Finnes det egentlig noe jeg kan gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen. Likevel har faren min utrolig stor makt over meg. Jeg er livredd ham, og jeg gjør alt for "husfredens skyld". Han er skikkelig ille hvis han får motgang. Attpåtil er han svært fysisk syk, så han kan jo ikke gjøre meg noe en gang. Men han lar moren min gjennomgå hvis jeg sier noe til han, og hun er forsvarsløs. Han henger meg også ut hos andre hvis jeg sier noe. Han tar knekken på meg meg og er en stor byrde for meg.Jeg vet ikke hvorfor han har så stor makt over meg, det er ingen andre som har det. Han har så stor makt over meg at jeg lar han få ha det også.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Han tar knekken på meg. Jeg tror ikke det finnes noe å gjøre foruten å gå den veien jeg frykter, men hvis noen har råd tar jeg mer enn gjerne mot dem. Jeg trenger ikke kritikk for å syte og klage fordi jeg lar han få ha denne makten over meg siden det jo er noe jeg velger selv.

Anonymous poster hash: 5b88d...ec2

[frosken]

Har du jobbet mye med dette temaet i terapien? Hvilke råd har du i så fall fått?

[Trine]

Hva med å bare si at enten får han skjerpe seg ellerså gidder du ikke ha mer kontakt med han. Det er ingen regel som sier at man må ha kontakt med sine foreldre.

[AnonymBruker]

jobbet mye med dette temaet i terapien

 

Hva mener du med dette? "Jobbe"?

Anonymous poster hash: c04ea...1a7

[AnonymBruker]

Hvordan "jobber" man i terapi? 

Anonymous poster hash: 8e8b1...a28

[AnonymBruker]

Det har vært tema, men behandler mener jeg skal gå den veien jeg frykter mest (som kort sagt er å si fra), og det er ikke aktuelt for meg i dette tilfellet. Dette føler jeg at jeg ikke møter noen forståelse for. Men jeg ser også den at det ikke finnes andre løsninger, så jeg må bare holde ut og la være å beklage meg til noen den siste tiden han har igjen.

Anonymous poster hash: 5b88d...ec2