Fortiden og omgivelsene som er plagen ?

[FGT]

Hvis en person ( kvnne i dette tillfelle ) mener at hun har grunn til å føle det slik og slik, selv når følesene og meningene er så skiftende hele tiden. Da er det ikke medisiner hun trenger, mener hun. Hva kan være det dominerende mest da ? ADHD, EUPF, eller angsten?

Og kan man egentlig finne det rette stedet slå seg ned på, og finne ro der ?

Endret 30. juli 2015 av FGT

[AnonymBruker]

Hvis en person ( kvnne i dette tillfelle ) mener at hun har grunn til å føle det slik og slik, selv når følesene og meningene er så skiftende hele tiden. Da er det ikke medisiner hun trenger, mener hun. Hva kan være det dominerende mest da ? ADHD, EUPF, eller angsten?

Og kan man egentlig finne det rette stedet slå seg ned på, og finne ro der ?

Om fortiden er plagen er den vanskelig å flytte fra. Omgivelsene kan man selvfølgelig få gjort noe med og med det få det bedre. 

Anonymous poster hash: fdc51...054

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg antar at problemet er eupf. Det kan man ikke (selv) flytte fra :-)

[AnonymBruker]

Hvis en person ( kvnne i dette tillfelle ) mener at hun har grunn til å føle det slik og slik, selv når følesene og meningene er så skiftende hele tiden. Da er det ikke medisiner hun trenger, mener hun. Hva kan være det dominerende mest da ? ADHD, EUPF, eller angsten?

Og kan man egentlig finne det rette stedet slå seg ned på, og finne ro der ?

Siden jeg har lest du har asperger, og i tilfelle du skriver om din kone, bør du merke deg hvor ekstremt belastende det er å være gift med noen med autisme.

 

Det kan få et hvert stabilt følelsesmenneske til å få en dyp indre sorg, og følelsereaksjoner.

 

denne sorgen kommer av at de som ikke har autisme får lite respons for sine menneskelige følelser av sin ektefelle med autisme,

 

Jo mer man benekter dette, som autist, jo verre er det, i tilfellene man innser sin begrensing så fins det en knagg for ens ektefelle å henge sorgen på.

 

Om sorgen blir mindre er ikke sikkert, men det fins et grunnlag å jobbe på, en erkjennelse av at man forstår fortvilelsen til den andre, som likevel ikke er så lett å møte når man har autisme.

 

Jeg tror man kan leve godt sammen autist og ikke autist, men jeg tror det krever mye av begge, og jeg tror i de fleste tilfeller, og for de fleste at det er ofte for vanskelig,

 

Klarer man det, har man litt vunnet, fordi trofastheten til oss med autisme, er stor, evnen til å se det gode sortert vekk fra følerier er stor, men jeg tror man må klare snakke samme språk, der ligger utfordringen som jeg tror for de fleste er oftere umulig å overvinne.

 

Jeg syns at alle som har en ektefelle med autisme, bør bli forstått med den sorg og savn og stress dette medfører,

det kan gjøre et følelsesmenneske så fortvilt at de kan begynne tvile på seg selv.

 

Dette leste jeg og det glemmer jeg ikke!

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/thuen/Livet-med-en-asperger-5589603.html

 

Det fikk min mann til å gråte, og jeg klarte ikke trøste han:-(

 

Det ga meg sorg å se han, min analfabetisme på spontan trøsting gjorde meg også trist, det gir meg mer sorg at jeg enda ikke greier møte hans behov,

han er en fin mann, men selv for han kan smerten og aleneheten bli for stor og smertefull.

 

Jeg syns den damen oppsummerte det veldig bra, nettopp hvor alene man uønsket er når man er gift med et menneske med autisme.

 

 

 

Anonymous poster hash: 85c33...08a

[FGT]

Ja det er mye sant i det du skriver der. hun har mye sorg i seg. Forstår jeg deg rett at det er din mann som har Asperger , ikke du ?   Men andre kan også ha personlige psykiske plager som de har hatt før de stifter familie med  en Asperger . Men saken blir ikke bedre for henne når hun får en med AS, og det er jeg selvfølgelig veldig klar over. derfor føler jeg at jeg må ikke bli for selvkonsentrert .Det kan bli en ekstra påkjenning for begge, Alle i mitt nærvær vil jeg at de skal trives å ha det godt, og jeg prøver selv å gjøre det slik også, men jeg spinner, ikke sosialt, men som ektefelle, altså i nære relasjoner. En blir stresset og  sliten, men det er ikke forgjeves hvis jeg kan være med på å bygg opp litt i mellom oss.  

[FGT]

NHD. Ja har også mistanke om EUPF, da etter hennes fortid å dømme.  Noe som hun har hatt med seg  i ryggsekken

[FGT]

Jeg kom ikke inn på den linken du la ut i ditt innlegg, men jeg husker at jeg leste den en gang.

Endret 30. juli 2015 av FGT

[FGT]

Tror i dette tifelle at hovedårsaken er AVISNING . det å blitt uønsket allerede i morsliv.alt som kan minne om avisning, selv om det i raliteten ikke trenger å være det, kan gi følelsemessige reaksjoner i ettertid, ikke der da, men når hun kommer hjem for seg selv.