Dersom en ikke er glad i sine foreldre

[AnonymBruker]

Hva skal man gjøre da

 

Nå snakker jeg om helt normale snille foreldre som har gjort så bra de kan og ikke noe "galt", men at barnet har en psykdom som gjør at han ikke evner å være glad i /bry seg om andre mennesker (barnet har for eksempel asperger eller schizoid el.l av en slik type at det på det mellommenneskelige planet er helt tomt)

 

Skal en si til foreldrene sine at en ikke er glad i dem ?

Skal en drive med skuespill å late som man er glad i dem ?

 

Virker som at barnet blir satt i en umulig situasjon, foreldrene blir vel ikke glad av å høre at barnet er psykt og ikke glad i dem (foreldrenes mareritt?`) samtidig så vil man for eksempel som asperger ha vanskelig for å drive med skuespill... da blir man vel gjennomskuet ??

 

Virker som man blir "set up to fail"

 

Rent hypotettisk altså 

Anonymous poster hash: 6d8d5...d72

[AnonymBruker]

 

Hva skal man gjøre da

 

Nå snakker jeg om helt normale snille foreldre som har gjort så bra de kan og ikke noe "galt", men at barnet har en psykdom som gjør at han ikke evner å være glad i /bry seg om andre mennesker (barnet har for eksempel asperger eller schizoid el.l av en slik type at det på det mellommenneskelige planet er helt tomt)

 

Skal en si til foreldrene sine at en ikke er glad i dem ?

Skal en drive med skuespill å late som man er glad i dem ?

 

Virker som at barnet blir satt i en umulig situasjon, foreldrene blir vel ikke glad av å høre at barnet er psykt og ikke glad i dem (foreldrenes mareritt?`) samtidig så vil man for eksempel som asperger ha vanskelig for å drive med skuespill... da blir man vel gjennomskuet ??

 

 

Man får fortelle om sine eventuelle hypotetiske diagnoser for å forklare hvorfor man er som man er.

Anonymous poster hash: e11e4...6ff

[AnonymBruker]

 

Hva skal man gjøre da

 

Nå snakker jeg om helt normale snille foreldre som har gjort så bra de kan og ikke noe "galt", men at barnet har en psykdom som gjør at han ikke evner å være glad i /bry seg om andre mennesker (barnet har for eksempel asperger eller schizoid el.l av en slik type at det på det mellommenneskelige planet er helt tomt)

 

Skal en si til foreldrene sine at en ikke er glad i dem ?

Skal en drive med skuespill å late som man er glad i dem ?

 

Virker som at barnet blir satt i en umulig situasjon, foreldrene blir vel ikke glad av å høre at barnet er psykt og ikke glad i dem (foreldrenes mareritt?`) samtidig så vil man for eksempel som asperger ha vanskelig for å drive med skuespill... da blir man vel gjennomskuet ??

 

Virker som man blir "set up to fail"

 

Rent hypotettisk altså 

Anonymous poster hash: 6d8d5...d72

 

Man får la kjærlighet være et ikke-tema. Jeg er sikker på at dine foreldre elsker deg, selv om du ikke føler det samme for dem...

Anonymous poster hash: bc1b0...a93