Autisme og alenehet

[AnonymBruker]

Jeg har mindre behov enn andre for snakk og deling av hverdagstrivialiteter.

 

Jeg er etter andres ord, vanskelig å få i tale/ snakke med,

 

Jeg tenker mer sånn at hvorfor skal jeg sitte og vente på at noen har noe å si, jeg er jo der, jeg kan ikke bare vente i lang tid.

 

Jeg gjør mine ting, som jeg liker, når andre ikke syns de får kontakt med meg, så har ikke jeg hørt at de har hatt noe konkret behov/spørsmål.

 

Likevel, etter å ha lest på nettet om hvordan foreldre med autisme " skader" sine barn, bare ved å holde på med sine ting, uten at de vet at noe annet er krevd av de,. eller eksakt hva, så lurer jeg på hva man gjør?

 

Jeg ser barna mine er veldig i sine egne ting også, de gleder seg likevel til at en person fra kommunen kommer, personen er veldig MED dem, jeg får ikke helt tak i hva hun gjør, men hun ler og spør og er med på kjedelige ting. Alt fra kortspill til turer med prat/støy.

 

Jeg har forsøkt å forstå hva man gjør, hva er forskjellen osv... Mine barn sier jeg er den beste i deres liv, det er fint, men jeg skulle ønske jeg visste konkret hva man gjør med barn fra man står opp  til man legger seg, dvs hvor mange timer man skal snakke og hva som er forventet/ok.?

 

Hva er det personen fra bydelen gjør som er så hyggelig?

 

Jeg tror hun har evnen til å bare sitte ned, høre på kjedelige ting, uten å bli rastløs, samt engasjere seg i hverdagsprat. Jeg vil det, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg får det ikke til...og ingen forventer annet av meg enn at jeg sitter med PC eller bok.

 

Jeg vil likevel prøve å forstå hva er det jeg mangler som gjør at jeg ikke får til?

 

Jeg vil gjerne få til mer, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre?

og når ingen sier noe, så tenker jeg at, "vel så kan jeg gå til mine ting".

 

Vil de ha vafler en dag, er det lett, det vet jeg hvordan lage, men det er mest sånt jeg får til, og det er noe annet viktig jeg ikke får til, men jeg får ikke helt tak på hva jeg bør gjøre som jeg ikke gjør?

Jeg vil gjøre barndommen mest mulig hyggelig for mine barn.

 

Takknemlig for råd og andres tanker om hva jeg kan gjøre, når jeg er så utålmodig av natur.

Anonymous poster hash: 30492...7bd

[Solemnity]

Jeg er som deg, men jeg tenker at det jeg synes er kjedelig (brettspill, se på TV, snakke om dataspill, leke med dukker, kunst og håndverk) er ting barna synes er gøy. Så da gjør jeg det de dagene jeg får til. Ikke fra morgen til kveld, men et par timer noen ganger i uka. I tillegg engasjerer jeg de i det jeg liker å gjøre; som å lage mat, se på dokumentarer (de som er passende for barn), gå på museum eller være ute i naturen. Jeg blir lett utålmodig av for mye snakk, så da er det bedre at man har noe å gjøre sammen.

 

Vi kan ikke være noen andre enn oss selv, mammaer kommer ikke i standard-versjoner.

[ekte nick]

Kanskje du kan finne noen ideer her? Marte Meo metoden har veldig mye bra for seg.

 

http://www.martemeo.no/marte-meo-prinsippene/

[AnonymBruker]

Du sier jo en del selv her om hva det er personen fra kommunen gjør: Hun er MED barna, snakker med dem, tuller med dem etc. 

Selv om de tingene barna dine liker virker kjedelige for deg, så vil nok barna dine sette pris på om du av og til er med på dem likevel. Vi gjør jo alle mange ting som vi finner kjedelige. Jeg synes det er kjedelig å lage mat, kjedelig å brette klær, kjedelig å handle, kjedelig å støvsuge etc etc etc, men jeg gjør det jo likevel. Jeg kan også synes det er kjedelig å sitte og se på min sønn som bygger med lego, men jeg gjør det av og til likevel, for han elsker at jeg se hva det er han har laget og vil fortelle meg om de som kjører rundt i legolandsbyen osv. Jeg og faren spiller også spill med ham, selv om det jo er barnespill, og vi sitter alle ved bordet og ser at han tegner og tegner med ham. Ikke hele tiden, og kanskje ikke hver dag, men ofte nok til at han skjønner vi liker ham :-)

 

En av tingene jeg husker godt selv fra da jeg var barn, var at min mor av og til spilte spill med meg, men jeg merket at hun ikke egentlig likte det. Hun ba meg ofte om å flytte brikkene for henne også og å trille terningen. Som en konsekvens spilte jeg egentlig spillet selv, mens hun satt i egne tanker. Det var en av de små tingene som fikk meg til å føle at hun egentlig ikke brydde seg så mye om meg. Jeg merket veldig godt, på mange små ting, at hun helst bare ville holde på med sitt. Det gjorde meg ofte lei meg og jeg ble usikker på om hun i det hele tatt var glad i meg.

 

På en måte virker du litt som et barn eller ungdom på akkurat dette. Du liker ikke å gjøre ting med barna fordi du blir rastløs og finner det kjedelig. Et barn eller en ungdom vil  unngå å gjøre en ting av disse grunnene, men en voksen vil gjøre det likevel, fordi det ser at det gleder de hun er glad i. 

 

 

Anonymous poster hash: 4eb40...f9a

[Trine]

Heh...jeg må ha vært en fantastisk unge satt helst på rommet mitt og holdt på med ting alene jeg. Ville ikke ha noen til å sitte og se på hva jeg gjorde. Og nettopp fordi unger flest vil ha oppmerksomhet som jeg ikke makter å gi så valgte jeg å ikke ha barn.

[påskelilje]

Dette liker jeg å gjøre sammen med barna mine:

• Snakke med dem, lytte til ha de har å si, fortelle morsomme ting eller episoder fra jeg var barn eller voksen eller om andre de kjenner
• Herje/lekeslåss med dem på golvet eller i hagen eller i senga
• Se på film/serier sammen med dem, enten på pc eller på Ipaden
• Høre på musikk sammen med dem (på Ipaden)
• Ordne ting med kaninene sammen med dem
• Lese for dem (ikke så ofte det skjer lenger)
• Leke med lego eller togbane med dem (da de var små)
• Synge for dem, helst mens vi ligger i senga og jeg kiler dem på ryggen
• Spille Alias med dem
• Se på fotball/håndball/badminton/kor der de deltar
• Være tilstede når de har besøk av sine venner og bli kjent med dem
• Tøyse og tulle (både kroppspråk og ord) sånn at vi ler
• Bade med dem (ute eller i svømmehall) + gå på stranda og sole oss
• Renne slalåm med dem
• Flette håret deres eller bli flettet av dem
• Spille fotball i hagen

Dette liker jeg ikke å gjøre, men gjør det jo av og til likevel:

• Leke rollespill (for eksempel med dokker)
• Lage ting, sånn a la juleverksted
• Spille dataspill
• Spille brettspill (bortsett fra Alias)
• Hjelpe dem med å sy/strikke

 

Sikkert flere ting også som jeg ikke synes er så gøy, men som jeg gjør innimellom likevel. Viktig å være tilstede for barna, og interessere seg for deres verden - det er en kjempeviktig oppgave som foreldre.

[Madelenemie]

Dette liker jeg å gjøre sammen med barna mine:

• Snakke med dem, lytte til ha de har å si, fortelle morsomme ting eller episoder fra jeg var barn eller voksen eller om andre de kjenner
• Herje/lekeslåss med dem på golvet eller i hagen eller i senga
• Se på film/serier sammen med dem, enten på pc eller på Ipaden
• Høre på musikk sammen med dem (på Ipaden)
• Ordne ting med kaninene sammen med dem
• Lese for dem (ikke så ofte det skjer lenger)
• Leke med lego eller togbane med dem (da de var små)
• Synge for dem, helst mens vi ligger i senga og jeg kiler dem på ryggen
• Spille Alias med dem
• Se på fotball/håndball/badminton/kor der de deltar
• Være tilstede når de har besøk av sine venner og bli kjent med dem
• Tøyse og tulle (både kroppspråk og ord) sånn at vi ler
• Bade med dem (ute eller i svømmehall) + gå på stranda og sole oss
• Renne slalåm med dem
• Flette håret deres eller bli flettet av dem
• Spille fotball i hagen

Dette liker jeg ikke å gjøre, men gjør det jo av og til likevel:

• Leke rollespill (for eksempel med dokker)
• Lage ting, sånn a la juleverksted
• Spille dataspill
• Spille brettspill (bortsett fra Alias)
• Hjelpe dem med å sy/strikke

 

Sikkert flere ting også som jeg ikke synes er så gøy, men som jeg gjør innimellom likevel. Viktig å være tilstede for barna, og interessere seg for deres verden - det er en kjempeviktig oppgave som foreldre.

Hei!

 

Jeg gjør dette:

 

• Se på film/serier sammen med dem, enten på pc eller på Ipaden
• Høre på musikk sammen med dem (på Ipaden)
• Ordne ting med kaninene sammen med dem
• Lese for dem (det gjør jeg mye)
• Gjøre skolearbeide.

• Bade med dem (ute eller i svømmehall) + gå på stranda og sole oss
• Renne snowboard med dem pluss langrenn

          Være tilstede når de har besøk av sine venner og bli kjent med dem (jeg lager mye mat til dem)

I tillegg ordner vi andre ting sammen, vi er ofte sammen rundt dyrestellet.

 

pluss vi går på kino, og turer i skog og fjell, men da snakker vi lite, vi går mer, også har vi med flora og andre oppslagsbøker.

 

 

 

Dette liker jeg ikke å gjøre, men gjør det jo av og til likevel:

 

Lage ting, sånn a la juleverksted,  (jeg går så opp i alt jeg gjør, så alt rundt unntatt julekulen blir borte, om du skjønner, det er fordi jeg er så fokusert)

 

Jeg blir også med på hoppeloppeland og badeland m.m.

 

Jeg spiller kort når vi er på hytten. (selv om jeg syns kjedelig, der er det blitt en rutine)

 

Jeg prøver ta dem med på planting, men jeg blir da så intenst opptatt av plantene at jeg har problemer høre hva som blir sagt.

Jeg har derfor en stol ved bedet, sånn at jeg ivertfall kan sitte når jeg må høre på ting. Jeg greier ikke fortsette med en enkel oppgave om noen snakker til meg, jeg må stoppe opp for å lytte. (rart, men det er visst ekstrem mannehjerne, sa min tidligere psykiater) (min mann er helt motsatt, han er multitasker)

 

Sikkert mye jeg glemmer, men det er noe.

[Madelenemie]

Jeg er som deg, men jeg tenker at det jeg synes er kjedelig (brettspill, se på TV, snakke om dataspill, leke med dukker, kunst og håndverk) er ting barna synes er gøy. Så da gjør jeg det de dagene jeg får til. Ikke fra morgen til kveld, men et par timer noen ganger i uka. I tillegg engasjerer jeg de i det jeg liker å gjøre; som å lage mat, se på dokumentarer (de som er passende for barn), gå på museum eller være ute i naturen. Jeg blir lett utålmodig av for mye snakk, så da er det bedre at man har noe å gjøre sammen.

 

Vi kan ikke være noen andre enn oss selv, mammaer kommer ikke i standard-versjoner.

Hei!

 

Da har vi det mye likt.

 

Vi ser også dokumentarer og går på museum sammen:-)

Vi har årsmedlemskap på mange museer. Syns letter å se på noe sammen.

Jeg har vansker forstå hva andre sier når jeg jobber med noe. Jeg lager mye mat, så en løsning vi har er at jeg får hjelp til en del av oppgavene, kutte ting, steke ting osv... dette går bra, jeg kan jo bare stoppe opp inni mellom forklaringene.

 

Jeg greier feks ikke kutte løk og forstå hva noen snakker om. Det er litt ille, men så lenge jeg er innstilt på at jeg delegerere oppgaver, og stopper med det jeg gjør mens jeg lytter, så har det vært en løsning. De er veldig glade i å lage mat, og heldigvis er de litt like, de har litt vansker med å høre samtidig som de gjør de også.

 

Det positive er imidlertid at de vet at jeg har autisme, (de har jo også), hva ting skyldes, vi har laget noen regler, og de gjelder jo for flere enn meg, feks hører vi ofte ikke at andre snakker til oss når vi er konsentrerte, det er jo en felles vanske.

[Madelenemie]

Heh...jeg må ha vært en fantastisk unge satt helst på rommet mitt og holdt på med ting alene jeg. Ville ikke ha noen til å sitte og se på hva jeg gjorde. Og nettopp fordi unger flest vil ha oppmerksomhet som jeg ikke makter å gi så valgte jeg å ikke ha barn.

Hei!

 

Skulle ønske jeg visste om diagnosen før jeg fikk barn:-)

 

De er veldig til å sitte på rommene sine mine også, det er en fordel, eller sitte med sitt,

 

men det hender jentene mine har et større sosialt behov enn meg, derfor er det inni mellom krevende.

Men selv de kan sitte leenge med sine ting, har andre sagt, men man er jo forskjellig, noen får ikke nok av alenetid:-)

[Madelenemie]

Kanskje du kan finne noen ideer her? Marte Meo metoden har veldig mye bra for seg.

 

http://www.martemeo.no/marte-meo-prinsippene/

Hei!

 

Jeg så kjapt på det i går, Takk :-)

 

Har det travelt i dag også, så må tenke på det senere.:-)

[Trine]

Hei!

 

Skulle ønske jeg visste om diagnosen før jeg fikk barn:-)

 

De er veldig til å sitte på rommene sine mine også, det er en fordel, eller sitte med sitt,

 

men det hender jentene mine har et større sosialt behov enn meg, derfor er det inni mellom krevende.

Men selv de kan sitte leenge med sine ting, har andre sagt, men man er jo forskjellig, noen får ikke nok av alenetid:-)

 

Mm...jeg jobbet litt i barnehage en liten periode, så da var det lett å forstå at barn ikke var noe for meg. Jeg har aldri hatt lyst på barn, har alltid følt at jeg ikke har noe å gi dem, at det vil koste meg for mye. Jeg er jo veldig opptatt av ansvar. Har jeg tatt på meg et ansvar så må jeg på en måte gå all-in. Sånn er det med hundene, jeg gir de alt jeg kan og litt til. Men det liker jeg jo å gjøre. Jeg klarer ikke gi så mye til andre mennesker, heller ikke barn. Jeg syns de er slitsomme Og jeg har aldri følt at dette er en verden jeg ønsker å være ansvarlig for at noen vokser opp i, om du forstår.

[Solemnity]

Hei!

 

Da har vi det mye likt.

 

Vi ser også dokumentarer og går på museum sammen:-)

Vi har årsmedlemskap på mange museer. Syns letter å se på noe sammen.

Jeg har vansker forstå hva andre sier når jeg jobber med noe. Jeg lager mye mat, så en løsning vi har er at jeg får hjelp til en del av oppgavene, kutte ting, steke ting osv... dette går bra, jeg kan jo bare stoppe opp inni mellom forklaringene.

 

Jeg greier feks ikke kutte løk og forstå hva noen snakker om. Det er litt ille, men så lenge jeg er innstilt på at jeg delegerere oppgaver, og stopper med det jeg gjør mens jeg lytter, så har det vært en løsning. De er veldig glade i å lage mat, og heldigvis er de litt like, de har litt vansker med å høre samtidig som de gjør de også.

 

Det positive er imidlertid at de vet at jeg har autisme, (de har jo også), hva ting skyldes, vi har laget noen regler, og de gjelder jo for flere enn meg, feks hører vi ofte ikke at andre snakker til oss når vi er konsentrerte, det er jo en felles vanske.

 

Jeg har det som deg. Jeg kan ikke gjøre og snakke samtidig, så ofte forbereder jeg det vi skal lage først - kutter opp grønnsaker, veier ingredienser til baking osv., slik at det jeg fokuserer på når jeg er med barna er å delegere oppgaver, vise og forklare.

[Madelenemie]

Jeg har det som deg. Jeg kan ikke gjøre og snakke samtidig, så ofte forbereder jeg det vi skal lage først - kutter opp grønnsaker, veier ingredienser til baking osv., slik at det jeg fokuserer på når jeg er med barna er å delegere oppgaver, vise og forklare.

:-)

 

Har aldri snakket med noen som har sånne vansker, hyggelig:-)

 

(ikke hyggelig å ha det sånn, men fint at du forstår at å gjøre og å høre samtidig ikke er lett.

 

Jeg sliter som følge av dette feks i gruppearbeidssammenheng på universitetet, kun sånne egne oppgaver går greit, men straks jeg er i gruppe så henger jeg ikke med, i andres tanker og hva de mener, men de forstår hverandre,

[Solemnity]

:-)

 

Har aldri snakket med noen som har sånne vansker, hyggelig:-)

 

(ikke hyggelig å ha det sånn, men fint at du forstår at å gjøre og å høre samtidig ikke er lett.

 

Jeg sliter som følge av dette feks i gruppearbeidssammenheng på universitetet, kun sånne egne oppgaver går greit, men straks jeg er i gruppe så henger jeg ikke med, i andres tanker og hva de mener, men de forstår hverandre,

 

Ja, jeg misliker gruppearbeid veldig. Jeg kan lære bort, så om det er noe jeg forstår eller kan fortelle om så kan jeg snakke. Men diskusjoner og slikt synes jeg er slitsomt.

 

Men kanskje tipset om å forberede aktiviteter, som matlaging, kan hjelpe deg med barna?

[Madelenemie]

Ja, jeg misliker gruppearbeid veldig. Jeg kan lære bort, så om det er noe jeg forstår eller kan fortelle om så kan jeg snakke. Men diskusjoner og slikt synes jeg er slitsomt.

 

Men kanskje tipset om å forberede aktiviteter, som matlaging, kan hjelpe deg med barna?

Hei!

 

Ja skal tenke på det, jeg gjør det jo med matlaging.

 

Ellers har vi vel nettopp derfor sett så mye film og gått så mye på museum sammen fordi det er bare hyggelig.

 

Egentlig er det litt rart, at min eldste datter ber meg sette meg ned for å snakke, jeg gjør akkurat som hun sier, og er det noe konkret hun lurer på går det fint, men lurer ingen av oss på noe, så har jeg merket at hun også blir rastløs.

I dag satte jeg meg ned fordi hun ville det, så plutselig reiste hun seg for å gå, jeg sa da " Å skal du gå?", også svarte hun noe om at hun måtte jo øve, så sa jeg, men skal vi ikke snakke og drikke te, så svarte hun, " Jo, senere, men jeg må øve..." også kom en lang forklaring om innspilling og opptaksprøve, søknad om stippend m.m.. Etter å ha hørt på alt sa jeg "Men du ville jo jeg skulle sitte", da svarte hun med å le å gi meg en klem, samtidig som hun sa det ikke var noe viktig, hun bare liker si mamma.

 

Etter noen min kom hun tilbake og sa noe om at hun har jo også  asperger, og selv blir rastløs, vi avtalte derfor at vi heller ser film i kveld og øvelsekjører imorgen.

 

Denne datteren er mest sosial og vanlig, den yngste er mer typsik asperger, mer lik meg, men samtidig vil hun ofte gjør noe med meg. Hun liker bake kaker, så da kan vi jo planlgge det litt, slik at hun velger kake, også baker vi den neste dag, da kan jeg få forberedt meg:-)

 

Lur ide