Et nytt perspektiv

[AnonymBruker]

Jeg sliter fysisk psykisk, og jeg har opplevd ting som ikke er normalt. Jeg har hatt mange strevsomme dager i livet mitt og jeg har syntes synd på meg selv, tenkt at jeg ikke har vært blandt de heldige her i livet.

Men de siste dagene har jeg fått satt ting i perspektiv. Dødsulykke og mødre som brått har mistet det kjæreste de hadde. Samtale med en kreftsyk. Det har gjort inntrykk på meg og fått meg til å tenke litt.

Jeg har opplevd døden på nært hold. Mine plager blir små i forhold. Jeg lever og jeg lider ikke på samme måte som dem, og likevel så klager dem ikke. Har jeg egentlig noen grunn til å klage, selv om jeg strever med mitt?

Anonymous poster hash: 29f91...d60

[AnonymBruker]

Det kan du sikkert ha, men hjelper det deg på noe vis?

Anonymous poster hash: bef69...dc0

[NEC1234]

Det er ikke moralsk feil å klage. Det spiller ingen rolle. De fleste mennesker ser på forholdet "grunn til å klage" / "klager", og hvis denne er under 1, så syns de det er ille. Men sannheten er at det er totalt uvesentlig moralsk sett. Hvis du ønsker å smiske med noen så bør du være obs på det, dog. Og hvis du vil ha venner og være sosial, så kommer du ikke utenom smisking. Men dette får være ditt valg...

[XbellaX]

Det er ikke moralsk feil å klage. Det spiller ingen rolle. De fleste mennesker ser på forholdet "grunn til å klage" / "klager", og hvis denne er under 1, så syns de det er ille. Men sannheten er at det er totalt uvesentlig moralsk sett. Hvis du ønsker å smiske med noen så bør du være obs på det, dog. Og hvis du vil ha venner og være sosial, så kommer du ikke utenom smisking. Men dette får være ditt valg...

 

Hva legger du i smisking?

[NEC1234]

Hva legger du i smisking?

 

Ta hensyn... men men.

[XbellaX]

Ta hensyn... men men.

 

 I mine ører er det å ta hensyn og det å smiske to vidt ulike ting.

[NEC1234]

 I mine ører er det å ta hensyn og det å smiske to vidt ulike ting.

 

Ja, det er jeg enig i. Når du sier det på den måten.