Jeg er høysensitiv

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har sådd mer fortvilelse, usikkerhet og frustrasjon etter svaret ditt hos noen, så det er ønskelig at du svarer på det folk har spurt deg om etter svaret ditt.

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

Jeg har ingen ytterligere kommentarer. Jeg mener at jeg har uttrykt meg klart.

Om det hjelper noe, kan jeg si at med modenhet/voksenhet mener jeg det som mer faglig kalles egostyrke.

[Trine]

Så spennende det må være å følge utviklingen deres Hehe, ja da er det vel forståelig at han er litt kokko. Du får gi gutta dine en god klem i kveld da

 

Jeg synes det er trist å se når du blir så såret og frustrert. Jeg kjenner meg også igjen i en del av det du skriver, og kjenner igjen en del av vanskelighetene. Jeg har veldig lyst at du skal få det best mulig fremover, og jeg tror ikke all denne frustrasjonen hjelper deg videre.

 

Noen ganger lurer jeg på om jeg er litt for krass i mine kommentarer til deg, men har så veldig lyst til å hjelpe også Og jeg er takknemlig for at du ser at alle råd er godt ment.

 

Ja, det er moro, men også litt vanskelig, man vet jo aldri hva man har fra dag til dag. Koseklump eller monster Men det er gøy å se utviklingen.

Du er ikke for krass. Du forklarer hva du mener og viser at du forstår at det ikke er så lett. Du skriver mye som jeg trenger å lese.

[AnonymBruker]

Hva legger du i ordet sippe? Jeg har forstått at du ser på det som umodenhet å gråte på jobb hvis det ikke er alvorlig. Jeg har hatt mine episoder der jeg kjemper for å skjule gråten, røde øyne og tårer for det som er en bagatell for andre. Selv mener jeg at så lenge jeg ikke springer rundt å gråter uten å bry meg, men prøver alt for å skjule det, selv om jeg ikke alltid klarer det like godt, så har det ingenting med umodenhet å gjøre.Anonymous poster hash: 26af2...1a2

sipping = sutring/klaging/grining/gråting over bagateller

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[AnonymBruker]

sipping = sutring/klaging/grining/gråting over bagatellerAnonymous poster hash: d3e7a...f83

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+Sippe+&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke Gro Harlem Brundtland er en sipper, men hun gråt ofte og hun sa selv engang at hun hadde en binders eller noe i hånda for å klemme så fast at det gjorde vondt for å holde tårer tilbake.  Jeg ser på henne med stor respekt og beundrer henne kolossalt. Hun våget å vise følelser.  Hun var mor som mistet barnet sitt og viste det. Sipping er et nedverdigende ord.

Anonymous poster hash: af325...275

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hun gråt når hun ble rørt. Det er noe annet.

Hun tok ikke til tårene når Kåre W sa henne imot.

[AnonymBruker]

Det beste hadde vært om vi ikke var sensitive og fikk umodne reaksjoner og følelser. Da hadde vi ikke blitt sett på som sippete pg selvfølelsen ville vært bedre.

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[AnonymBruker]

Hun gråt når hun ble rørt. Det er noe annet.

Hun tok ikke til tårene når Kåre W sa henne imot.

Hvorfor er det mer modent å gåte når man blir rørt? Er det ikke bare å ta seg sammen?

Anonymous poster hash: 560e5...e69

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke Gro Harlem Brundtland er en sipper, men hun gråt ofte og hun sa selv engang at hun hadde en binders eller noe i hånda for å klemme så fast at det gjorde vondt for å holde tårer tilbake.  Jeg ser på henne med stor respekt og beundrer henne kolossalt. Hun våget å vise følelser.  Hun var mor som mistet barnet sitt og viste det. Sipping er et nedverdigende ord. Anonymous poster hash: af325...275

Enig i at det er et nedverdigende ord, jeg synes også det er uprofesjonellt av NHD å bruke det på oss.

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[AnonymBruker]

Dette har bare vært vondt og trist å lese. At det er ok for en person som er rørt og gråte, mens en sårbar person som sliter med å få kontroll over følelsene er umodne overasker meg. Blir nærmest sammenlignet med en trassig unge som ikke får viljen sin i butikken. Dette er det mest nedverdigende jeg har opplevd på dol.

Jeg velger å kalle det høysensitiv. Det er et enkelt ord som sier mye og ikke stigmatiserer.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

[Trine]

Dette har bare vært vondt og trist å lese. At det er ok for en person som er rørt og gråte, mens en sårbar person som sliter med å få kontroll over følelsene er umodne overasker meg. Blir nærmest sammenlignet med en trassig unge som ikke får viljen sin i butikken. Dette er det mest nedverdigende jeg har opplevd på dol.

Jeg velger å kalle det høysensitiv. Det er et enkelt ord som sier mye og ikke stigmatiserer.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

 

Det har, desverre, vært de samme reaksjonene på temaet tidligere. Det er trist. Jeg vet ikke om de tror slike kommentarer gjør oss mer hardbarka? En ting er ihvertfall sikkert, de forstår ikke problemene og utfordringene denne sensitiviteten medfører.

[AnonymBruker]

Dette har bare vært vondt og trist å lese. At det er ok for en person som er rørt og gråte, mens en sårbar person som sliter med å få kontroll over følelsene er umodne overasker meg. Blir nærmest sammenlignet med en trassig unge som ikke får viljen sin i butikken. Dette er det mest nedverdigende jeg har opplevd på dol.

Jeg velger å kalle det høysensitiv. Det er et enkelt ord som sier mye og ikke stigmatiserer.Anonymous poster hash: 26af2...1a2

Tror du må innse at DOL ikke er rette sted å diskutere dette temaet på når en fagperson har det synet som han har. Men du har fått noen fornuftige svar av frosken som jeg ville tenkt over om jeg var deg

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[Madelenemie]

Hei!

 

Det forundrer meg at det ikke skilles mer på høysensitiv/overfølsom, eller hva man skal kalle det, og det å ikke ha kontroll på sin atferd. Det siste bare er umodenhet,

For det gjør jo ingenting om man er følsom og sterk nok til å vise følelsene, det er jo en styrke.

Det må ikke blandes med å ikke ha kontroll på sin atferd.

Å gråte synlig, er noe helt annet enn å skrike, kaste ting rundt seg. Enten man gjør det alene eller sammen med andre, så er slike utbrudd et umodent trekk. Umodne trekk har vi alle, og alle kan vi gjøre noe med vår atferd.

 

Selv har jeg lært mye av de veldig følsomme, noe av det viktigste å takle tårer, bli en bedre trøster og dermed rett og slett møte menneskene mer helt og mindre bekymret, de har til og med lært meg å gråte litt selv:-).

Før når noen gråt ble jeg litt ukomfortabel, urolig og litt stiv, nå etter at jeg ble mer nysjerrig på menneskene, har disse (veldig følsomme) menneskene lært meg det fine og sterke ved å tørre vise følelser. For noen holder dem nok inni seg også, rett og slett fordi de ikke tørr vise dem.

 

Jeg syns det er en styrke å kunne vise følelsene.

 

Det er fint å være ekstra følsom, jeg tror det kan være strevsomt også for dem som er det, jeg ser det ikke lenger som noen styrke å ikke vise følelser, kanskje gjorde jeg det litt før, men det skyldtes i så fall min egen usikkerhet omkring følelsene.

Nå som jeg kjenner dem alle, vet jeg også har alle følelser, forstår nytten av dem, takler dem, setter jeg ofte pris på andres tydelige følelser.

Det blir som med en treffsikker og god smiley, tydelighet er bra..

 

Så til en helt annen og trist sak:

 

Jeg syns det er litt dårlig at man slenger ut av seg korte påstander, men ikke ser seg bryet verdt å svare og oppklare når misforståelsene begynner å stille seg i kø. Jeg syns rett og slett man ikke trenger hive seg på meningsbølgen om man ikke vil ha en konstruktiv meningsutveksling som kan være nyttig for de som lurer på noe/vil ha noe oppklart.

 

Jeg syns også det er dårlig at man ikke i større grad velger å forsøke forstå.

Feks når ts skriver det vedkommende skriver, så blir det kjapt kommentert, og ordet fordømmelse, blir syns jeg trukket litt ut av sin sammenheng...også skriver den som svarer ts videre, "Av og til kjennes det ut som om flertallet blir tillagt holdninger som har utspring i fantasier".

Jeg ble forbløffet, rett og slett, fordi jeg ikke oppfattet det som essensen i ts innlegg, jeg oppfattet at ts ville ha våre meninger rundt det med å være høysensitiv, følsom, vise følelser m.m.

 

Men siden jeg har autisme og selv misforstår, kan jeg jo misforstå nå også, men jeg syns i vertfall mange tråder tar en litt lei vei, når ord blir litt tatt ut av sin sammenheng, eller vi lar oss såre og provosere av hverandre ofte unødvendig, eller vi ikke oppklarer noe som er viktig for andre. Hvis alle hadde tenkt at egentlig vil jo alle hverandre, stort sett det beste, så hadde man hatt et bedre utgangspunkt for meningsutveksling. Dessuten kan enhver formulere seg upresist, velge feil ord osv..det er da synd om disse blir tatt ut av sin sammenheng.

[Madelenemie]

Dette har bare vært vondt og trist å lese. At det er ok for en person som er rørt og gråte, mens en sårbar person som sliter med å få kontroll over følelsene er umodne overasker meg. Blir nærmest sammenlignet med en trassig unge som ikke får viljen sin i butikken. Dette er det mest nedverdigende jeg har opplevd på dol.

Jeg velger å kalle det høysensitiv. Det er et enkelt ord som sier mye og ikke stigmatiserer.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

Hei!

 

Jeg har fått en venn, hun er høysensitiv, hun har ikke kontroll på følelsene sine, og hun:

 

gråter når hun blir rørt,

gråter når hun er glad,

gråter når hun er lei seg osv..:-)

 

Hun er IKKE umoden, hun er en god mor, et snilt og godt medmenneske, og veldig søt og rar:-)

Hun er en av dem som har lært meg mest om å gråte:-)

Og ikke bare det, hun har lært meg å gråte:-)

 

Håper du ikke er lei deg så lenge, du startet en bra tråd om et interessant tema.

[AnonymBruker]

Hun gråt når hun ble rørt. Det er noe annet.

Hun tok ikke til tårene når Kåre W sa henne imot.

Hvordan er du som behandler når du har et slikt syn på folk som sliter?

Anonymous poster hash: d3e7a...f83

[AnonymBruker]

Det har, desverre, vært de samme reaksjonene på temaet tidligere. Det er trist. Jeg vet ikke om de tror slike kommentarer gjør oss mer hardbarka? En ting er ihvertfall sikkert, de forstår ikke problemene og utfordringene denne sensitiviteten medfører.

Enig.

Anonymous poster hash: a1f69...6a1

[AnonymBruker]

@ts: Det virker som om du strever veldig mye i hverdagen for å beskytte deg selv og din sårbarhet? Gjør det du kan for å unngå å gjøre feil, ikke bli avvist, ikke opprøre andre osv. osv. Alt dette tar mye energi. Når du likevel innimellom gjør feil, blir avvist osv. (som vi alle gjør), oppleves nok dette som veldig mye verre for deg enn for andre - nettopp fordi du anstrenger deg sånn for at det ikke skal skje, og fordi fallhøyden oppleves som så stor og grusom, uten at den, rent objektivt sett, er det. Slike reaksjonsmønstre har sitt opphav i et dårlig selvbilde, og har ingenting med høysensitivitet å gjøre, selv om du selvsagt kan ha dette personlighetstrekket uavhengig av annen problematikk. 

 

Anonymous poster hash: 5ca67...5dc

[Trine]

Men siden jeg har autisme og selv misforstår, kan jeg jo misforstå nå også, men jeg syns i vertfall mange tråder tar en litt lei vei, når ord blir litt tatt ut av sin sammenheng, eller vi lar oss såre og provosere av hverandre ofte unødvendig, eller vi ikke oppklarer noe som er viktig for andre.

 

Jeg tror di autisme gjør at du forstår mye som andre, "normale", ikke forstår, nettopp fordi du leser nøyaktig det som står og legger ikke til noe, du tolker ikke. Derfor misforstår du heller ikke de enkle, greie, rett fram innleggene. Andre tenker ofte veldig avansert, det fører til misforståelser. Ihvertfall når de avanserer innlegg fra enkle sjeler Du er god du madelenemie

[frosken]

 

 

Jeg syns også det er dårlig at man ikke i større grad velger å forsøke forstå.

Feks når ts skriver det vedkommende skriver, så blir det kjapt kommentert, og ordet fordømmelse, blir syns jeg trukket litt ut av sin sammenheng...også skriver den som svarer ts videre, "Av og til kjennes det ut som om flertallet blir tillagt holdninger som har utspring i fantasier".

Jeg ble forbløffet, rett og slett, fordi jeg ikke oppfattet det som essensen i ts innlegg, jeg oppfattet at ts ville ha våre meninger rundt det med å være høysensitiv, følsom, vise følelser m.m.

 

Men siden jeg har autisme og selv misforstår, kan jeg jo misforstå nå også, men jeg syns i vertfall mange tråder tar en litt lei vei, når ord blir litt tatt ut av sin sammenheng, eller vi lar oss såre og provosere av hverandre ofte unødvendig, eller vi ikke oppklarer noe som er viktig for andre. Hvis alle hadde tenkt at egentlig vil jo alle hverandre, stort sett det beste, så hadde man hatt et bedre utgangspunkt for meningsutveksling. Dessuten kan enhver formulere seg upresist, velge feil ord osv..det er da synd om disse blir tatt ut av sin sammenheng.

 

Trådstarter skrev blant annet følgende:

 

Det har vært litt diskusjon om følelser nå, og jeg har inntrykk av at de sterkeste tror vi andre bare kan ta oss sammen. Det å ikke alltid ha kontroll over følelser er umodent.

Hva gir andre rett til å fordømme de som har vanskelig for å takle alt?

 

 

Jeg valgte da å basere mitt svar på disse påstandene, som etter min oppfatning ikke er i samsvar med det blant annet jeg har uttrykt om disse temaene. For min egen del vekker det ingen gjenkjennelse at jeg skulle mene at det bare er snakk om å ta seg sammen, at det alltid er umodent å ikke ha kontroll over følelser, eller at jeg fordømmer folk som sliter. Når enkelte så gang på gang mener at dette er holdninger som uttrykkes mye på dol, så mener jeg at det i like stor grad er basert på egen selvfølelse som hva som er blitt uttrykt av holdninger fra andre.

 

For øvrig synes jeg at det den senere tid noen ganger har kommet til uttrykk en ny variant av Janteloven; dersom man ikke selv har eller velger å beskrive psykiske vansker, så mistenkeliggjøres man nærmest. Blant annet har du flere ganger gjentatt at du mener at alle på dol er eller har vært psykisk  syke. Det synes jeg du bør slutte å skrive, da det for det første ikke stemmer og for det andre fordi det etter min oppfatning fortsatt bør være klart frivillig om folk velger å dele eller ikke velge å dele sin personlige historie. Dol som nettsted vil etter min mening svekkes betraktelig om alle uten psykiske vansker velger å slutte å skrive her.

[XbellaX]

Det har vært litt diskusjon om følelser nå, og jeg har inntrykk av at de sterkeste tror vi andre bare kan ta oss sammen. Det å ikke alltid ha kontroll over følelser er umodent.

Jeg har grublet litt på hvorfor vi er så forskjellige. Hvorfor vi reagerer forskjellig. Jeg tror alle er enig i at det må være en kombinasjon av gener, oppvekst og miljø.

Vi kan alle endre oss, men jeg tror det er begrenset hvor mye vi kan endre oss. Kjenner folk som har gått årevis i terapi. De kan ha endret seg, men mye av det de sliter med må de likevel leve videre med.

Hva gir andre rett til å fordømme de som har vanskelig for å takle alt?

Jeg tok en test nå som viste at jeg er høysensitiv. Selv om ikke det er noen diagnose så anbefaler jeg de som ikke skjønner hvordan vi er, å lese litt om emne.

Anonymous poster hash: 26af2...1a2

 

 

Jeg opplever det som drøyt når du skriver "Hva gir andre rett til å fordømme de som har vanskelig for å takle alt?"

Tvert i mot opplever jeg at både du og andre som strever med det å være mer sårbar enn "normalen/ eller det som kanskje er vanlig for folk flest" har fått og får i hovedsak grundige og reflekterte svar. Jeg har aldri sett noen har opptrådt fordømmende, de har vært uenige i noe av det du skriver, men det er noe annet.

 

Det å ha en umoden adferd/ adferdsmønster er ikke det samme som å være dum/ mindre verdt, eller noe annet negativt. Det betyr ganske enkelt at ok, her er det et område du har det ganske ugreit på, hvordan kan vi forsøke å få det til å fungere bedre for deg. Du kan kalle det oversensitiv, umoden eller hva enn du måtte foretrekke, det spiller ingen rolle, det er et ord som forsøker å beskrive de opplevelsen du kjenner når du går nærmest går i oppløsning innnvendig av det du selv beskriver som bagatellmessige episoder. Episodene kan sikkert være bagateller, men følelsene i etterkant er ikke det. Det er ingen som kimser av eller gjør narr av dette, (som jeg har fått med meg i hvertfall). 

 

Derimot merker jeg en tendens du har til å nærmest hevde din rett til å ha det slik du har det, og det må du jo få lov til. Men når du og andre skriver på dol og etterlyser eller spør om råd, så får du naturlig nok det og når du videre ikke liker svarene som kommer virker det som om du oppfatter dette som fordømmelse av deg som person. I blant virker det om om du bruker "retten til å ha det slik" som en beskyttelse. Jeg tror, som frosken, at mye av dette bunner i en manglende evne til å selvaksept.