De som "står frem"

[AnonymBruker]

Hvorfor er det noen med mer alvorlige psykiske lidelser enn meg som "står frem", og faktisk ønsker å fremstille seg selv i et positivt lys?

 

Jeg syns det er merkelig. Jeg tviler på om jeg er psyk, og da kan jeg ikke "stå frem".

 

Jeg snakker ikke om å la meg intervjue av Aftenposten. Kun om å gi en forklaring på ting jeg "feiler" på, til de nærmeste. Men det kan jeg ikke, for det kan hende jeg bare manipulerer og lyver.

 

Egentlig så handler det kanskje om at jeg er veldig reservert...

 

Uansett, jeg får ikke behandling fordi det ikke har effekt, og dosen med Lamictal kan ikke oppjusteres til å være innenfor referanseområdet, fordi jeg kan få overdose og fordi jeg har blitt bedre allerede.

 

Så da antar jeg at livet bare fortsetter som det gjør?

Anonymous poster hash: 67cee...9d1

[Lillemus]

 

Uansett, jeg får ikke behandling fordi det ikke har effekt, og dosen med Lamictal kan ikke oppjusteres til å være innenfor referanseområdet, fordi jeg kan få overdose og fordi jeg har blitt bedre allerede.

Hvis du har blitt bedre på en lav dose Lamictal så får du jo behandling og det har effekt...? Eller kaller du ikke medisin behandling?

[Cilien]

En del ønsker å stå fram og fortelle om sin psykiske sykdom for å bryte med fordommer og gjøre det lettere for andre å fortelle om sin sykdom til sine nærmeste.

 

Du skriver at du ikke får behandling, men Lamictal er vel behandling? 

[AnonymBruker]

Jo Lamictal er behandling. Den har hatt effekt, men jeg ønsker å øke dosen slik at serumverdien ligger i referanseområdet, i stedet for under. Fordi jeg mener jeg hadde hatt nytte av det. Men psykiateren min sier jeg ikke kan det, siden jeg kan få overdose og jeg ikke er deprimert.

Anonymous poster hash: 8551f...c5a

[gråstein]

 

Jo Lamictal er behandling. Den har hatt effekt, men jeg ønsker å øke dosen slik at serumverdien ligger i referanseområdet, i stedet for under. Fordi jeg mener jeg hadde hatt nytte av det. Men psykiateren min sier jeg ikke kan det, siden jeg kan få overdose

 

Det kan man vel holde kontroll på med serummålinger?

[AnonymBruker]

Det kan man vel holde kontroll på med serummålinger?

 

Ja, det mener jeg. Jeg mener også at det er hvor mye medisin det er i blodet som avgjør hvor mye medisin du får, ikke antall tabletter. Og da får man ikke overdose om man har verdier under referanseområdet, om man bare øker litt.

Anonymous poster hash: 8551f...c5a

[Madelenemie]

 

Hvorfor er det noen med mer alvorlige psykiske lidelser enn meg som "står frem", og faktisk ønsker å fremstille seg selv i et positivt lys?

 

Jeg syns det er merkelig. Jeg tviler på om jeg er psyk, og da kan jeg ikke "stå frem".

 

Jeg snakker ikke om å la meg intervjue av Aftenposten. Kun om å gi en forklaring på ting jeg "feiler" på, til de nærmeste. Men det kan jeg ikke, for det kan hende jeg bare manipulerer og lyver.

 

Egentlig så handler det kanskje om at jeg er veldig reservert...

 

Uansett, jeg får ikke behandling fordi det ikke har effekt, og dosen med Lamictal kan ikke oppjusteres til å være innenfor referanseområdet, fordi jeg kan få overdose og fordi jeg har blitt bedre allerede.

 

Så da antar jeg at livet bare fortsetter som det gjør?

Anonymous poster hash: 67cee...9d1

 

Hei!

 

At man står frem/ er åpen kan det være flere grunner til.

 

Det kan forklare en del for de nær en og andre, feks arbeidskollegaer,

 

Det fører til at man møter mer forståelse, (feks som for min del at jeg liker å sitte litt mer for meg selv el.l.)

 

For sin egen del er det bedre å finne de gode sidene ved sin sykdom, enn å kun fokusere på det negative,

 

Har man barn med samme handikap er det også viktig å fokusere på muligheter, fremfor vansker sånn i det daglige.

 

Det betyr ikke at man innerst inne kanskje som meg skulle ønske at man ikke hadde autisme,

 

det er bare at når man har et handikap så vil man leve som best man kan med det.

 

Da blir det ofte å fokusere på det positive ved tilstanden.

For oss med kun autisme, kanskje sånt som god konsentrasjon, ærlighet, pliktoppfyllenhet osv...

Istedet for å fokusere på rigiditet, stahet og dårlige sosiale antenner m.m.

Jeg er likevel tilhenger av en god balanse, og liker heller ikke når det blir for mye fokus på det fantastiske ved autisme.

 

Om du ikke er sikker på din sykdom skjønner jeg at du ikke står frem/er åpen,

 

men jeg er sikker på min, også selv om jeg ikke forstår hvorfor andre syns det er så oppklarende å få høre jeg har asperger, jeg har blitt utredet og ingen er i tvil, så ja jeg bøyer meg vel for flertallet, selv om jeg skulle ønske jeg så det like tydelig selv:-)

Jeg ser jeg har mange trekk og tegn på autisme, men jeg forstår ikke at andre ser det enda bedre.

[AnonymBruker]

*

 

Blir kanskje litt anderledes når man er full av selvforakt. Og generelt forakt mot alt annet, og. Når hele "virkeligheten" er ganske aggressivt preget.

Anonymous poster hash: 8551f...c5a