Glede og tiltakslyst er borte, tomhet. Hva må gjøres?

[AnonymBruker]

Jeg er en fyr på 21 år, hele livet mitt har jeg elsket å spille video spill, tegne, høre på musikk, se på tegneserier og anime. Jeg har hatt depresjon helt siden jeg var tennåring, men å holde på med mine interesser fikk meg til å føle meg så mye bedre. De ga meg massevis av glede, jeg likte også å være med mine venner. Jeg har alltid vært den mest kreativ og motiverte fyren i gruppa, så når folk ønsker noe har de alltid kommet til meg først.

 

Men nå, er den personligheten av meg helt vekk. Jeg får ikke lenger den "gode" følelsen når jeg prøver å holde på med noe jeg elsker, føler meg bare tom. Motivasjonen og lysten på å gjøre noen ting er vekk, jeg har trukket meg unna mine venner i de siste. Og når noen prøver å ringe meg har jeg veldig lite lyst til å svare, noen ganger svarer jeg ikke i det hele tatt. Og når jeg gjør det klarer jeg ikke å holde en pågående samtale som før. Det er helt ulikt meg åssen jeg egentlig er.

 

Fargen i livet er bare vekk, og dette er absolutt ikke åssen jeg vil ha det. Så jeg har blitt suicidal, evnen til å glede meg over noe har gått ut av mitt system. Så hva er poenget med å forsette? Jeg vil ikke forsette livet mitt med å være et tomt skall av mitt forrige selv.

 

Jeg skal nevne at jeg har gått på Wellbutrin i 11 dager og Zoloft i 7 uker, føler ikke Zoloft har gjort noe for å få meg til å føle noe bedre når det gjeller dette. Hjelper kanskje for tvangstanker, men ingen glede, lyst eller motivasjon. Wellbutrin gir jeg mer tid på.

Anonymous poster hash: 7b5ed...1eb

[Madelenemie]

 

Jeg er en fyr på 21 år, hele livet mitt har jeg elsket å spille video spill, tegne, høre på musikk, se på tegneserier og anime. Jeg har hatt depresjon helt siden jeg var tennåring, men å holde på med mine interesser fikk meg til å føle meg så mye bedre. De ga meg massevis av glede, jeg likte også å være med mine venner. Jeg har alltid vært den mest kreativ og motiverte fyren i gruppa, så når folk ønsker noe har de alltid kommet til meg først.

 

Men nå, er den personligheten av meg helt vekk. Jeg får ikke lenger den "gode" følelsen når jeg prøver å holde på med noe jeg elsker, føler meg bare tom. Motivasjonen og lysten på å gjøre noen ting er vekk, jeg har trukket meg unna mine venner i de siste. Og når noen prøver å ringe meg har jeg veldig lite lyst til å svare, noen ganger svarer jeg ikke i det hele tatt. Og når jeg gjør det klarer jeg ikke å holde en pågående samtale som før. Det er helt ulikt meg åssen jeg egentlig er.

 

Fargen i livet er bare vekk, og dette er absolutt ikke åssen jeg vil ha det. Så jeg har blitt suicidal, evnen til å glede meg over noe har gått ut av mitt system. Så hva er poenget med å forsette? Jeg vil ikke forsette livet mitt med å være et tomt skall av mitt forrige selv.

 

Jeg skal nevne at jeg har gått på Wellbutrin i 11 dager og Zoloft i 7 uker, føler ikke Zoloft har gjort noe for å få meg til å føle noe bedre når det gjeller dette. Hjelper kanskje for tvangstanker, men ingen glede, lyst eller motivasjon. Wellbutrin gir jeg mer tid på.

Anonymous poster hash: 7b5ed...1eb

 

Hei!

 

Hvis selvmordstanker har kommet etter zoloft ville jeg satt de i forbindelse med de.

 

se forverring av depresjon under bivirkninger av zoloft:

 

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-zoloft-pfizer-565675

 

Jeg lurer på hvorfor du har hatt depresjon helt siden du var i tenårene, har noen forsøkt finne ut av det?

Hva gjør deg deprimert?

 

For min eldste på 17 år, løste alt seg da han fikk et svar på, konkret, på sin nedstemthet.

 

Han hadde vel de interessene du har og de gledet han, så ble han deprimert, det løste seg helt uten medisiner men med forklaringer og litt hjelp på veien.

[Cilien]

Det høres ut som om depresjonen du har hatt lenge har blitt en del verre. Et av de mest kjente tegnene på depresjon er å ikke føle glede ved aktiviteter en egentlig liker. Et annet er å trekke seg tilbake fra det sosiale. Det kan være medisinene du går på trenger enda mer tid på å virke, eventuelt kan det være du må prøve flere ulike medikamenter. Jeg håper du også har fått tilbud om samtaler med psykolog eller psykiater? Det er ofte man trenger både medisiner og psykolog for å bli bedre av en depresjon som ikke vil gi seg.

 

Ellers er det lurt å gjøre en del av det du likte før likevel, selv om du ikke føler noen glede av det nå. Det er også lurt å prøve å være så sosial du orker og ikke isolere seg. Prøv å holde deg så aktiv du klarer, ellers "mater" du depresjonen ytterligere.

 

Klemmer til deg - håper det bedrer seg litt etter litt.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Hvis selvmordstanker har kommet etter zoloft ville jeg satt de i forbindelse med de.

 

se forverring av depresjon under bivirkninger av zoloft:

 

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-zoloft-pfizer-565675

 

Jeg lurer på hvorfor du har hatt depresjon helt siden du var i tenårene, har noen forsøkt finne ut av det?

Hva gjør deg deprimert?

 

For min eldste på 17 år, løste alt seg da han fikk et svar på, konkret, på sin nedstemthet.

 

Han hadde vel de interessene du har og de gledet han, så ble han deprimert, det løste seg helt uten medisiner men med forklaringer og litt hjelp på veien.

 

Min depresjon kommer mest sansyneligvis ut av at min autisme. Mine foreldre har alltid ment at jeg har aspergers syndrom, men jeg har ikke fått en offisiel diagnose enda. Jeg skal på voksen utredning i august og da håper jeg vi finner ut noe.

 

Jeg har hatt selvmords tanker mange ganger før jeg begynte på Zoloft.

 

 

Det høres ut som om depresjonen du har hatt lenge har blitt en del verre. Et av de mest kjente tegnene på depresjon er å ikke føle glede ved aktiviteter en egentlig liker. Et annet er å trekke seg tilbake fra det sosiale. Det kan være medisinene du går på trenger enda mer tid på å virke, eventuelt kan det være du må prøve flere ulike medikamenter. Jeg håper du også har fått tilbud om samtaler med psykolog eller psykiater? Det er ofte man trenger både medisiner og psykolog for å bli bedre av en depresjon som ikke vil gi seg.

 

Ellers er det lurt å gjøre en del av det du likte før likevel, selv om du ikke føler noen glede av det nå. Det er også lurt å prøve å være så sosial du orker og ikke isolere seg. Prøv å holde deg så aktiv du klarer, ellers "mater" du depresjonen ytterligere.

 

Klemmer til deg - håper det bedrer seg litt etter litt.

 

Jeg har hatt samtale terapi med lege på DPS i et år, jeg ble satt over til ei psykolog forrige månde men snakker forsatt med ei lege angående medisiner. Wellbutrin er mitt femte forsøk på medikamenter, jeg begynner å miste tålmodigheten.

Anonymous poster hash: 7b5ed...1eb

[Madelenemie]

 

Min depresjon kommer mest sansyneligvis ut av at min autisme. Mine foreldre har alltid ment at jeg har aspergers syndrom, men jeg har ikke fått en offisiel diagnose enda. Jeg skal på voksen utredning i august og da håper jeg vi finner ut noe.

 

Jeg har hatt selvmords tanker mange ganger før jeg begynte på Zoloft.

 

 

 

Jeg har hatt samtale terapi med lege på DPS i et år, jeg ble satt over til ei psykolog forrige månde men snakker forsatt med ei lege angående medisiner. Wellbutrin er mitt femte forsøk på medikamenter, jeg begynner å miste tålmodigheten.

Anonymous poster hash: 7b5ed...1eb

 

Ok.

 

Av en eller annen og merkelig grunn tenkte jeg da du skrev dette at du har autisme. (merkelig)

 

Håper du får en god utredning og god hjelp.

 

Håper du er obs på at spør en terapaut deg hvordan du har det, eller hvordan uken din har vært, eller helgen, vel da kan vedkommende sannsynligvis ikke hjelpe deg, om du har autisme.

 

Det er for vage/diffuse spørsmål for de fleste med autisme.

 

Håper du får god hjelp, det fins, selv for oss med autisme. Jeg har fått kjempegod hjelp i psykiatrien av psykiatere med kompetanse på autisme, de fleste vet lite om autisme, det er en fare.

[z79]

Kanskje du har blitt lei av å gjøre det du gjorde før og at det er på tide å finne på noe annet? At du ikke føler du kommer lenger på det du har likt å drive med?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det som må gjøres om ikke Wellbutrin virker innen et par uker , er å øke dosene.

[ISW]

Det er et par ting her jeg reagerer ganske sterkt på.

 

Fargen i livet er bare vekk, og dette er absolutt ikke åssen jeg vil ha det. Så jeg har blitt suicidal, evnen til å glede meg over noe har gått ut av mitt system. Så hva er poenget med å forsette?

 

Forventer du at livet til enhver tid skal være en fest av glede, motivasjon og inspirasjon? 

 

Vel, jeg beklager. Livet kan være tøft. For alle. Du vil ha perioder hvor du ikke opplever at livet gir deg en dritt, kanskje bortsett fra nettopp dritt. At livet skal være perfekt til enhver tid er en illusjon du kun finner i reklamer.

 

Er det noen grunn til at en ung mann får selvmordstanker av dette?

 

Jeg mener selvfølgelig du skal ta imot all den hjelp du kan få, både fra medisiner og samtaler, men la nå dine tanker og følelser bare være sånn de er, og ikke katastrofetenk over det faktum at du kan føle deg tom. Det er noe alle kan gjøre fra tid til annen, og egentlig en del av livet.

[Cilien]

Det er et par ting her jeg reagerer ganske sterkt på.

 

Fargen i livet er bare vekk, og dette er absolutt ikke åssen jeg vil ha det. Så jeg har blitt suicidal, evnen til å glede meg over noe har gått ut av mitt system. Så hva er poenget med å forsette?

 

Forventer du at livet til enhver tid skal være en fest av glede, motivasjon og inspirasjon? 

 

Vel, jeg beklager. Livet kan være tøft. For alle. Du vil ha perioder hvor du ikke opplever at livet gir deg en dritt, kanskje bortsett fra nettopp dritt. At livet skal være perfekt til enhver tid er en illusjon du kun finner i reklamer.

 

Er det noen grunn til at en ung mann får selvmordstanker av dette?

 

Jeg mener selvfølgelig du skal ta imot all den hjelp du kan få, både fra medisiner og samtaler, men la nå dine tanker og følelser bare være sånn de er, og ikke katastrofetenk over det faktum at du kan føle deg tom. Det er noe alle kan gjøre fra tid til annen, og egentlig en del av livet.

Jeg er ikke enig med deg. TS virker å ha tydelige tegn på en depresjon - slik har ikke "alle" det innimellom. Det er forskjell på å  føle seg "deppa" og å ha en depresjon.

[ISW]

Jeg er ikke enig med deg. TS virker å ha tydelige tegn på en depresjon - slik har ikke "alle" det innimellom. Det er forskjell på å  føle seg "deppa" og å ha en depresjon.

 

Jeg er enig med deg i at det er forskjell på sykdommen depresjon og det å føle seg deppa.

 

Det jeg blir småprovosert over, er at man faktisk lager seg selvmordstanker (nå skriver TS at han er "suicidal" - så da regner jeg med at det er viljestyrte tanker/planer og ikke bare tilfeldige innfall man kan få eller tanker om at livet er meningsløst) over det faktum at livet er tomt. Det er da jeg lurer på, hva forventer man egentlig? Skal man ønske å dø bare fordi livet er tomt? Jeg lurer rett og slett på om "smerteterskelen" for psykisk smerte blant veldig mange har blitt for lav, og videre spekulerer jeg i om det skyldes at det liksom fremstår som om "alle andre" har et perfekt liv.

 

Jeg mener det er på sin plass å påstå at følelsen av "tomhet" er noe absolutt alle før eller siden vil oppleve, og det er en veldig rar grunn for å ville dø. 

 

Jeg har full respekt for de som virkelig har det _jævlig_ - de står i ubehaget dag etter dag og jeg skjønner at noen av de får selvmordstanker. Men at livet føles tomt går ikke inn under min definisjon av så sterk smerte i alle fall.

 

(med forbehold om at alt ikke fortelles i denne tråden da)

Endret 21. juli 2015 av issomethingwrong

[Cilien]

Jeg er enig med deg i at det er forskjell på sykdommen depresjon og det å føle seg deppa.

 

Det jeg blir småprovosert over, er at man faktisk lager seg selvmordstanker (nå skriver TS at han er "suicidal" - så da regner jeg med at det er viljestyrte tanker/planer og ikke bare tilfeldige innfall man kan få eller tanker om at livet er meningsløst) over det faktum at livet er tomt. Det er da jeg lurer på, hva forventer man egentlig? Skal man ønske å dø bare fordi livet er tomt? Jeg lurer rett og slett på om "smerteterskelen" for psykisk smerte blant veldig mange har blitt for lav, og videre spekulerer jeg i om det skyldes at det liksom fremstår som om "alle andre" har et perfekt liv.

 

Jeg mener det er på sin plass å påstå at følelsen av "tomhet" er noe absolutt alle før eller siden vil oppleve, og det er en veldig rar grunn for å ville dø. 

 

Jeg har full respekt for de som virkelig har det _jævlig_ - de står i ubehaget dag etter dag og jeg skjønner at noen av de får selvmordstanker. Men at livet føles tomt går ikke inn under min definisjon av så sterk smerte i alle fall.

 

(med forbehold om at alt ikke fortelles i denne tråden da)

Tankene og at livet er tomt trenger ikke å føre til selvmordstanker. I stedet er det tanker som ofte opptrer samtidig når en har en depresjon - altså to symptomer på samme sykdom. 

[Cilien]

Forøvrig er det absolutt det siste en person med depresjon, tomhetsfølelser og selvmordtanker trenger en formaning om at man "ikke burde tenke slik". Depresjon er en alvorlig sykdom og det er ikke bare å "ta seg sammen". 

[ISW]

Forøvrig er det absolutt det siste en person med depresjon, tomhetsfølelser og selvmordtanker trenger en formaning om at man "ikke burde tenke slik". Depresjon er en alvorlig sykdom og det er ikke bare å "ta seg sammen". 

 

Iblant må man faktisk ta seg sammen, men det var ikke poenget mitt.

 

Man har et valg. Man kan tenke destruktivt, som i selvmordstanker, og man kan tenke konstruktivt, som i "hvordan skal jeg gi livet mitt innhold".

 

Det står ingenting i innlegget om at vedkommende har en depresjon (det betyr ikke at det ikke er en depresjon, men det står ingenting om det). Det står at vedkommende føler på tomhet og er suicidal. Implisitt at vedkommende er suicidal pga tomhet.

[Nicklusheletida]

Som mor til en 21 åring, må jeg si at jeg blir provosert av de ufølsomme svarene du gir til en ung gutt issomethingwrong. Du kan da vel ikke vite hvordan han har det og jeg synes du bør holde deg for god til å henge deg opp i hvordan han uttrykker seg.

 

Når det er sagt så synes jeg mange ganger det virker som du lager deg problemer du også. Dessuten kan det se ut som du har bosatt deg her på psykiatri, leker ekspert og det kan neppe være sunt for deg.

[Madelenemie]

 

Min depresjon kommer mest sansyneligvis ut av at min autisme. Mine foreldre har alltid ment at jeg har aspergers syndrom, men jeg har ikke fått en offisiel diagnose enda. Jeg skal på voksen utredning i august og da håper jeg vi finner ut noe.

 

Jeg har hatt selvmords tanker mange ganger før jeg begynte på Zoloft.

 

 

 

Jeg har hatt samtale terapi med lege på DPS i et år, jeg ble satt over til ei psykolog forrige månde men snakker forsatt med ei lege angående medisiner. Wellbutrin er mitt femte forsøk på medikamenter, jeg begynner å miste tålmodigheten.

Anonymous poster hash: 7b5ed...1eb

 

Hei!

 

Jeg håper du leser svarene!

 

Jeg vet det fins god hjelp, men det fins ingen lett hjelp for oss med autisme.

 

Vi har andre grunner til nedstemthet og depresjon, slett ikke alltid kan SSRI hjelpe, (heller sjeldent virker medisiner)

 

men hjelp fins, det vet jeg helt sikkert!

 

Jeg håper du velger å oppsøke den gode hjelpen, trenger du mer direkte råd, kan du sende meg en pm,

jeg kan hjelpe deg på veien, mot å finne god hjelp.

[ISW]

Som mor til en 21 åring, må jeg si at jeg blir provosert av de ufølsomme svarene du gir til en ung gutt issomethingwrong. Du kan da vel ikke vite hvordan han har det og jeg synes du bør holde deg for god til å henge deg opp i hvordan han uttrykker seg.

 

Når det er sagt så synes jeg mange ganger det virker som du lager deg problemer du også. Dessuten kan det se ut som du har bosatt deg her på psykiatri, leker ekspert og det kan neppe være sunt for deg.

Og du kan ta deg ei bolle.

Er det noen som leker ekspert og sensurerer debatt, så er det deg.

Du trenger ikke å like det jeg skriver, men du må respektere at jeg har meninger som er ulike dine uten å kuppe debatten med skitne triks.

[AnonymBruker]

Iblant må man faktisk ta seg sammen, men det var ikke poenget mitt.

 

Man har et valg. Man kan tenke destruktivt, som i selvmordstanker, og man kan tenke konstruktivt, som i "hvordan skal jeg gi livet mitt innhold".

 

Jeg forstår du aldri har vært deprimert. Gå ta deg en bolle.

Anonymous poster hash: b90c9...44a

[Cilien]

Iblant må man faktisk ta seg sammen, men det var ikke poenget mitt.

 

Man har et valg. Man kan tenke destruktivt, som i selvmordstanker, og man kan tenke konstruktivt, som i "hvordan skal jeg gi livet mitt innhold".

 

Det står ingenting i innlegget om at vedkommende har en depresjon (det betyr ikke at det ikke er en depresjon, men det står ingenting om det). Det står at vedkommende føler på tomhet og er suicidal. Implisitt at vedkommende er suicidal pga tomhet.

Nei, det står ikke i det første innlegget at det er en depresjon, men jeg kjente igjen svært mange tegn på det. Og - som jeg skrev - det å føle tomhet og miste glede over ting kommer ofte samtidig med å være suicidal når man har en depresjon. I tillegg skriver personen ar han går på et kjent antidepressivt middel og får psykologsamtaler. Da er det i alle fall ikke bare jeg som mener det bare er å ta seg sammen her, men tydeligvis også en lege og en psykolog.

[frosken]

 

Jeg er en fyr på 21 år, hele livet mitt har jeg elsket å spille video spill, tegne, høre på musikk, se på tegneserier og anime. Jeg har hatt depresjon helt siden jeg var tennåring, men å holde på med mine interesser fikk meg til å føle meg så mye bedre. De ga meg massevis av glede, jeg likte også å være med mine venner. Jeg har alltid vært den mest kreativ og motiverte fyren i gruppa, så når folk ønsker noe har de alltid kommet til meg først.

 

Men nå, er den personligheten av meg helt vekk. Jeg får ikke lenger den "gode" følelsen når jeg prøver å holde på med noe jeg elsker, føler meg bare tom. Motivasjonen og lysten på å gjøre noen ting er vekk, jeg har trukket meg unna mine venner i de siste. Og når noen prøver å ringe meg har jeg veldig lite lyst til å svare, noen ganger svarer jeg ikke i det hele tatt. Og når jeg gjør det klarer jeg ikke å holde en pågående samtale som før. Det er helt ulikt meg åssen jeg egentlig er.

 

Fargen i livet er bare vekk, og dette er absolutt ikke åssen jeg vil ha det. Så jeg har blitt suicidal, evnen til å glede meg over noe har gått ut av mitt system. Så hva er poenget med å forsette? Jeg vil ikke forsette livet mitt med å være et tomt skall av mitt forrige selv.

 

Jeg skal nevne at jeg har gått på Wellbutrin i 11 dager og Zoloft i 7 uker, føler ikke Zoloft har gjort noe for å få meg til å føle noe bedre når det gjeller dette. Hjelper kanskje for tvangstanker, men ingen glede, lyst eller motivasjon. Wellbutrin gir jeg mer tid på.

Anonymous poster hash: 7b5ed...1eb

 

 

Det er tungt når fargen i livet er borte og de sidene ved din personlighet du liker har gått litt i dvale. Heldigvis vil dette bli bedre. Det er omtrent det sikreste man kan si om depresjon; det vil etter hvert bli bedre - men som du allerede har erfaring med så kan det ta mye tid.

 

Du forteller også at du skal gjennom mer utredning til høsten, for å finne ut om du i tillegg til din depresjon har Asperger. Det er bra at denne utredningen skal gjennomføres, for om du har Asperger, så vil du muligens ha utbytte av en litt annen type samtaler enn du har nå.

 

Det er bra at du har kontakt med både lege og psykolog, så akkurat nå er kanskje din største utfordring å ha tålmodighet til både å se om du kan få mer utbytte av medikamenter og til å se om høstens utredning kan utløse noen tiltak som også kan være til hjelp.

 

Håper du snart  igjen vil oppleve farger i livet ditt:-)

[ISW]

Jeg forstår du aldri har vært deprimert. Gå ta deg en bolle. Anonymous poster hash: b90c9...44a

Beklager, jeg slanker meg.