Når jeg blir til vi.

[Gondor]

Etter at min sønn ble psykotisk og deretter hardt skadet i en ulykke har livet forandret seg på mange måter. Familien blir nærmere knyttet sammen og egne behov blir i stor grad lagt på hylla. Nå merker jeg hvor sterkt båndet er mellom mor og barn. Med far også selvfølgelig, men jeg tror det er det lille ekstra med mor. Det er hjerte til hjerte. Sjel til sjel.Tar jeg feil når jeg mener dette?

 

Jeg fryder meg når mitt barn ler og spøker og kan ikke begynne å beskrive en gang hvordan det er når han skriker av smerte.

 

Vi har det bra. Vi drar dette sammen. Hvor kommer all styrken fra? Ikke bare vår styrke, men også hans?

[frosken]

Jeg tror det er personavhengig, og ikke kjønnsavhengig, hvilken grad av nærhet det er mellom foreldre og barn.

Trist å høre at din sønn har blitt dobbelt rammet sv sykdom og skade!