I et dilemma, ønsker råd.

[AnonymBruker]

Har nylig kommet hjem fra et lengre opphold på en avdeling hvor vi ikke fikk ha medisinansvar, selv om vi ba om det for at ikke overgangen ved utskrivelse skulle bli så stor. Så nå er jeg kommet hjem med en haug av piller og resepter som jeg skal holde styr på, huske å ta til riktig tid og ta ansvaret for alt selv for første gang på lang tid.

 

Slet tidligere med en sterk trang (tvangstanke) om å samle opp et lager av piller, for å ha i bakhånd ved behov og opplever nå at dette "ønsket" er blitt vekket til live igjen med full styrke. Tørr ikke å innrømme at jeg har problemer nå, det er flaut å innrømme at jeg ikke mestrer dette og frykten for å miste den kontrollen jeg føler jeg har med et lager av piller overstyrer ønsket om å få hjelp.

 

Er redd jeg på nytt vil bli dratt lenger og lenger inn i en spiral av destruktive tanker og adferd.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre, om jeg skal fortelle noen om dette eller bare holde kjeft. Er redd for konsekvenser av at jeg sier det til noen, kan de ta fra meg alt jeg har samlet opp og vil jeg miste ansvaret over medisinene mine selv (noe som vil føles som et nederlag for meg)?

           

 

       

Anonymous poster hash: e258b...606

Anonymous poster hash: e258b...606

[frosken]

Jeg synes det er opplagt at du skal snakke med noen om dette, enten din fastlege eller behandler om vedkommende er tilgjengelig. Jeg tror at dette kanskje er et overgangsproblem, som litt har sammenheng med at overgangen til å komme hjem kanskje ikke er så lett. Tipper at dersom du snakker om det, og sammen med noen finner frem til en god strategi for de nærmeste ukene, så vil du gradvis klare å ta ansvar for medisinene dine igjen  - uten å samle.

[AnonymBruker]

Har du et konkret forslag til hva denne strategien kan bestå av?

 

Behandleren min har ferie frem til uke 33, så står litt alene frem til det...    

Anonymous poster hash: e258b...606

[frosken]

 

Har du et konkret forslag til hva denne strategien kan bestå av?

 

Behandleren min har ferie frem til uke 33, så står litt alene frem til det...    

Anonymous poster hash: e258b...606

 

 

En helt konkret strategi vil være å finne frem en stor ukesdosett, legge i medisinene for en uke og så la noen andre oppbevare medisinene til neste gang du trenger å fylle opp dosetten. Hvis du ikke har tilgang til noen i hjelpeapparatet, så foreslår jeg at du ber noen du kjenner om helt konkret hjelp til akkurat dette.

[AnonymBruker]

Huff, har så mye medisiner liggende nå. Skammer meg over å slite med dette fremdeles. Vil ikke kunne gi dem fra meg til noen jeg kjenner av frykt for å ikke få det tilbake igjen senere, så må bli noen utenfra...     

Anonymous poster hash: e258b...606

[frosken]

 

Huff, har så mye medisiner liggende nå. Skammer meg over å slite med dette fremdeles. Vil ikke kunne gi dem fra meg til noen jeg kjenner av frykt for å ikke få det tilbake igjen senere, så må bli noen utenfra...     

Anonymous poster hash: e258b...606

 

 

Du må nesten bestemme deg mht hvorvidt du ønsker å være konstruktiv eller ikke. Dersom hovedønsket ditt er hamstring, så må du vel bare leve med angsten og ambivalensen. Dersom du derimot ønsker å ta ansvar for deg selv, så bør du også være villig til å gi fra deg opphamstret medisin.

[AnonymBruker]

Du får det til å høres så jævla enkelt ut, men for meg er virkeligheten en helt annen. Angsten og ambivalensen er det som styrer meg og fornuften har tapt kampen til nå... 

Anonymous poster hash: e258b...606

[AnonymBruker]

Er dette med å sende hjem pasienter sammen med en haug av resepter/piller midt i ferien vanlig praksis, når det i tillegg står i epikrisen at de vurderer selvmordsfaren som "tilstede ved skiftende sinnstilstand, lav mestrings og håpløshetsfølelse"?

 

 

Hva gjør forresten helsepersonell om du innrømmer for dem at du har et problem med hamstring og oppbevaring av et lager med piller? Kan de ta dem fra deg selv om du motsetter deg dette? Må vite hva konsekvensene ved å fortelle det er, for å klare å ta en avgjørelse. Vil ikke føle meg umyndiggjort og vil at jeg skal bli forstått uten å bli sett ned på fordi jeg sliter med dette. Tror det er noe av grunnen til at jeg ikke har sakt noe om det til noen tidligere.       

Anonymous poster hash: e258b...606

[Kayia]

Er dette med å sende hjem pasienter sammen med en haug av resepter/piller midt i ferien vanlig praksis, når det i tillegg står i epikrisen at de vurderer selvmordsfaren som "tilstede ved skiftende sinnstilstand, lav mestrings og håpløshetsfølelse"? Hva gjør forresten helsepersonell om du innrømmer for dem at du har et problem med hamstring og oppbevaring av et lager med piller? Kan de ta dem fra deg selv om du motsetter deg dette? Må vite hva konsekvensene ved å fortelle det er, for å klare å ta en avgjørelse. Vil ikke føle meg umyndiggjort og vil at jeg skal bli forstått uten å bli sett ned på fordi jeg sliter med dette. Tror det er noe av grunnen til at jeg ikke har sakt noe om det til noen tidligere. Anonymous poster hash: e258b...606

Det er ingen grunn til at du skal føle skam i forhold til problemene dine, og skammen bunner nok i at du selv ønsker å mestre dette. Har du vært helt ærlig og fortalt at fremdeles har en dragning mot å samle opp? Mine venner som jobber i psykiatrien har flere pasienter som de doserer mindre mengder pr gang for, og i disse tilfellene handler det om selvmordsforsøk/fare. Det er imidlertid et ønske også for behandler at pasienter medisineres til en stabilitet der de selv mestrer å styre egen medisinering. Ville du ikke selv likt å mestre dette? Ta kontakt med avdelingen om du kjenner at det er for tidlig å mestre dette, så får du hjelp. Endret 22. juli 2015 av Kayia