Bekreftelser

[umakenverdt]

Jeg føler hele tiden jeg trenger bekreftelser på alt mulig. Jeg lurer på om noen har gode råd til hvordan man skal klare å la være å be om det. Det gjør meg så urolig og engstelig dersom jeg ikke forklarer meg, unnskylder eller ber om bekreftelser fra andre. 

[frosken]

Jeg synes du skal være litt tålmodig med deg selv. Det er kort tid siden du var svært deprimert og i løpet av noen få måneder har du kommet i gang med en konstruktiv terapi og opplevd vesentlig bedring. Hvis ikke behovet for stadige bekreftelser forsvinner av seg selv, så kan du lage en strategi sammen med behandler om dette etter hvert. Men foreløpig tenker jeg det er bra at du søker kontakt - og evt. også bekreftelse - fra andre mennesker når du trenger det.

[AnonymBruker]

Er jo fristet til å skrive bare SLUTT! Men det hadde du vel trolig gjort om det var enkelt. 

 

Gode råd hmmm Se din egen verdi, fortell deg selv at du ikke er i behov av noe som du trenger bare fordi det motsatte gjør deg engstelig. Lær deg å tåle det som kommer om du ikke ber om bekreftelser/unnskylder deg/forklarer deg. Høres enkelt ut, er sikkert ikke det for deg. Men øvelse gjør mester!

 

Jeg tror du hadde hatt nytte av å skrive ned hva du betrakter som positive egenskaper hos deg selv og hva du mestrer. Gjør dette hver dag! Gi deg selv noen klapp på skuldra av og til fordi du faktisk fortjener dem og med dette gi deg selv bekreftelser i stedet for at andre skal gjøre det. 

Anonymous poster hash: cafe1...c0f

[Madelenemie]

Jeg føler hele tiden jeg trenger bekreftelser på alt mulig. Jeg lurer på om noen har gode råd til hvordan man skal klare å la være å be om det. Det gjør meg så urolig og engstelig dersom jeg ikke forklarer meg, unnskylder eller ber om bekreftelser fra andre. 

Hei!

 

Hva trenger du bekreftelse på hele tiden? (jeg spør om det fordi du beklager og unnskylder deg litt mye, så jeg lurer på om du virkelig krever bekreftelse eller det er noe du føler på bare)

 

Evt når startet din higen etter bekreftelse fra andre? ( jeg lurer på det fordi min startet først da jeg ble diagnostisert med asperger og fikk regelmessige samtaler med min pensjonerte psykiater, da trengte jeg ofte bekreftelser fra henne, så for meg var det noe helt nytt, det er altså rellativt nytt, og forklarbart ut i fra min historikk.

 

Jeg spør også for har man hele livet higet etter andres bekreftelse så er det nok mer sykdom inne i bildet, de fleste normale vil ha bekreftelse, men på et tidspunkt blir man mer uavhengig av denne, man greier seg godt med seg selv.

 

Vel jeg har greid meg ganske godt med meg selv hele livet, tenkte ikke så mye på andre og hva de kunne eller burde gi meg, eller jeg dem, men fra systemet ble forklart for meg, endret dette seg, det er tankevekkende.

 

Jeg har vel ikke noe godt råd om du er sykelig ute etter andres bekreftelse.

Rådet må være som c0f skriver, at du må se din egen verdi, jeg vil tilføye, få en tryggere identitet.

 

Jeg tviler på at jeg hadde greid dette selv, så jeg trengte hjelp,

jeg tror man er heldig om man får hjelp og bør ta i mot den og bruke den konstruktivt.

( med konstruktivt mener jeg bli bedre på å forstå seg på andre, forstå seg selv i en kontekst, bli kjent med den man er, og lande/ bli trygg inni seg=trygg identitet) Det kan ta tid, og jeg tror man ofte trenger hjelp til dette når utgangspunktet er skjørt,

[umakenverdt]

Jeg synes du skal være litt tålmodig med deg selv. Det er kort tid siden du var svært deprimert og i løpet av noen få måneder har du kommet i gang med en konstruktiv terapi og opplevd vesentlig bedring. Hvis ikke behovet for stadige bekreftelser forsvinner av seg selv, så kan du lage en strategi sammen med behandler om dette etter hvert. Men foreløpig tenker jeg det er bra at du søker kontakt - og evt. også bekreftelse - fra andre mennesker når du trenger det.

 

Hm, dette var et svar jeg ikke hadde forventet Jeg ser jo at dette kan være slitsomt for andre, men klarer ikke la være. Det kommer jo litt tilbake til hvordan man kan være en interessant samtalepartner, og det er ikke ved å be om bekreftelser og unnskylde hele tiden slik jeg gjør.

 

Jeg er veldig glad for den bedringen jeg har opplevd, jeg kjenner meg veldig takknemlig for den. Jeg blir møtt på en så fantastisk måte at det er helt utrolig. Jeg vil så gjerne bidra så godt jeg kan for at ting skal bli bedre...

[umakenverdt]

 

Er jo fristet til å skrive bare SLUTT! Men det hadde du vel trolig gjort om det var enkelt. 

 

Gode råd hmmm Se din egen verdi, fortell deg selv at du ikke er i behov av noe som du trenger bare fordi det motsatte gjør deg engstelig. Lær deg å tåle det som kommer om du ikke ber om bekreftelser/unnskylder deg/forklarer deg. Høres enkelt ut, er sikkert ikke det for deg. Men øvelse gjør mester!

 

Jeg tror du hadde hatt nytte av å skrive ned hva du betrakter som positive egenskaper hos deg selv og hva du mestrer. Gjør dette hver dag! Gi deg selv noen klapp på skuldra av og til fordi du faktisk fortjener dem og med dette gi deg selv bekreftelser i stedet for at andre skal gjøre det. 

 

 

Hehe, jeg forsøker, men det kommer en slik trang at jeg synes det er vanskelig. Jeg føler jeg må be om unnskyldning, for jeg utsetter andre for meg, men jeg er redd det bare gjør meg mer irriterende og plagsom.

 

Synes det er litt vanskelig å gi meg selv bekreftelser, da jeg ikke synes jeg fortjener dem. Men kanskje det er veien å gå Takk for råd

[umakenverdt]

Hei!

 

Hva trenger du bekreftelse på hele tiden? (jeg spør om det fordi du beklager og unnskylder deg litt mye, så jeg lurer på om du virkelig krever bekreftelse eller det er noe du føler på bare)

 

Evt når startet din higen etter bekreftelse fra andre? ( jeg lurer på det fordi min startet først da jeg ble diagnostisert med asperger og fikk regelmessige samtaler med min pensjonerte psykiater, da trengte jeg ofte bekreftelser fra henne, så for meg var det noe helt nytt, det er altså rellativt nytt, og forklarbart ut i fra min historikk.

 

Jeg spør også for har man hele livet higet etter andres bekreftelse så er det nok mer sykdom inne i bildet, de fleste normale vil ha bekreftelse, men på et tidspunkt blir man mer uavhengig av denne, man greier seg godt med seg selv.

 

Vel jeg har greid meg ganske godt med meg selv hele livet, tenkte ikke så mye på andre og hva de kunne eller burde gi meg, eller jeg dem, men fra systemet ble forklart for meg, endret dette seg, det er tankevekkende.

 

Jeg har vel ikke noe godt råd om du er sykelig ute etter andres bekreftelse.

Rådet må være som c0f skriver, at du må se din egen verdi, jeg vil tilføye, få en tryggere identitet.

 

Jeg tviler på at jeg hadde greid dette selv, så jeg trengte hjelp,

jeg tror man er heldig om man får hjelp og bør ta i mot den og bruke den konstruktivt.

( med konstruktivt mener jeg bli bedre på å forstå seg på andre, forstå seg selv i en kontekst, bli kjent med den man er, og lande/ bli trygg inni seg=trygg identitet) Det kan ta tid, og jeg tror man ofte trenger hjelp til dette når utgangspunktet er skjørt,

 

Jeg synes virkelig jeg er heldig som får hjelp, jeg er så uendelig takknemlig for all hjelp jeg har fått. Jeg ønsker å utnytte den best mulig, men feiler en del på noe.

 

Jeg ber ikke om bekreftelser på hvem jeg er, eller generell bekreftelse. Det tror jeg ikke at jeg hadde klart å ta i mot uansett. Jeg trenger mer bekreftelser på konkrete ting i hverdagen. Var det greit at jeg gjorde det slik? Var det virkelig greit at jeg sendte det til deg? Var det ok at jeg spurte deg om det? Er du sikker på at du synes det er greit at jeg sitter her? Er du helt sikker på at du ønsker å gi den til meg? osv. Hvis jeg ikke spør om dette gnager det ekstra i hodet mitt, og jeg tenker ut en haug med ulike scenarier. Det gjør meg veldig bekymret, når jeg ikke ber om disse forsikringene/ bekreftelsene og det hjelper litt på når jeg får dem. Men jeg kan forstå at andre synes det er plagsomt i lengden.

[umakenverdt]

Drit i hva andre syns! Men det må jo være plagsomt for deg selv. Det blir kanskje litt som å måtte sjekke om komfyren er avslått 4 ganger før man forlater huset. Det føles nok ubehagelig å unngå dette der og da, men i lengden er det mest ubehagelig å fortsette!

 

Problemet er at du tenker ting som "hva kan jeg gjøre for å unngå å plage andre med dette". Hvis du slutter å lure på hva du kan gjøre for å unngå å plage andre, så slutter du automatisk med å søke bekreftelser.

 

Hvis du er plagsom vil du nok høre det om ikke så lenge!

 

(Dette innlegget er bare min personlige mening.)

 

Det synes jeg var en interessant sammenligning, det er litt slik at det blir som å sjekke om komfyren er slått av o.l.

 

Hvis du har noen gode råd til hvordan jeg skal klare å la være å tenke ting som hva kan jeg gjøre for å unngå å plage andre med dette, tar jeg i mot dem med stor takknemlighet. 

 

Takk for at du kom med råd, det synes jeg var meget hyggelig av deg

[umakenverdt]

Kanskje det har litt med "vane" å gjøre? Ikke godt å si. Men i tilfellet med å måtte sjekke komfyren (tvang) så er behandlingen å trene på å motstå dette.

 

Tror det er en ond sirkel du er inne i der.

 

Hm, du har vel sikkert rett Det er noe jeg føler jeg må gjøre, men jeg må vel kanskje ikke gjøre det likevel.