøre livet så godt som mulig.

 

Vel, mulig det ikke er det, men det er fortsatt ikke moro å bli kalt umoden når man gjør så godt man kan. Man får jo en bekreftelse på at man ikke er bra nok. Det motiverer ikke til å fortsette å prøve.

[umakenverdt]

Vel, mulig det ikke er det, men det er fortsatt ikke moro å bli kalt umoden når man gjør så godt man kan. Man får jo en bekreftelse på at man ikke er bra nok. Det motiverer ikke til å fortsette å prøve.

 

Jeg skjønner det veldig godt! Jeg synes ikke umoden er et særlig passende ord. Litt som hvis man får beskjed om at man mangler motivasjon når man føler man gjør så godt man kan. Det er klart at det kan føles sårende.

 

Jeg ville prøvd å tenke at det viktigste er at det er hensiktsmessig for deg selv og andre at du prøver å håndtere din situasjon på en best mulig måte. Du prøver videre for å forsøke å få det bedre, det er viktig å minne seg på

[Trine]

Jeg skjønner det veldig godt! Jeg synes ikke umoden er et særlig passende ord. Litt som hvis man får beskjed om at man mangler motivasjon når man føler man gjør så godt man kan. Det er klart at det kan føles sårende.

 

Jeg ville prøvd å tenke at det viktigste er at det er hensiktsmessig for deg selv og andre at du prøver å håndtere din situasjon på en best mulig måte. Du prøver videre for å forsøke å få det bedre, det er viktig å minne seg på

 

Min situasjon blir ikke bedre, jo mer jeg prøver jo værre blir det.

[umakenverdt]

Min situasjon blir ikke bedre, jo mer jeg prøver jo værre blir det.

 

Nå la jeg kanskje noe annet i prøver enn det du gjør (?) Jeg mener prøver å gjøre det beste ut av din situasjon. Prøver å håndtere alt det vanskelige på en best mulig måte. Ta deg fjellturer med hundene som pauser fra hverdagen. 

Det er nå slik at man må leve som den man er og man må forholde seg til andre mennesker i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen sterke oppfatninger om det at du lett begynner å gråte også på jobb. Derimot synes jeg det er sært hvordan du kverner på de synspunktene du får på det du skriver her på dol. Du er rask til å mene at folk ikke forstår deg, at du blir kritisert og at folk mener noe om deg. Jeg har sagt til deg mange ganger at jeg synes det virker som om du sliter med relasjonelle forhold, og måten du reagerer i disse trådene på dol forsterker det inntrykket.

Det er kun på dol jeg opplever slik som dette. Aldri i RL. Jeg blir mange ganger overasket hvordan trådene ender opp her. Jeg burde lære etterhvert og heller holde meg unna dol.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

[Trine]

Nå la jeg kanskje noe annet i prøver enn det du gjør (?) Jeg mener prøver å gjøre det beste ut av din situasjon. Prøver å håndtere alt det vanskelige på en best mulig måte. Ta deg fjellturer med hundene som pauser fra hverdagen. 

Det er nå slik at man må leve som den man er og man må forholde seg til andre mennesker i hverdagen. 

 

Ja, jeg forsto vel egentlig det. Jeg svarte litt dårlig. Du sier jo egentlig det samme som sykepleieren jeg går til og det er det jeg har begynt å jobbe med nå. Jeg prøver å akseptere at jeg er sånn jeg er og gjøre det beste ut av det. Det er vanskelig da, for jeg vet at andre ikke syns at slik jeg er er greit.

[umakenverdt]

Ja, jeg forsto vel egentlig det. Jeg svarte litt dårlig. Du sier jo egentlig det samme som sykepleieren jeg går til og det er det jeg har begynt å jobbe med nå. Jeg prøver å akseptere at jeg er sånn jeg er og gjøre det beste ut av det. Det er vanskelig da, for jeg vet at andre ikke syns at slik jeg er er greit.

 

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, og hvordan jeg oppfatter andres svar, men jeg tror ikke at andre ikke synes at slik du er er greit. Tror de også vil hjelpe deg til å gjøre det beste ut av situasjonen. Ellers kommer jo også vi mennesker med litt uheldige kommentarer innimellom, det er ikke alltid lett å vite hva man skal si eller skrive.

 

Jeg håper du klarer komme nærmere en aksept av deg selv og den situasjonen du er i i det videre. 

[Trine]

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, og hvordan jeg oppfatter andres svar, men jeg tror ikke at andre ikke synes at slik du er er greit. Tror de også vil hjelpe deg til å gjøre det beste ut av situasjonen. Ellers kommer jo også vi mennesker med litt uheldige kommentarer innimellom, det er ikke alltid lett å vite hva man skal si eller skrive.

 

Jeg håper du klarer komme nærmere en aksept av deg selv og den situasjonen du er i i det videre. 

 

Kanskje jeg klarer det om jeg klarer bli enda mer selektiv i hvem jeg velger å høre på og ikke

[frosken]

Det er kun på dol jeg opplever slik som dette. Aldri i RL. Jeg blir mange ganger overasket hvordan trådene ender opp her. Jeg burde lære etterhvert og heller holde meg unna dol.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

 

Du har jo fortalt tidligere hvordan du unngår å la noen av de som står deg nær i RL få innsyn i hvordan du har det. Dermed  beskytter du deg mot den typen følelser du får i etterkant av disse trådene på dol, men samtidig er det nesten som du "konserverer" din følsomhet i forhold til kritikk eller motforestillinger fra andre. Slik sett, så tenker jeg at det er et skritt i riktig retning at du skriver litt om disse temaene på dol.

 

Noen mennesker er raske til å ta sin frustrasjon ut over sine omgivelser, mens noen tar alt innover seg selv i stedet. Jeg tenker at du i for stor grad vender alt innover (inklusive selvskadingen), og at du kanskje trenger å tørre å være mer i dialog med mennesker i omgivelsene dine.

 

For din del så hadde det kanskje vært bedre om disse trådene om temaet ikke ble så sprikende. Det er ikke alle tilbakemeldingene som treffer din problematikk, slik jeg ser det.

[umakenverdt]

Kanskje jeg klarer det om jeg klarer bli enda mer selektiv i hvem jeg velger å høre på og ikke

 

Ja, forsøke å tenke på hvilke tilbakemeldinger som er hensiktsmessige at du tar innover deg og hvilke som ikke er hensiktsmessige. Jeg synes det er mer fornuftig å vurdere det etter innhold, ikke etter hvem som sier det. Alle mennesker har noe fornuftig å si, i alle fall innimellom

 

Jeg håper du vil fortelle meg når du er ekstra imponert over hundene dine. Jeg vet i alle fall at jeg ønsker deg alt godt

[frosken]

Hæ???? Du snakker i koder fortiden. Tror jaggu ikke du er helt frisk du heller Gjør det samme som du klager på andre for å gjøre. Kommer med utsagn det ikke er mulig å fostå. Tar deg ikke bryet med å forklare. Har et enormt behov for å forsvare deg selv når andre sier de er høysensitive eller ekstra følsomme o.s.v. Hva er din diagnose? Det er mye lettere å akseptere og forstå slik "oppførsel" om man har et navn på det. Jeg vet hva det heter, det er vel egentlig ikke en diagnose, mer et personlighetstrekk, på lik linje som overfølsom er et personlighetstrekk. Jeg tror du selv vet hva det heter så jeg skal ikke spre det til hele dol, det ville du ikke satt pris på

 

Hvor vil du hen med denne typen kommentar?

[Madelenemie]

Det har vært litt diskusjon om følelser nå, og jeg har inntrykk av at de sterkeste tror vi andre bare kan ta oss sammen. Det å ikke alltid ha kontroll over følelser er umodent.

Jeg har grublet litt på hvorfor vi er så forskjellige. Hvorfor vi reagerer forskjellig. Jeg tror alle er enig i at det må være en kombinasjon av gener, oppvekst og miljø.

Vi kan alle endre oss, men jeg tror det er begrenset hvor mye vi kan endre oss. Kjenner folk som har gått årevis i terapi. De kan ha endret seg, men mye av det de sliter med må de likevel leve videre med.

Hva gir andre rett til å fordømme de som har vanskelig for å takle alt?

Jeg tok en test nå som viste at jeg er høysensitiv. Selv om ikke det er noen diagnose så anbefaler jeg de som ikke skjønner hvordan vi er, å lese litt om emne.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

Hei!

 

Jeg tror absolutt alle voksne mennesker har umodne trekk,

 

en umodent personlighet, tror jeg plages mer med trekkene sånn at det blir mer sykdom av det,

 

likevel deler vi alle noe, disse umodne trekkene/reaksjonsmønstrene.

 

Spiller det noen rolle hvor mange de er?

 

Eller hva de heter?

 

Eller når de startet og sluttet?

 

Nei, det syns jeg ikke.

 

Det er strevsomt å ha umodne trekk, det er funksjonelt å begrense dem og sette en stopper for dem.

 

Jeg satte selv en stopper for mine ved å bli sur for at min psykiater kalte meltdown et umodent trekk!

(jeg er mer sta enn noen aner:-) så bare det var nok til å sette en bråstopper for meltdown)

 

Jeg tenkte litt sånn " herregud dette er et autismesymptom, vet du ikke det?",

 

tydeligvis hadde min psykiater andre krav til meg.

 

Men viktigst: Jeg tror ofte de som tar seg bryet ved å reflektere over sånt er mer modne enn mange selverklærte modne:-)

 

Og de som sier de ikke har et umodent trekk, vel de er umodne:-)

 

Det er sånn at selv om vi ønsker å fremstå reflekterte, rolige og smarte alltid, så greier ikke et eneste menneske akkurat det, bestandig.

 

Derfor syns jeg skillene mellom de som strever og de som jobber/ får til, er mer marginale enn jeg før trodde.

 

Og ikke minst, får jeg/opplever jeg  enorm respekt for å være bare den jeg er,

 

en uføretrygdet autist. ( og det stemmer dårlig med manges erfaring.. så hvorfor får jeg så mye respekt?)

 

Sammen med den som er leder av en stor bedrift, som drukner sine sorger i trening, ensomhet eller alkohol, m.m.

så er jeg mer lykkelig ofte. For lykke har mer med indre tilfredshet og ro, enn jagen etter ytre vellykethet.

 

men det alle mennesker har lært meg på bare noen få år, er at lykke er ikke målbart alene i faktorer som:

Jobb, sosial status, økonomi, helse m.m.

 

Lykke er mer enn noe grunnlagt på en trygg identitet. Den stødigheten gjør en attraktiv.

 

På den trygge identiteten får jeg respekt, selv om jeg ser bort mer enn jeg tror og ønsker...(den øyekontaktgreia)

det er den indre stødigheten og tryggheten andre kjenner, ordene som andre kjenner er ærlige, liker de, også selv om de er uvanlig ærlige,

 

Den kan mange mangle, uavhengig av karriere og ytre sett vellykethet.

 

Jeg tror derfor egen indre trygghet er det som er viktig, den mangler mange/eller kunne vært bedre hos mange, det er altså grader, men den er tilgjengelig for alle,

det eneste som kreves er at man innser at man må endre seg selv,:-)

 

Så kom jeg på at ca 50 % skiller seg, vel det er jo ofte umodne trekk i skillsmisser, som i så mye annet vi driver med.

Vi har ale umodne trekk, vi kan hver og en jobbe for å minimalisere/takle dem, vi er ikke bedre noen av oss.

 

Unntatt de som er ærlige, og innser at avstanden ikke er så stor mellom de som åpent proklammerer at de strever og de som strever uten å si noe. Men der kommer nok mer personlighet inn som rollefaktor, mer enn noe annet.

[Trine]

Ja, forsøke å tenke på hvilke tilbakemeldinger som er hensiktsmessige at du tar innover deg og hvilke som ikke er hensiktsmessige. Jeg synes det er mer fornuftig å vurdere det etter innhold, ikke etter hvem som sier det. Alle mennesker har noe fornuftig å si, i alle fall innimellom

 

Jeg håper du vil fortelle meg når du er ekstra imponert over hundene dine. Jeg vet i alle fall at jeg ønsker deg alt godt

 

Tusen takk for gode råd.

 

Jeg skal si ifra når jeg er ekstra imponert over dem Jeg var veldig stolt av han eldste på siste fjellturen. Han oppførte seg veldig pent og kunne gå løs for han kom med engang jeg ropte på han. Han begynner nok å bli voksen nå. Han yngste tror jeg begynner å komme i den fysiske kjønnsmodningen. Han er litt kokko for tiden

 

Du er så snill mot meg, jeg er veldig glad for det. At du klarer å forstå og samtidig komme med råd. 

[gråstein]

Hei!

 

Jeg tror absolutt alle voksne mennesker har umodne trekk,

 

en umodent personlighet, tror jeg plages mer med trekkene sånn at det blir mer sykdom av det,

 

likevel deler vi alle noe, disse umodne trekkene/reaksjonsmønstrene.

 

Spiller det noen rolle hvor mange de er?

 

Eller hva de heter?

 

Eller når de startet og sluttet?

 

Nei, det syns jeg ikke.

 

Det er strevsomt å ha umodne trekk, det er funksjonelt å begrense dem og sette en stopper for dem.

 

Jeg satte selv en stopper for mine ved å bli sur for at min psykiater kalte meltdown et umodent trekk!

(jeg er mer sta enn noen aner:-) så bare det var nok til å sette en bråstopper for meltdown)

 

Jeg tenkte litt sånn " herregud dette er et autismesymptom, vet du ikke det?",

 

tydeligvis hadde min psykiater andre krav til meg.

 

Men viktigst: Jeg tror ofte de som tar seg bryet ved å reflektere over sånt er mer modne enn mange selverklærte modne:-)

 

Og de som sier de ikke har et umodent trekk, vel de er umodne:-)

 

Det er sånn at selv om vi ønsker å fremstå reflekterte, rolige og smarte alltid, så greier ikke et eneste menneske akkurat det, bestandig.

 

Derfor syns jeg skillene mellom de som strever og de som jobber/ får til, er mer marginale enn jeg før trodde.

 

Og ikke minst, får jeg/opplever jeg  enorm respekt for å være bare den jeg er,

 

en uføretrygdet autist. ( og det stemmer dårlig med manges erfaring.. så hvorfor får jeg så mye reskpet?.

Er du sikker på du oppfatter hva andre egentlig mener? Uføre blir jo til vanlig sett på som en pariakaste.

[Trine]

Hvor vil du hen med denne typen kommentar?

 

Jeg vil fram til at jeg ikke har forstått hva du mener/vil fram til med dine siste kommentarer. Som om du skriver i koder. Du prøver også å fremstå som perfekt, men det lille jeg har hatt av psykologi på skolen forteller meg noe helt annet. Du forteller andre hvordan de er og hvordan de burde være, mens du ikke er noe bedre selv. Men hovedsaken her er at jeg faktisk ikke klarte se noen som helst sammenheng i det du skrev og det har vært tilfelle i flere innlegg nå. Spør jeg så får jeg aldri svar, en forklaring på hva du ment.

[umakenverdt]

Tusen takk for gode råd.

 

Jeg skal si ifra når jeg er ekstra imponert over dem Jeg var veldig stolt av han eldste på siste fjellturen. Han oppførte seg veldig pent og kunne gå løs for han kom med engang jeg ropte på han. Han begynner nok å bli voksen nå. Han yngste tror jeg begynner å komme i den fysiske kjønnsmodningen. Han er litt kokko for tiden

 

Du er så snill mot meg, jeg er veldig glad for det. At du klarer å forstå og samtidig komme med råd. 

 

Så spennende det må være å følge utviklingen deres Hehe, ja da er det vel forståelig at han er litt kokko. Du får gi gutta dine en god klem i kveld da

 

Jeg synes det er trist å se når du blir så såret og frustrert. Jeg kjenner meg også igjen i en del av det du skriver, og kjenner igjen en del av vanskelighetene. Jeg har veldig lyst at du skal få det best mulig fremover, og jeg tror ikke all denne frustrasjonen hjelper deg videre.

 

Noen ganger lurer jeg på om jeg er litt for krass i mine kommentarer til deg, men har så veldig lyst til å hjelpe også Og jeg er takknemlig for at du ser at alle råd er godt ment.

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å oppsummere kort hva jeg mener.

Noen reagerer lett med å få sterke følelser. Om en vil kalle det høysensitiv, er det samme for meg. Det er intet umodent med å ha et lettpåvirket følelsesliv.

 

Noe annet er hvordan en forholder seg til følelsene, og da tenker jeg på adferd. Det er her jeg snakker om modenhet/umodenhet. Hvis en sipper for det minste eller kaster kopper i veggen for dagligdagse frustrasjoner, da står jeg fast ved at dette er umodenhet. Det samme gjelder om en verbalt utagerer for dagligdagse frustrasjoner/påkjenninger.

Du har sådd mer fortvilelse, usikkerhet og frustrasjon etter svaret ditt hos noen, så det er ønskelig at du svarer på det folk har spurt deg om etter svaret ditt.

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gjelder det adferd kun ovenfor andre? At hvis man behersker seg med andre tilstede så er man moden?

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

Ja, det er et modenhetstrekk at en kan utsette uhensiktsmessige følelsesutbrudd til en er alene.