Hvordan avgjøres det om en pasient har hatt hypomani?

[AnonymBruker]

Jeg forstår det gjøres ved å gå gjennom forskjellige kriterier som pasienten svarer på.

Men det er veldig forskjellig hvordan pasienter utrykker seg. Samme pasient kan også utrykke seg forskjellig fra gang til gang. Når jeg selv ble utredet så kunne jeg lagt mye følelser i det når jeg fortalte om mine perioder, eller jeg kunne fortalt det enkelt og konkret. Det ville være samme sannhet om jeg fortalte det i den ene ytterkanten eller den andre. Men for psykiateren ville det gitt to veldig forskjellige inntrykk.

Hvordan klarer da psykiateren å stille rett diagnose når de er avhengig av pasientens opplysninger om noe som kan ha skjedd for lang tid tilbake?

Anonymous poster hash: 35dfc...1fb

[missmas]

Jeg tror man vil tenke tilbake på mani og hypomani som en helt spesiell periode i livet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For det første er det et avvik fra ens egen baseline.

 

Nedsatt søvnbehov finnes kun ved mani/hypomani. Økt pratsomhet, økt seksuell interesse, nedsatt impulskontroll. Seksuell adferd som er utypisk for en selv. Økonomisk adferd utypisk for en selv.

Setter i gang prosjekter som ikke fullføres/tar på seg verv som ikke følges opp.

Andre oppfatter at en "ikke er seg selv".

Periodene varer minst 4 dager - ikke opp og ned flere ganger om dagen som ved borderline/eupf.

[AnonymBruker]

For det første er det et avvik fra ens egen baseline.

 

Nedsatt søvnbehov finnes kun ved mani/hypomani. Økt pratsomhet, økt seksuell interesse, nedsatt impulskontroll. Seksuell adferd som er utypisk for en selv. Økonomisk adferd utypisk for en selv.

Setter i gang prosjekter som ikke fullføres/tar på seg verv som ikke følges opp.

Andre oppfatter at en "ikke er seg selv".

Periodene varer minst 4 dager - ikke opp og ned flere ganger om dagen som ved borderline/eupf.

Økt pratsomhet ja. Jeg fullførte prosjektene, men ville nok hatt vanskelig for å komme igang uten den tilstanden jeg var i. En litt svevende storhetsfølelse. Normalt litt dårlig selvfølelse. Jeg sa at dette ikke er meg. Periodene varte over tid. Men jeg hadde ikke alt du ramset opp. Lengre tilbakevendende depresjoner. Men ellers mye daglig opp og nedturer, men med lengre stabile perioder.

Jeg passer ikke helt inn i noe. Men det er litt av samme varianten jeg ser hos flere familiemedlemmer. To av oss har diagnosen BP. Men kanskje vi hadde passet bedre inn i en egen diagnose.

Anonymous poster hash: 35dfc...1fb

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok BP.

[AnonymBruker]

For det første er det et avvik fra ens egen baseline.

 

Nedsatt søvnbehov finnes kun ved mani/hypomani. Økt pratsomhet, økt seksuell interesse, nedsatt impulskontroll. Seksuell adferd som er utypisk for en selv. Økonomisk adferd utypisk for en selv.

Setter i gang prosjekter som ikke fullføres/tar på seg verv som ikke følges opp.

Andre oppfatter at en "ikke er seg selv".

Periodene varer minst 4 dager - ikke opp og ned flere ganger om dagen som ved borderline/eupf.

Min samboer ble satt på disse medisinene for ca 10 år siden, da hun en kort tid gikk i terapi pga depresjon: Wellbutrin 450 mg, Lamictal 400 mg og Seroquel 600 mg.  Hun fikk ingen diagnose, men er ikke dette BP-medisiner? Og er det ikke ganske høye doser? Jeg spurte om hun har hatt noen hypomanier, og hun sa at noen ganger føler hun seg mer energisk og produktiv enn vanlig, men at det ikke varer lengre enn en kort stund (fra et kort blaff til noen timer). Det er ikke noe ekstremt, slik hun beskriver de episodene, tenker jeg: har ikke alle det slik? Jeg føler jeg selv svinger mye mer enn henne i stemningsleie. Det kan skyldes medisinene, men hun mener hun aldri har vært spesielt ustabil, annet enn kanskje i tenårene,men hvem var vel ikke det. Jeg har i de 7-8 årene vi har bodd sammen, aldri lagt merke til noe spesielt, hun er svært rasjonell og veloverveid i alt hun gjør, hun har ingen energisk personlighet, heller ganske "tung", men er velfungerende og har stor arbeidskapasitet, mer stabil og pålitelig enn de fleste, hun er et vanedyr, men takler store omstillinger, motgang og medgang. Alltid hatt god økonomistyring, ingen utagerende adferd, god impulskontroll, også før medisinene. Hennes væremåte/personlighet kan få en til å tenke at hun kanskje er deprimert (evt arrogant/trøtt/uinteressert,noe hun ikke er), men hun sier selv at hun ikke er det, og at hun har gode og dårlige dager som alle andre. Hun har aldri vært suicidal. Siden hun gikk i terapi har hun ikke hatt noen oppfølging, så jeg fikk henne omsider til fastlegen for et år siden, og etterpå trappet hun ned til 300 mg Seroquel og Wellbutrin, forts. 400 mg Lamictal.  Jeg lurer nå på om det er riktig at hun fortsatt skal stå på så mye medisiner, og synes det er rart ifht ingen oppfølging. Er dette vanlig? Hun sliter mye med hodepine og innsovningsvansker, andre ganger våkner hun aldri skikkelig om morgenen, og går rundt i svime til hun legger seg igjen. Har tinnitus og er lyssky, iblant svimmel. Hun er ofte litt irritabel, initiativløs og negativ. Påfallende treig i responsen. Hun vil ikke være sånn, og prøver hardt å motarbeide det, men det virker som om det er litt utenfor hennes kontroll. Om noe ble alt dette bittelitt bedre, iallfall ikke verre, etter nedtrappingen. Hun sier hun opplevde en forbigående personlighetsendring da hun begynte på medisinene (ble sosial, pratsom, veldig glad, nesten hypomanisk), men at siden har hun ikke merket noen slik effekt.  Jeg lurer på om det var riktig å sette henne på medisiner i utgangspunktet, om hennes personlighet kan ha forvirret psykiateren, og/eller om noe av hennes væremåte nå skyldes enten bivirkninger av medisinene eller mangel på effekt. Depresjonen hun hadde var reell, men ikke "unormal" om man kan si det slik, og ikke ekstremt dyp. Hva tenker du NHD om veien videre nå? Fortsette som før? Er det på noen måte farlig å gå på disse dosene resten av livet? Er det uheldig om hun IKKE er bipolar? Er det trygt/tilrådelig å forsøke videre nedtrapping, evt kutte noe? Psykiateren hun gikk til den gangen er nå pensjonert. Samboeren min sier at hun tror det er vanskelig å få en ny vurdering mtp diagnose nå, i og med at hun går på medisiner,og det høres vel forsåvidt logisk ut. Fastlegen virker ikke å ha noen egne meninger, nedtrappingen var bare noe han var enig i kunne forsøkes, så målte de serumkonsentrasjon (?) et par ganger, og den var fin,og så stoppet det der. 

Anonymous poster hash: 19671...a26

[AnonymBruker]

Dette er nok BP.

Ok.  Må kanskje slå meg til ro med at det er det.  Men det er de daglige svingningene i perioder som har plaget meg mest i en del år nå, som forvirrer meg. 

Anonymous poster hash: 35dfc...1fb

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Denne tråden viser uryddigheten med flere anonyme brukere i samme tråd. 

Dette svaret er til AB...a26:

 

Om medisineringen i utgangspunktet var riktig, kan jeg ikke svare sikkert på, men det høres ikke umiddelbart galt ut. Hun burde imidlertid ha fått diagnosen BP siden hun behandles som dette.

 

Jeg synes ikke det er etter læreboken å la henne stå på samme dose over tid uten oppfølging.

 

Reduksjonen høres meget fornuftig ut, og det er ikke farlig å gå på disse medisinene livet ut. Serumkons er også målt og funnet å være der en ønsker det.

 

Jeg synes absolutt at hun bør vurderes av psykiater på nytt. Kanskje kan hun i første omgang gå litt ned på Seroquel f. eks til 200 mg.

[AnonymBruker]

Det ville vel vært bedre om det ble satt et tilfeldig nick bak anonym bruker som følgte brukeren i tråden, istedenfor et nummer som brukes idag. Tror det ville gjort tråder med flere AB mer oversiktlig.

Anonymous poster hash: 35dfc...1fb

[AnonymBruker]

Denne tråden viser uryddigheten med flere anonyme brukere i samme tråd. 

Dette svaret er til AB...a26:

 

Om medisineringen i utgangspunktet var riktig, kan jeg ikke svare sikkert på, men det høres ikke umiddelbart galt ut. Hun burde imidlertid ha fått diagnosen BP siden hun behandles som dette.

 

Jeg synes ikke det er etter læreboken å la henne stå på samme dose over tid uten oppfølging.

 

Reduksjonen høres meget fornuftig ut, og det er ikke farlig å gå på disse medisinene livet ut. Serumkons er også målt og funnet å være der en ønsker det.

 

Jeg synes absolutt at hun bør vurderes av psykiater på nytt. Kanskje kan hun i første omgang gå litt ned på Seroquel f. eks til 200 mg.

Takk for svar! Og beklager anonymiteten. 

 

Anonymous poster hash: 19671...a26