NHD/ Generalisert angst og utfordringer nå i sommer..

[AnonymBruker]

Hei. Spurte for en tid siden hva som "feiler" meg. NHD, du svarte at jeg har generalisert angst som det anbefales metakognitiv terapi for.

 

Er redd for alt mulig, tenkelig og utenkelige senarier..

 

Er det noe som hjelper på angsten i det daglige nå når jeg ikke har tilbud om behandling?

 

Ferietid står for døra og det er hverken bra for meg eller omgivelsene mine at jeg er så redd..

 

Hjelper det alltid på angst og uro å trosse/utfordre angsten? Er det noe jeg kan si til meg selv for å få det bedre nå i sommer?

Anonymous poster hash: 0610e...92e

[AnonymBruker]

 

Hei. Spurte for en tid siden hva som "feiler" meg. NHD, du svarte at jeg har generalisert angst som det anbefales metakognitiv terapi for.

 

Er redd for alt mulig, tenkelig og utenkelige senarier..

 

Er det noe som hjelper på angsten i det daglige nå når jeg ikke har tilbud om behandling?

 

Ferietid står for døra og det er hverken bra for meg eller omgivelsene mine at jeg er så redd..

 

Hjelper det alltid på angst og uro å trosse/utfordre angsten? Er det noe jeg kan si til meg selv for å få det bedre nå i sommer?

Anonymous poster hash: 0610e...92e

 

Jeg har hatt gad, men er ikke Nhd Min erfaring er at det som er fint med å trosse/utfordre angst er at du skaper deg nye "minner" som du kan bruke ved neste korsvei.

 

Et fåtall ganger av haugevis tenkte tilfeller kan angsten være en utfordring, men min erfaring er at hvis du tenker deg 100 scenarioer hvor alt kan gå flust til h', så skjer det sjelden noe som helst i disse 100 tilfellene Angsten forut for er det som ofte er problemet.

 

Fordi denne angsten hindrer deg i å leve ut, ufordre deg, utforske, glede deg over, dele, skape minner, gjøre erfaringer osvosv. Den stanser deg før du kommer til det DU frykter skal utløse den. Den stanser deg før du har begynt på veien til/mot noe.

 

Jeg har følgende "oppskrift": Si til deg selv, høyt og tydelig, at jeg er bygd for å tåle angst/jeg er sterk! og nå skal jeg pokker ta bevise det for meg selv. Jeg er dritt lei av disse begrensningene/disse bekymringene som bremser meg og tar fra meg livet. Jeg VIL være min sjef og nå starter jeg på veien mot å gjenerobre bit for bit. Ta et oppgjør med og begynn å "gå". 

 

Tenk gjerne katastrofer hit og dit, hinsides ubehag og skremmende greier, men GJØR! Og du vil gang på gang oppleve at det denne angsten for forteller deg ikke stemmer overens med dine faktiske opplevelser når du utfordrer den. Hver gang du "seirer" over, så feire det med å fortelle deg selv at du er uovervinnelig. Strekk gjerne armene i været og juble litt. Si ting høyt når du pepper og roser deg selv. Da lagres den gode erfaringen i deg bedre.

 

Er du engstelig/redd underveis, snakk beroligende og lavt til deg selv. Er du så redd at du gråter, så gråt - men ikke flykt fra det. Stå i det og det er over i løpet av kort, kort tid og du kan fortsette erobringen din. 

Anonymous poster hash: f67f2...add

[AnonymBruker]

 

Jeg har hatt gad, men er ikke Nhd Min erfaring er at det som er fint med å trosse/utfordre angst er at du skaper deg nye "minner" som du kan bruke ved neste korsvei.

 

Et fåtall ganger av haugevis tenkte tilfeller kan angsten være en utfordring, men min erfaring er at hvis du tenker deg 100 scenarioer hvor alt kan gå flust til h', så skjer det sjelden noe som helst i disse 100 tilfellene Angsten forut for er det som ofte er problemet.

 

Fordi denne angsten hindrer deg i å leve ut, ufordre deg, utforske, glede deg over, dele, skape minner, gjøre erfaringer osvosv. Den stanser deg før du kommer til det DU frykter skal utløse den. Den stanser deg før du har begynt på veien til/mot noe.

 

Jeg har følgende "oppskrift": Si til deg selv, høyt og tydelig, at jeg er bygd for å tåle angst/jeg er sterk! og nå skal jeg pokker ta bevise det for meg selv. Jeg er dritt lei av disse begrensningene/disse bekymringene som bremser meg og tar fra meg livet. Jeg VIL være min sjef og nå starter jeg på veien mot å gjenerobre bit for bit. Ta et oppgjør med og begynn å "gå". 

 

Tenk gjerne katastrofer hit og dit, hinsides ubehag og skremmende greier, men GJØR! Og du vil gang på gang oppleve at det denne angsten for forteller deg ikke stemmer overens med dine faktiske opplevelser når du utfordrer den. Hver gang du "seirer" over, så feire det med å fortelle deg selv at du er uovervinnelig. Strekk gjerne armene i været og juble litt. Si ting høyt når du pepper og roser deg selv. Da lagres den gode erfaringen i deg bedre.

 

Er du engstelig/redd underveis, snakk beroligende og lavt til deg selv. Er du så redd at du gråter, så gråt - men ikke flykt fra det. Stå i det og det er over i løpet av kort, kort tid og du kan fortsette erobringen din. 

Anonymous poster hash: f67f2...add

 

TUSEN TAKK til deg anonym som tok deg tid å gi meg et så godt og utfyllende svar!! Tusen takk, det hjalp meg masse!! Blir nesten litt rørt av at du tok deg "bryet".

 

Fortsatt god sommer til deg! :-)

Anonymous poster hash: 0610e...92e

[AnonymBruker]

 

TUSEN TAKK til deg anonym som tok deg tid å gi meg et så godt og utfyllende svar!! Tusen takk, det hjalp meg masse!! Blir nesten litt rørt av at du tok deg "bryet".

 

Fortsatt god sommer til deg! :-)

Anonymous poster hash: 0610e...92e

 

Det var da så lite og bare hyggelig Så glad for å lese at det var til hjelp! Fortell meg gjerne om du har brutt noen "barrierer" i sommer. Da ville jeg bli hoppende glad  

 

Takk for god sommer ønsker - jeg reiser nå sørover. Det blir fint Stå på, du er sterk!

Anonymous poster hash: f67f2...add