Nils H. Dahl

[AnonymBruker]

Å oppleve tap i livet.

Anonymous poster hash: af80f...720

[Pelle84]

Jeg har opplevd at flere rundt meg har tatt sitt eget liv. Venner(2stk), familie(min bror, samt 2 fettere, som jeg hadde nær kontakt med), utover dette 5 stk jeg anser/anså som nære venner.

Jeg jobber innenfor psykiatrien, og opplever selvsagt at dette er tilnærmet tabu å snakke om. Nære venner har kjennskap til overnevnte, men temaet forblir dødt(selv om jeg bringer det på bane).

Jeg stiller opp for mine venner, men opplever at det ikke er 'plass' for meg til å i det hele tatt å 'kreve' noe tilbake.

Jeg føler at jeg ikke har mere å gi noe mer. Våger ikke snakke åpent om dette, da jeg ikke har oppnådd annet enn det lille jeg har.

Jeg er svært sliten, og trett. Livet byr på store og små problemer, noe jeg er klar over. Jeg har i nær 20 år i psykiatri(akutt-og sikkerhetspsyk.), klart å opprettholde en fasade, nå er jeg svært sliten. Har tidligere oppsøkt psykolog ang. overnevnte, der 'behandlingstid' gikk til å snakke om terapeutens familieanliggende, ikke mine 'problemer'.

Jeg kjenner at jeg ikke orker mer. Har søkt hjelp mange ganger, alltid med tilnærmet samme "resultat/terapi", som nevnt overfor. Hva gjør jeg for å komme meg videre. Er som nevnt tidligere, svært sliten.

Mvh P

[AnonymBruker]

HI er altså forfattet av meg.

Pelle84

Anonymous poster hash: af80f...720

[AnonymBruker]

Jeg tror det er på tide at du slutter å opprettholde en fasade. Først da kan andre "ta over". Så lenge du fortsetter slik du gjør får du det samme som du alltid har fått, som virker å være lite. Så lenge du ikke lar noen bli kjent med deg, gjennom å være åpen og ærlig med hvordan du har det, så vil ingen andre bli noe annet for deg eller gjøre noe mer for deg enn de gjør i dag. 

 

Du må rett og slett våge.

Anonymous poster hash: 758ff...ecf

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Av en eller annen grunn har du en egen evne til å havne i ressursperson/hjelper/terapautrollen ikke bare overfor venner, men også overfor behandlere.

 

* I behandlingssituasjonen må du finne deg en kompetent behandler som er opptatt av å hjelpe DEG. De fleste er heldigvis slik, selv om det også finne alt for mange udugelige. Et viktig tema i terapien må være nettopp dette at du havner i hjelperrollen for ofte.

 

* I privat sammenheng bør du prøve å finne deg en vennekrets med mindre problemer og mer ressurser enn de du har hatt.