Vanskelig sommer og innleggelse

[bitter sitron?]

Vet ikke om det kommer av ferietid eller andre ting. Men føler meg så tom, med en ubegripelig smerte innvendig. Egentlig føles det som et hav av smerte og depresjon. Får liksom ikke ut det vonde. Da hjelpeapparatet er borte så har jeg heller ingen å prate med. Kvier meg for å belaste de rundt meg. Vet egentlig ikke eksakt hva som forårsaker disse følelsene og trenger å prate. Det er ikke helt krise heller, holder meg oppe på en måte. Hadde jeg bare klart å gråte...men det er stengt inne.

Legen vet hvor vanskelig jeg har det og har tilbudt seg p snakke med psykiater for evt innleggelse.. men kvier meg for det, fordi da må jeg først innom lukket avdeling før jeg evt blir sendt videre. Dette virker skremmende for meg. Har vært der før. De ansatte er distansert og likegyldige og pasientene der er svært psyke..iallefall mange av dem. Men blir jeg oversendt til åpen avdeling, så blir det noe annet. Vært der og før og trivdes der. Nå er det mange år siden jeg har vært innlagt der, så det kan jo hende noe av personalet er skiftet ur og der er mange unge ferievikarer. Og hva skal jeg snakke med de om? Mange av de er unge uten livserfaring har jeg en oppfatning om.

Dessuten er jeg REDD for å være borte fra sambo, redd det skal skje noe galt med han, og at jeg ikke skal få svar på tlf.....da blir jeg hysterisk og tenker alle katastrofetanker. Vet det er dumt, men jeg har egentlig bare han.

Antakelig bare dumt med innleggelse, men samtidig er jeg desperat etter å slippe disse uutholdelige følelsene. Men kan en innleggelse egentlig hjelpe? Ved at jeg får pratet, kanskje. Trygghet, kanskje. Muligens om en lege kan se om jeg er bra medisinert?

Nei, jeg vet bare ikke...

Hva ville dere gjort? Jeg er ikke psykotisk, ei heller suicidal. Men jeg er ganske paranoid og må holde meg mye hjemme for å unngå det og panikkangsen. Jeg klarer ikke bestemme meg.

Er innleggelse ok/til hjelp i mitt tilfelle, eller er det andre ting som kan løse opp/hjelpe på den vonde tomheten og følelsen av å være fortapt? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så håper på råd.

[stjernestøv]

Jeg vet ikke hva som er best, men lykke til! Ikke lett å slite sånn. 

[frosken]

Jeg tror det er best for deg å komme deg gjennom sommeren uten innleggelse, fordi kapasiteten er dårligere i ferietiden og du risikerer å føle deg som "på nåde" om du overhodet får noen innleggelse.  Jeg tenker at dersom du skal ha nytte av en innleggelse, så bør den være godt planlagt.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er best for deg å komme deg gjennom sommeren uten innleggelse, fordi kapasiteten er dårligere i ferietiden og du risikerer å føle deg som "på nåde" om du overhodet får noen innleggelse. Jeg tenker at dersom du skal ha nytte av en innleggelse, så bør den være godt planlagt.

Klarer knapt å sitte stille nå og er veldig urolig med masse angst. Det er ca uutholdelig å ha det sånn og holder på å bli avhengig av tabletter fordi jeg ikke har annet å ty til...

Anonymous poster hash: 43906...1cd

[bitter sitron?]

Klarer knapt å sitte stille nå og er veldig urolig med masse angst. Det er ca uutholdelig å ha det sånn og holder på å bli avhengig av tabletter fordi jeg ikke har annet å ty til...

Anonymous poster hash: 43906...1cd

TS her altså...

[frosken]

Klarer knapt å sitte stille nå og er veldig urolig med masse angst. Det er ca uutholdelig å ha det sånn og holder på å bli avhengig av tabletter fordi jeg ikke har annet å ty til...

Anonymous poster hash: 43906...1cd

 

Når kommer de du vant til å forholde deg til fra ferie?

[bitter sitron?]

Når kommer de du vant til å forholde deg til fra ferie?

Om halvannen uke. Men de kan ikke hjelpe meg.